6 folier pr. side - NTNU
6 folier pr. side - NTNU
6 folier pr. side - NTNU
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>NTNU</strong><br />
<strong>NTNU</strong><br />
<strong>NTNU</strong><br />
Slide 97<br />
Slide 99<br />
Slide 101<br />
Motoren<br />
■ Temperaturen i viklingsisolasjonen<br />
er viktig:<br />
➨ 10 C økning av<br />
temperatur halverer<br />
levetiden<br />
■ Norm IEC 34 1983 gir<br />
klasse inndeling:<br />
➨ A: + 60 grader<br />
➨ B: + 80 grader<br />
➨ F: + 105 grader<br />
➨ H: + 125 grader<br />
■ Temperaturstigning over<br />
40 grader omgivelsetemp.<br />
Kilder til tap i motoren<br />
Fordeling av tap:<br />
Trondheim 2000<br />
➨ Ta i statortenner, det meste<br />
av jerntapet, plasseres i<br />
node 3<br />
➨ Ohmske tap i statorvikling<br />
plasseres i node 4<br />
➨ Noen av tapene i<br />
statorviklingen plasseres i<br />
endeviklingen i stator, dvs.<br />
node 6<br />
➨ Ohmske tap i<br />
rotorviklingen eventuelle<br />
jerntap i rotor plasseres i<br />
node 8<br />
Tap i transistorer og dioder<br />
■ Tap i dioder og transistorer kan uttrykkes med samme type<br />
likninger, både for ledetap og svitsjetap<br />
■ Øyeblikksverdien av tapene:<br />
2<br />
PT<br />
, con ( t)<br />
= UT<br />
( t)<br />
⋅i<br />
T ( t)<br />
= UTo<br />
⋅i<br />
T ( t)<br />
+ R T ⋅i<br />
T ( t)<br />
■ Midlere ledetap:<br />
PT<br />
,<br />
■ Midlere svitjetap:<br />
2<br />
con,<br />
mid = UTo<br />
⋅ IT,<br />
mid + R T ⋅ IT,<br />
eff<br />
Trondheim 2000<br />
Tp<br />
Tp<br />
Tp<br />
1<br />
1<br />
1<br />
2<br />
PT<br />
, con,<br />
mid = ∫ UT<br />
( t)<br />
⋅ IT<br />
( t)<br />
dt = ∫UTo ⋅ IT<br />
( t)<br />
dt + ∫RT⋅IT(<br />
t)<br />
dt<br />
Tp<br />
0<br />
Tp<br />
0<br />
Tp<br />
0<br />
PT,<br />
sw ( t)<br />
= k1T<br />
⋅ U dc ( t)<br />
⋅ I 0 ( t)<br />
⋅ fsw<br />
⇓<br />
E sw(<br />
on)<br />
+ E sw(<br />
off )<br />
der k1T<br />
=<br />
U merke ⋅ I merke<br />
Tp<br />
Tp<br />
1<br />
1<br />
PT<br />
, sw,<br />
mid = ∫ k1T<br />
⋅ U dc ⋅ I 0 ( t)<br />
⋅ f sw dt = k1T<br />
⋅ U dc ⋅ f sw ⋅ ∫ I0<br />
( t)<br />
dt = k1T<br />
⋅ U dc ⋅ I 0,<br />
mid ⋅ f sw<br />
Tp<br />
0<br />
Tp<br />
0<br />
Trondheim 2000<br />
<strong>NTNU</strong><br />
<strong>NTNU</strong><br />
<strong>NTNU</strong><br />
Slide 98<br />
Slide 100<br />
Slide 102<br />
Motorer og driftsformer<br />
I tillegg til at normen IEC 34 definerer temperatur<br />
klasser så defineres også drifsformer S1 - S9:<br />
■ S1: Kontinuerlig drift<br />
➨ Dette betyr at motoren kan kjøres med aktuelle<br />
påstemplet effekt kontinuerlig ved gitte omgivelses<br />
temperaturer<br />
■ S3: Intermittent drift (S3-50%)<br />
➨ Dette betyr at motoren kan kjøre med påstemplet ytelse i<br />
KW 50% av perioden på 10 minutter<br />
■ S4: Intermittent drift med start (S4-10%)<br />
➨ Dersom startstrømmen antas å gi mye oppvarming bør<br />
denne driftsform spesifiseres ved bestilling av motor<br />
Termisk modell for asynkronmaskinen<br />
■ Termisk modell og måle<br />
resultat.<br />
■ Temperatur i statorvikling<br />
(4) og endevikling (6)<br />
Dimensjonering av transistor og diode<br />
■ Anta en step-down<br />
chopper som driver en<br />
likestrøms-maskin:<br />
➨ Finn det punkt som<br />
dimensjonerer dioden<br />
og det punkt som<br />
dimensjonerer<br />
transistor. F sw=10 kHz<br />
➨ Beregn temperatur i<br />
komponentene ved 60<br />
C under modulene<br />
➨ Anta max. Motorstrøm<br />
på 100 A<br />
➨ Anta batterispenning<br />
på 300 V<br />
v_dc<br />
igbt1<br />
Trondheim 2000<br />
Trondheim 2000<br />
Trondheim 2000
Change language