Hellig sted : Pilegrimsmål · Helligstedsopplevelse · Trosmøte
‘ Sted skaper folk, og folk skaper sted.’ Vi påvirker våre fysiske omgivelser, og vi preges i sin tur av dem. Bevisstheten om dette har de senere årene økt betydelig; enkelte steder er bærere av spesielle åndelige eller religiøse kvaliteter – det som kalles hellige steder.Forfatteren tar oss med til en rekke helligsteder, til et mangfold av ulike budskap slike steder kan være bærere av. Alle med spesiell betydning for forfatteren; i det nære – som Utstein kloster, «barndommens helligsted» – og i det fjerne: det keltiske irland, et kvinnelig genialitetens veksthus i disibodenberg, naturglede i Asissi, trosmøter i syria, «ørkenens lys» og selvsagt Jerusalem. Bokas innledende del gir en forståelse av hellige steder, både historisk og tverrfaglig. Vi leser om det mangfold av helligstedsoppfatninger som finnes samt hvilken betydning de har hatt for mennesker i ulike tradisjoner og tidsepoker. Konflikter rundt ulike gruppers tilgang til hellige steder belyses. Historien har også eksempler på god felles forvaltning på tvers av religionsgrenser. Boka er slik et relevant innspill i dagens religionsdialog. Hellig sted er en dokumentarisk medrivende bok – illustrert med forfatterens foto. Her skapes impulser til å se på jordens hellige steder på nytt, kanskje oppsøke dem som pilegrim selv. Harald Olsen, tidligere kultursjef i Arendal og direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo, har utgitt en rekke bøker rundt bokens tema, der keltisk historie og spiritualtet har stått banebrytende sentralt.
‘
Sted skaper folk, og folk skaper sted.’ Vi påvirker våre fysiske omgivelser, og vi preges i sin tur av dem. Bevisstheten om dette har de senere årene økt betydelig; enkelte steder er bærere av spesielle åndelige eller religiøse kvaliteter – det som kalles hellige steder.Forfatteren tar oss med til en rekke helligsteder, til et mangfold av ulike budskap slike steder kan være bærere av. Alle med spesiell betydning for forfatteren; i det nære – som Utstein kloster, «barndommens helligsted» – og i det fjerne: det keltiske irland, et kvinnelig genialitetens veksthus i disibodenberg, naturglede i Asissi, trosmøter i syria, «ørkenens lys» og selvsagt Jerusalem. Bokas innledende del gir en forståelse av hellige steder, både historisk og tverrfaglig. Vi leser om det mangfold av helligstedsoppfatninger som finnes samt hvilken betydning de har hatt for mennesker i ulike tradisjoner og tidsepoker. Konflikter rundt ulike gruppers tilgang til hellige steder belyses. Historien har også eksempler på god felles forvaltning på tvers av religionsgrenser. Boka er slik et relevant innspill i dagens religionsdialog. Hellig sted er en dokumentarisk medrivende bok – illustrert med forfatterens foto. Her skapes impulser til å se på jordens hellige steder på nytt, kanskje oppsøke dem som pilegrim selv. Harald Olsen, tidligere kultursjef i Arendal og direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo, har utgitt en rekke bøker rundt bokens tema, der keltisk historie og spiritualtet har stått banebrytende sentralt.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
tervekkelse. Ørkenklostre som tidligere var i forfall, og bebodd av<br />
en håndfull gamle munker eller nonner, er i dag fulle av unge, velutdannede<br />
mennesker. 342 Utstrakt byggevirksomhet omfatter både restaureringer,<br />
utvidelser og nybygg utenfor de gamle klostermurene.<br />
Ikke minst gjelder dette herberger og fasiliteter for pilegrimer. Denne<br />
utviklingen har i høy grad også berørt Antonius-klosteret. 343 Den<br />
uttrykker seg bl.a. i en ny form for pilegrimspraksis. Tradisjonelt er<br />
klostrene blitt oppsøkt ved årlige høytider (mulid) knyttet til ulike helgeners<br />
liv. Steder som man mente hadde vært besøkt av den hellige<br />
familie under deres opphold i Egypt, har vært særlig populære. Slike<br />
<strong>sted</strong>er kan oppsøkes i god tid før selve høytiden, og enkelte pilegrimer<br />
oppholdt seg opptil en måned på hellig<strong>sted</strong>et. Under slike årlige fester<br />
har det vært vanlig å døpe barn og avlegge religiøse løfter. Høytidene<br />
er tilpasset årsrytmen i bondesamfunnet. 344<br />
Denne pilegrimstradisjonen ble på 1970-tallet supplert med en<br />
praksis (rihla) som består i kortere besøk (vanligvis fredag–søndag)<br />
som kan gjennomføres hele året. Denne formen er blitt svært populær,<br />
særlig blant yngre folk fra arbeiderklassen i byene. Den kan<br />
gjennomføres mer spontant, f.eks. av kirkelige ungdomsgrupper eller<br />
privatpersoner som leier en buss og inviterer med venner. De største<br />
klostrene kan ha opptil 5000 besøkende av denne typen i uken. Pilegrimene<br />
legger vanligvis opp sitt eget program for et slikt besøk, men<br />
de fleste får med seg den faste morgenbønnen i løpet av oppholdet. En<br />
personlig samtale med en av munkene er også noe mange søker. En<br />
klatretur opp til Antonius-hulen i Clysma-fjellet over klosteret er vanlig<br />
for dem som er fysisk i stand til det. Her er det populært å fortelle<br />
historier fra Antonius’ liv.<br />
Denne utviklingen har i stor grad endret livet i klostrene, idet det<br />
må legges til rette for besøk gjennom hele året. Fra å være isolerte<br />
utposter er mange klostre blitt moderne sentra for massebesøk. Og<br />
munker og nonner er blitt turguider, lærere, sjelesørgere og åndelige<br />
veiledere. Det tales i denne forbindelse om en «koptisk renessanse»<br />
som kanskje er den viktigste i den koptiske kirkens historie. Den<br />
132 | Antonius-klosteret
Change language