Hellig sted : Pilegrimsmål · Helligstedsopplevelse · Trosmøte
‘ Sted skaper folk, og folk skaper sted.’ Vi påvirker våre fysiske omgivelser, og vi preges i sin tur av dem. Bevisstheten om dette har de senere årene økt betydelig; enkelte steder er bærere av spesielle åndelige eller religiøse kvaliteter – det som kalles hellige steder.Forfatteren tar oss med til en rekke helligsteder, til et mangfold av ulike budskap slike steder kan være bærere av. Alle med spesiell betydning for forfatteren; i det nære – som Utstein kloster, «barndommens helligsted» – og i det fjerne: det keltiske irland, et kvinnelig genialitetens veksthus i disibodenberg, naturglede i Asissi, trosmøter i syria, «ørkenens lys» og selvsagt Jerusalem. Bokas innledende del gir en forståelse av hellige steder, både historisk og tverrfaglig. Vi leser om det mangfold av helligstedsoppfatninger som finnes samt hvilken betydning de har hatt for mennesker i ulike tradisjoner og tidsepoker. Konflikter rundt ulike gruppers tilgang til hellige steder belyses. Historien har også eksempler på god felles forvaltning på tvers av religionsgrenser. Boka er slik et relevant innspill i dagens religionsdialog. Hellig sted er en dokumentarisk medrivende bok – illustrert med forfatterens foto. Her skapes impulser til å se på jordens hellige steder på nytt, kanskje oppsøke dem som pilegrim selv. Harald Olsen, tidligere kultursjef i Arendal og direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo, har utgitt en rekke bøker rundt bokens tema, der keltisk historie og spiritualtet har stått banebrytende sentralt.
‘
Sted skaper folk, og folk skaper sted.’ Vi påvirker våre fysiske omgivelser, og vi preges i sin tur av dem. Bevisstheten om dette har de senere årene økt betydelig; enkelte steder er bærere av spesielle åndelige eller religiøse kvaliteter – det som kalles hellige steder.Forfatteren tar oss med til en rekke helligsteder, til et mangfold av ulike budskap slike steder kan være bærere av. Alle med spesiell betydning for forfatteren; i det nære – som Utstein kloster, «barndommens helligsted» – og i det fjerne: det keltiske irland, et kvinnelig genialitetens veksthus i disibodenberg, naturglede i Asissi, trosmøter i syria, «ørkenens lys» og selvsagt Jerusalem. Bokas innledende del gir en forståelse av hellige steder, både historisk og tverrfaglig. Vi leser om det mangfold av helligstedsoppfatninger som finnes samt hvilken betydning de har hatt for mennesker i ulike tradisjoner og tidsepoker. Konflikter rundt ulike gruppers tilgang til hellige steder belyses. Historien har også eksempler på god felles forvaltning på tvers av religionsgrenser. Boka er slik et relevant innspill i dagens religionsdialog. Hellig sted er en dokumentarisk medrivende bok – illustrert med forfatterens foto. Her skapes impulser til å se på jordens hellige steder på nytt, kanskje oppsøke dem som pilegrim selv. Harald Olsen, tidligere kultursjef i Arendal og direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo, har utgitt en rekke bøker rundt bokens tema, der keltisk historie og spiritualtet har stått banebrytende sentralt.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
mundi – mulig, og blir utgangspunkt for all annen orientering i tilværelsen.<br />
Når dette bruddet oppleves, gjennom åpenbaringen av det<br />
hellige, bli verden konstituert. Ved hierofanien – manifestasjonen av<br />
det hellige – blir det avdekket et fast punkt, et sentrum i det grenseløse,<br />
formløse og homogene rom. Og mennesket vil alltid søke dette<br />
punkt og dette sentrum.<br />
Denne opplevelsen av diskontinuitet, av brudd og grense mellom<br />
det hellige og det profane, er ført videre og markert i de fleste religiøse<br />
rom i menneskets historie. Trappeoppgang, terskel og døråpning til<br />
moderne kirker og templer er fremdeles en slik markering av grense<br />
og overgang. Og slike terskler har til alle tider hatt sine voktere i form<br />
av presteskap, og overgangene sine ritualer.<br />
<strong>Hellig</strong> <strong>sted</strong> – et overgangspunkt<br />
Disse forestillingene ligger også til grunn for Eliades oppfatning av<br />
hellige <strong>sted</strong>er. De er berøringspunkt mellom det profane og det hellige,<br />
åpningen eller døren til det hinsidige eller den guddommelige<br />
verden. Selv for det tilsynelatende areligiøse menneske finnes det <strong>sted</strong>er<br />
som er kvalitativt forskjellige fra andre. Slike <strong>sted</strong>er får en bestemt<br />
og helt spesiell betydning. De er hellige <strong>sted</strong>er i det private univers.<br />
«Det er som om også det areligiøse menneske på slike <strong>sted</strong>er blir vâr<br />
en realitet av et annet slag enn den virkelighet det lever i til daglig.» 33<br />
Det er på det hellige <strong>sted</strong>et at den dennesidige eller profane verden<br />
kan overskrides. Her er overgangspunktet fra den ene værensformen<br />
til en annen, berøringspunktet mellom jord og himmel. Derfor har<br />
det hellige <strong>sted</strong>et fra tidenes morgen også vært forbundet med en spesiell<br />
form for guddommelig kraft eller energi. Det hellige <strong>sted</strong>et er på<br />
en spesiell måte ladet med væren, mening og hellig nærvær. 34 Derfor<br />
har de hellige <strong>sted</strong>ene vært viktige orienteringspunkt i menneskenes<br />
virkelighetsforståelse og opplevelse av verden.<br />
Samtidig understreker Eliade også hierofanienes dobbelhet eller<br />
paradoks: når en ting eller et <strong>sted</strong> åpenbarer det hellige, blir det gjenstand<br />
for noe ‘helt annerledesartet’, men likevel uten å opphøre å være<br />
hellig <strong>sted</strong> – identitet og betydning | 19
Change language