Hellig sted : Pilegrimsmål · Helligstedsopplevelse · Trosmøte
‘ Sted skaper folk, og folk skaper sted.’ Vi påvirker våre fysiske omgivelser, og vi preges i sin tur av dem. Bevisstheten om dette har de senere årene økt betydelig; enkelte steder er bærere av spesielle åndelige eller religiøse kvaliteter – det som kalles hellige steder.Forfatteren tar oss med til en rekke helligsteder, til et mangfold av ulike budskap slike steder kan være bærere av. Alle med spesiell betydning for forfatteren; i det nære – som Utstein kloster, «barndommens helligsted» – og i det fjerne: det keltiske irland, et kvinnelig genialitetens veksthus i disibodenberg, naturglede i Asissi, trosmøter i syria, «ørkenens lys» og selvsagt Jerusalem. Bokas innledende del gir en forståelse av hellige steder, både historisk og tverrfaglig. Vi leser om det mangfold av helligstedsoppfatninger som finnes samt hvilken betydning de har hatt for mennesker i ulike tradisjoner og tidsepoker. Konflikter rundt ulike gruppers tilgang til hellige steder belyses. Historien har også eksempler på god felles forvaltning på tvers av religionsgrenser. Boka er slik et relevant innspill i dagens religionsdialog. Hellig sted er en dokumentarisk medrivende bok – illustrert med forfatterens foto. Her skapes impulser til å se på jordens hellige steder på nytt, kanskje oppsøke dem som pilegrim selv. Harald Olsen, tidligere kultursjef i Arendal og direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo, har utgitt en rekke bøker rundt bokens tema, der keltisk historie og spiritualtet har stått banebrytende sentralt.
‘
Sted skaper folk, og folk skaper sted.’ Vi påvirker våre fysiske omgivelser, og vi preges i sin tur av dem. Bevisstheten om dette har de senere årene økt betydelig; enkelte steder er bærere av spesielle åndelige eller religiøse kvaliteter – det som kalles hellige steder.Forfatteren tar oss med til en rekke helligsteder, til et mangfold av ulike budskap slike steder kan være bærere av. Alle med spesiell betydning for forfatteren; i det nære – som Utstein kloster, «barndommens helligsted» – og i det fjerne: det keltiske irland, et kvinnelig genialitetens veksthus i disibodenberg, naturglede i Asissi, trosmøter i syria, «ørkenens lys» og selvsagt Jerusalem. Bokas innledende del gir en forståelse av hellige steder, både historisk og tverrfaglig. Vi leser om det mangfold av helligstedsoppfatninger som finnes samt hvilken betydning de har hatt for mennesker i ulike tradisjoner og tidsepoker. Konflikter rundt ulike gruppers tilgang til hellige steder belyses. Historien har også eksempler på god felles forvaltning på tvers av religionsgrenser. Boka er slik et relevant innspill i dagens religionsdialog. Hellig sted er en dokumentarisk medrivende bok – illustrert med forfatterens foto. Her skapes impulser til å se på jordens hellige steder på nytt, kanskje oppsøke dem som pilegrim selv. Harald Olsen, tidligere kultursjef i Arendal og direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo, har utgitt en rekke bøker rundt bokens tema, der keltisk historie og spiritualtet har stått banebrytende sentralt.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
al Arus i Midtre Egypt. Allerede som ung tok han sin tro på alvor.<br />
Særlig var han grepet av Jesu ord til den rike unge mann om å selge<br />
sin rikdom og følge ham (Matt 19,21). Da foreldrene døde, gjorde han<br />
alvor av dette. Han plasserte sin yngre søster i et kristent fellesskap for<br />
kvinner før han solgte alt han hadde arvet og ga pengene til de fattige.<br />
Hans kall var et liv i fattigdom og å vie seg helt til bønn og askese.<br />
Han prøvde dette først i byen der han var vokst opp, men forstyrrelsene<br />
her ble for mange. Først søkte han ensomheten på en kirkegård,<br />
der han oppholdt seg i et gravkammer. Men etter en tid fikk han en<br />
visjon om å dra ut i ørkenen. Her fant han et <strong>sted</strong> hvor han levde i tyve<br />
år, og hvor han praktiserte streng askese og krevende åndelige øvelser.<br />
Så begynte ryktene å spre seg om denne eneboeren som hadde oppnådd<br />
en spesiell form for åndelig innsikt og erfaring. Derfor ble han<br />
oppsøkt av stadig flere mennesker som søkte hans veiledning.<br />
Etter tyve år brøt Antonius opp fra sin ensomhet og dro til Alexandria.<br />
Grunnen var at de kristne nå ble forfulgt av keiser Maximinus.<br />
Antonius oppsøkte de kristne i fengsler og gruver og trøstet<br />
og veiledet dem. Mange av disse ble martyrer, og Antonius var ikke<br />
fremmed for at dette også ville bli hans egen skjebne. Men det gikk<br />
ikke slik, og etter hvert ble det klart for ham at også ørkenlivet var en<br />
form for martyrium, en måte å ofre seg selv og sitt eget liv på. Derfor<br />
dro han tilbake til ørkenen. Og denne gangen dro han enda lenger<br />
ut i ensomheten.<br />
Til slutt fant han sitt utvalgte <strong>sted</strong>: en grotte ved en kilde og en<br />
gruppe palmetrær under Kolzom-fjellet i den østlige ørkenen, mellom<br />
Nilen og Rødehavet. Det sies at Antonius ble forelsket i dette <strong>sted</strong>et<br />
straks han så det, 311 og her ble han værende resten av livet. Antonius<br />
søkte ensomheten og stillheten. Men han greide ikke å forhindre at<br />
mennesker igjen fant ham og på nytt strømmet til for å søke hans<br />
åndelige råd og veiledning. Og han greide heller ikke å forhindre at<br />
noen slo seg ned og ble der for godt. De første var disiplene Makarios<br />
og Amatas. 312 Slik ble Antonius’ kloster til, og dette skal ha skjedd fra<br />
ca. 305 e.Kr. og framover.<br />
124 | Antonius-klosteret
Change language