Hellig sted : Pilegrimsmål · Helligstedsopplevelse · Trosmøte
‘ Sted skaper folk, og folk skaper sted.’ Vi påvirker våre fysiske omgivelser, og vi preges i sin tur av dem. Bevisstheten om dette har de senere årene økt betydelig; enkelte steder er bærere av spesielle åndelige eller religiøse kvaliteter – det som kalles hellige steder.Forfatteren tar oss med til en rekke helligsteder, til et mangfold av ulike budskap slike steder kan være bærere av. Alle med spesiell betydning for forfatteren; i det nære – som Utstein kloster, «barndommens helligsted» – og i det fjerne: det keltiske irland, et kvinnelig genialitetens veksthus i disibodenberg, naturglede i Asissi, trosmøter i syria, «ørkenens lys» og selvsagt Jerusalem. Bokas innledende del gir en forståelse av hellige steder, både historisk og tverrfaglig. Vi leser om det mangfold av helligstedsoppfatninger som finnes samt hvilken betydning de har hatt for mennesker i ulike tradisjoner og tidsepoker. Konflikter rundt ulike gruppers tilgang til hellige steder belyses. Historien har også eksempler på god felles forvaltning på tvers av religionsgrenser. Boka er slik et relevant innspill i dagens religionsdialog. Hellig sted er en dokumentarisk medrivende bok – illustrert med forfatterens foto. Her skapes impulser til å se på jordens hellige steder på nytt, kanskje oppsøke dem som pilegrim selv. Harald Olsen, tidligere kultursjef i Arendal og direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo, har utgitt en rekke bøker rundt bokens tema, der keltisk historie og spiritualtet har stått banebrytende sentralt.
‘
Sted skaper folk, og folk skaper sted.’ Vi påvirker våre fysiske omgivelser, og vi preges i sin tur av dem. Bevisstheten om dette har de senere årene økt betydelig; enkelte steder er bærere av spesielle åndelige eller religiøse kvaliteter – det som kalles hellige steder.Forfatteren tar oss med til en rekke helligsteder, til et mangfold av ulike budskap slike steder kan være bærere av. Alle med spesiell betydning for forfatteren; i det nære – som Utstein kloster, «barndommens helligsted» – og i det fjerne: det keltiske irland, et kvinnelig genialitetens veksthus i disibodenberg, naturglede i Asissi, trosmøter i syria, «ørkenens lys» og selvsagt Jerusalem. Bokas innledende del gir en forståelse av hellige steder, både historisk og tverrfaglig. Vi leser om det mangfold av helligstedsoppfatninger som finnes samt hvilken betydning de har hatt for mennesker i ulike tradisjoner og tidsepoker. Konflikter rundt ulike gruppers tilgang til hellige steder belyses. Historien har også eksempler på god felles forvaltning på tvers av religionsgrenser. Boka er slik et relevant innspill i dagens religionsdialog. Hellig sted er en dokumentarisk medrivende bok – illustrert med forfatterens foto. Her skapes impulser til å se på jordens hellige steder på nytt, kanskje oppsøke dem som pilegrim selv. Harald Olsen, tidligere kultursjef i Arendal og direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo, har utgitt en rekke bøker rundt bokens tema, der keltisk historie og spiritualtet har stått banebrytende sentralt.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
klostrene til å havne på begge sider i konflikten. 334 Både Antonius- og<br />
Paulus-klosteret ble først værende i det melkittisk 335 /bysantinske klosterfellesskapet,<br />
i det minste fram til 800-tallet. Disse klostrenes nære<br />
tilknytning til Alexandria og klostermiljøet på Sinai-halvøya synes å<br />
være en viktig grunn til dette. 336 Men i løpet av 1000-tallet synes også<br />
disse klostrene å ha funnet sin plass i den koptiske klosterfamilien.<br />
Den muslimske erobringen av Egypt i 641 synes i første omgang<br />
ikke å ha fått alvorlige konsekvenser for Antonius-klosteret. De nye<br />
arabiske herskerne var generelt sett tolerante overfor den kristne befolkningen<br />
og hadde tydelig mer sans for den lokale, koptiske kirken<br />
enn for den melkittiske – som de betraktet som et redskap for Konstantinopel<br />
og de bysantinske interesser i Egypt. Det hendte til og<br />
med at kalifen var på vennskapelig besøk i enkelte klostre. 337 Men på<br />
700-tallet ble klostrene pålagt beskatning, bl.a. med den begrunnelse<br />
at bønder som rømte fra skatteinnbetaling, hadde søkt tilflukt der. På<br />
700- og 800-tallet var det en rekke koptiske opprør mot de muslimske<br />
herskerne. De ble brutalt slått ned og utløste en masseomvendelse til<br />
islam, som resulterte i at de kristne kom i mindretall i befolkningen.<br />
På 1000-tallet opplevde kirken ny forfølgelse, med ødeleggelse av<br />
opptil 3000 kirker. Det resulterte i at mange kristne søkte tilflukt i<br />
ørkenen. Antonius-klosteret ble røvet av tyrkiske styrker, og mange<br />
munker ble drept. Men klosteret overlevde og opplevde faktisk en<br />
blomstringstid fra 1200- til 1400-tallet. Man kan tale om en koptisk<br />
renessanse, med en omfattende litterær og billedkunstnerisk virksomhet<br />
der Antonius-klosteret spilte en viktig rolle. Klosteret ble i årene<br />
1232–33 utsmykket med veggmalerier som hører til noe av det mest<br />
verdifulle fra egyptisk middelalder: «Det finnes ikke dets like blant<br />
klostre som bebos av egyptiske munker.» 338<br />
Fra 1300-tallet av ble ørkenklostrene i tiltagende grad mål for europeiske<br />
pilegrimsbesøk. 339 Dette gjaldt også Antonius-klosteret. I 1421<br />
skryter franske pilegrimer av klosterets vakre palmehage og frukttrær,<br />
og en borglignende bygning rundt klosterets vannkilde. Den kjente<br />
muslimske geografen Leo Africanus framhever på begynnelsen av<br />
130 | Antonius-klosteret
Change language