Last ned PDF - Norsk Flygelederforening

ler kvalifiserteFaksimile annonse i VG524 SØKTE: 29 kom gjennomopptaksprøvene da Avinor søkte etterflygelederelever. Nå søkes det igjenetter interesserte, som etter hvert kanbemanne norske tårn og kontrollsentraler.Som her i Alta.FOTO: TERJE DAHLSENG EIDEIkke lønn. Avinor har de siste årene brukt«atskillige hundretusener» på rekrutteringskampanjenesine. Blant annet hadde mannylig annonse i for eksempel VG.– Vurderes det å gå tilbake til lønnet utdanning?– Jeg tror nok at det på kort sikt haddegjort at noen flere hadde søkt, men det erikke noe vi vurderer. Det er viktigere å seSkandinavia under ett med tanke på fremtidigrekruttering og harmoniserte betingelseri tråd med utviklingen når det gjelderharmonisering av luftrom, sier Skaar.– Og i alle fall så lenge vi når måltallenevåre på antall elever, kommer vi ikke til åendre strategi. Hadde vi derimot fått nullelever, for å sette det på spissen, måtte viselvsagt endret strategi, fastslår flysikringsdirektøren.Problemet er finansiering. Kunnskapsdepartementetsier foreløpig nei til å stå for kostnadene.– Da må det enten studiefinansiereseller finansieres ved hjelp av sponsorer. UiAhar spurt oss om sponsing og den døra erikke lukket fra vår side. Men inntil vi få noeferdige flygeledere ut, vil det bare bety ekstrautgifterfor oss. Om vi la de pengene vibruker i år på EPN inn i UiA, forsinker det vårflygelederproduksjon med to år. Vi er ikke ien situasjon i dag som gjør at vi kan ha to åruten tilførsel, sier Knut Skaar.– I tilfelle vil det være snakk om en ekstrautgift i tillegg til det vi bruker på egen utdanning.Jeg tror dette kan være veldig bra,men jeg kan vanskelig se at Flysikringsdivisjonenalene kan ta de øke kostnadene.Det betyr i så tilfelle at utgiftene går oppfor divisjonens kunder eller at Avinor foretaren ekstraordinær bevilgning til formålet.– Vi er i fortsatt i dialog med UiA og skalha møter med dem i høst. Saken er ikkelukket, opplyser flysikringsdirektøren.Til neste år skal Universitetet i Linköpingopp en bachelorstudie i luftfart, der flygelederskoleringskal foregå i samarbeid medEPN.– I Sverige er det andre regler for statsstøtte.Om man starter et studium og har etvisst antall studenter, utløses bevilgningerfra staten automatisk. I Norge må manskaffe midlene først, sier Knut Skaar.Tekst: TERJE DAHLSENG EIDEBachelor. Etter årelang kamp starter manved universitetet i Tromsø nå opp en treårigutdanning i luftfartsfag, som skal ende opp itrafikkflygersertifikat. Universitetet i Agder(UiA) — som i fjor endret status fra høgskole— har også lenge jobbet for å etablere enutdanning innen luftfartsfag.Planen er et felles første år, for så å spesialisereelevene i ulike yrkesretninger innenluftfart, blant dem flygeleder. Etter tre år blirman da opp med bachelorgrad i luftfart.Flere interesserte i skoleanbudAvinor har lagt ut grunnutdanning av flygeledereleverut på anbud, dog i begrensetomfang, da hovedmengden fortsatt skal utdannespå EPN i Malmø, den fellesskandinaviskeskolen Avinor eier sammen med detsvenske Luftfartsverket og danske Naviair.Nå er Avinor i ferd med å avslutte vurderingog evaluering av de mottatte tilbudene. Iløpet av nær fremtid avgjøres det hvem somfår oppdraget.Flysikringsdirektør Knut Skaar bekrefterat det har kommet inn tilbud fra flere interesserteutdanningsinstitusjoner, men avkonkurransehensyn uten å kunne opplysehvor mange og fra hvilke land de kommerfra.flygelederen 2 0813