Utdanning_08_10

Recommendations

Info

Utdanning > nr 8/23. april 2010 tema.kvalitet i barnehagen > overraska over protestene det sentrale i barnehagen, ingen leik skal avbrytes fordi barna skal språkkartlegges. Aktiviteter knytta opp til kunst, kultur og turer skal være helt sentrale. Jeg oppfatter at vi er helt på linje med dem som nå aksjonerer mot dette. Oppdage språkvansker – Hvorfor går dere da inn for språkkartlegging? – Fordi vi ikke kan risikere at barn går gjennom barnehagen uten at problemene deres blir oppdaga og tiltak satt i verk. Ikke minst Hørselshemmedes Landsforbund understreka faren for Arild Stokkan-Grande meiner han har sendt en klar melding til regjeringa om at barnehagen skal bygge på leik og kulturelle aktiviteter, og er overraska over at han har forårsaka 2500 protestunderskrifter. Foto: Kirsten Ropeid Fakta. om kvalitet i barnehagen 16 «Vi ikke kan risikere at barn går gjennom barnehagen uten at problemene deres blir oppdaga og tiltak satt i verk.» det overfor oss. For meg personlig blei en samtale med de ansatte i barnehagen til dattera mi viktig. For det første fortalte de at de driver slik kartlegging, og det visste jeg som far ikke noe om. Det er et argument for at det er foreldrene som skal gi tillatelse til kartlegging. Samtidig sa de at kartlegging ikke tok tid bort fra anna arbeid. Barna blei aldri forstyrra i leiken fordi de skulle kartlegges. Barna blir observert mens de leiker. – Har du ikke hørt fra andre hold at språktesting er en av de største tidstjuvene i barnehagen? – Det er tydeligvis ulike opplevelser av det. Og kartlegging gjøres i svært stort omfang. Derfor skriver vi i meldinga at vi trenger en kvalitetsmessig gjennomgang av kartleggingsarbeidet. Dessuten må vi sikre at observasjonene blir utført av godt kvalifiserte medarbeidere. Det er bare ett av argumenta for at vi i meldinga sier at barnehagene trenger flere ansatte per barn, flere førskolelærere, men også flere med anna bakgrunn. At andelen småbarn i barnehagene øker, er et anna argument for det. Viktig er også barnehagens muligheter som et instrument for sosial utjamning. Skal barnehagen fungere slik, må hvert barn bli sett og fulgt opp. De ansatte må få mulighet til faglig refleksjon. Det krever mindre barnegrupper og flere ansatte. – «Departementet skal vurdere om målene tilknytta fagområdene kan bli tydeligere,» heter det i meldinga. Betyr det at mål for arbeidet i barnehagen skal bli lettere å evaluere? – Nei! Det betyr at vi må sikre et godt tilsyn av barnehagene, slik at det ikke blir for store forskjeller mellom barnehager rundt om i landet, og mellom private og kommunale barnehager. Ikke minst overføringa av barnehagetilskudda til kommunene gjør dette viktig. – Vi er vant til at høyresida i politikken ønsker kunnskapstester, mens venstresida holder igjen. Er det påfallende at dere nå byter roller? – Det er ikke snakk om testing, men kartlegging gjennom observasjon, og må sees parallelt > I tillegg til språkkartleging er å styrke barnehagen som læringsarena sentralt i Stortingsmelding 41. Regjeringa vil utarbeide nye bestemmelser for dokumentasjon og vurdering, og etterlyser metodeutvikling på dette feltet. Departementet vil kreve at skriftlig dokumentasjon om barnas interesser, leik, læring og utvikling overleveres fra barnehagen til skolen. Yrkestittelen førskolelærer endres til barnehagelærer. med at vi skal ha en sterkere innsats overfor barnehagebarna. – For dårlig dialog Arild Stokkan-Grande er ferdig med lapskausen og griper etter kaffen. Han stirrer ned i koppen som en spåmann som leiter etter tegn i kaffegruten. – Jeg er så heldig å være æresmusiker i barnehagen på hjemstedet mitt, sier han i det han igjen løfter blikket. Stokkan-Grande var organist i Levanger til han blei stortingsrepresentant i 2005. – Etter det har jeg ikke fått utført æresoppdraget så ofte, men lite er morsommere. Det har også vært med på å overbevise meg om betydningen av de estetiske fagområdene i barnehagen, og av at barnehagens læringsoppdrag skal bygge på leik og kulturell aktivitet. Derfor er jeg sterkt takknemlig for engasjementet for innholdet i barnehagen som oppropet gir uttrykk for, slår han fast. Paradokset med at oppropet er en protest mot meldinga han har vært saksordfører for står likevel der. – Grunnen må jo være at dialogen mellom politikere og fagfolk ikke har vært god nok. Jeg må finne en måte vi kan snakke mer konstruktivt sammen på, slår han fast som en foreløpig sluttakkord. Barnehageopprop «Regjeringen ønsker å kartlegge språkferdighetene til alle landets treåringer. Det skrives et helt nytt kapittel i norsk barnehagehistorie når man på denne måten vil gjøre barns prestasjoner til målestokk for barnehagens kvalitet.» heter det i oppropet som protesterer mot den vedtatte stortingsmeldinga om kvalitet i barnehagen. Initiativtakerne til oppropet er Trude evenshaug, dr.polit., Jan-erik Johansson, professor i barnehagepedagogikk, Høgskolen i oslo, Hilde Dehnæs Hogsnes, høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold, Jon kaurel, spesialkonsulent i Utdanningsforbundet, knut kvaran, høgskolelektor. DMMH, Lars Løvlie, professor emeritus i pedagogikk, Universitetet i oslo, Brit Nordbrønd, høgskolelektor i pedagogikk, Høgskolen i oslo, Ninni Sandvik, førstelektor, Høgskolen i Østfold, Harald Thuen, professor i pedagogikk, Universitetet i oslo, Bente Ulla, høgskolelektor i pedagogikk, Høgskolen i Østfold og Solveig Østrem, førsteamanuensis i etikk, Høgskolen i Vestfold.
– Markedsideologien har nådd småbarna – Språkkartlegging viser at de nyliberale, individorienterte idealene som preger stadig mer av arbeidet i skolen også er på vei inn i barnehagen, sier Lars Løvlie. > Han er nylig avgått, og fortsatt aktiv, professor i pedagogisk filosofi ved Universitetet i Oslo, og en av personene bak barnehageoppropet. Han har engasjert seg fordi han meiner Stortingsmelding 41 er enda et uttrykk for at sluttmålstenking og markedsideologi griper om seg i utdanningssystemet. – I formålsparagrafene for de ulike utdanningsslaga kan vi fortsatt finne ord om «mellommenneskelighet», «solidaritet» eller «nestekjærlighet». Men ellers er det «kunnskap», «ferdighet» og «kompetanse» som dominerer alle politiske dokument og andre typer styrende skriv. Hvordan kan mellommenneskelighet blir en ferdighet? Hvordan kan dannelsesaspektet ved utdanning formuleres som et læringsutbytte? spør han retorisk. – Er språk en ferdighet som kan kartlegges? – Ja. Men i barnehagens svært gode rammeplan står det at det som skal evalueres i barnehagen, er de voksnes arbeid, ikke barnas prestasjoner. Det gjelder også for språkkartlegging. Men det er ikke det det legges opp til nå. Dermed føyer kartlegginga seg inn i mønstret vi ser fra skolen, der tester gjør lærerne mer – Mye bra i meldinga – Stortingskomiteen gjorde viktige forbedringer i meldinga, sier Elin Bellika, kontaktperson for barnehage i Utdanningsforbundets sentralstyre. > Bellika gjør det klart at det er en grunn til at Utdanningsforbundet som organisasjon ikke stiller seg bak barnehageoppropet. – Behovet for flere førskolelærere i barnehagen er kommet klarere fram. Meldinga slår også fast at mindre barnegrupper bør vurderes, og at ingen ansatt skal være aleine med barna. Dette er vi svært fornøyde med, sier hun, – Meldinga sier at å tilby språkopplæring om foreldra ønsker det, skal være obligatorisk, ikke at kartlegging skal være det. Med flere førskolelærere i barnehagen vil førskolelærerne lettere, sammen med foreldra og gjennom tett kontakt med og observasjon av barna, ha nok informasjon til å vurdere hvilke barn som trenger ekstra hjelp og støtte, sier hun videre, og fortsetter: – Språkkartlegging i stor stil kan bli et paradoks. Hvis kartlegging viser at et barn ligger noe etter i språklig utvikling, er tiltaket en barne- ansvarlige overfor høyere myndighetspersoner enn overfor sitt eget arbeid. – Mange førskolelærere opplever at språkkartlegging gir deres arbeid større vitenskapelig legitimitet. – Så synd. Det viser ennå en gang at tester og kartlegging svekker lærernes krav om å kontinuerlig profesjonalisere sitt skjønn. Dermed svekkes også mulighetene for å bruke skjønnet til å vurdere når et barn eller en situasjon krever ekstra tiltak. – Ansatte med vitenskapelige stillinger i pedagogikk ved universitet og høgskole er sterkt representert i barnehageoppropet. Bak de mest brukte kartleggingsverktøya i barnehagen står spesialpedagoger på tilsvarende akademiske nivå. Er det en motsetning mellom pedagoger og spesialpedagoger i akademia? – Individualiseringa i utdanninga gjør spesialpedagogikken mer viktig. Jeg ser med skepsis på utviklingen av en diagnostisk kultur i barnehagen. – I rapporten «Gull av gråstein» sies det at frafallsproblematikken i videregående skole begynner i barnehagen. Er det ikke da riktig med tidlige tiltak? – Det viser jo tydelig hvordan tankegangen fra skolen, om å kvalifisere enkeltindivider til samfunnsmessig arbeid, nå flyttes videre ned i barnehagen. Men deler barna disse vyene? Kan vi gjøre små barn ansvarlig for ei framtid som ligger femten, tjue år unna? hage med et godt og allsidig språkmiljø. Men hvis førskolelæreren har mye av tida si bundet opp til kartlegging, kan det gå ut over nettopp muligheten til å skape dette språkmiljøet. – Er dette paradokset en grunn til at dere må være forberedt på kritikk når Utdanningsforbundet ikke støtter oppropet mot stortingsmeldinga? – Nei. I hele arbeidet med meldinga har vi holdt fram de faglige synspunkta for å løfte kvaliteten i barnehagene. – Hva tenker du om at mange førskolelærere opplever språkkartlegging som en styrking av profesjonen? – At det er en faglig debatt vi må ta. Når blir observasjon kartlegging, og når blir kartlegging test? – Er det problematisk at tillitsvalgte på ulike nivå i Utdanningsforbundet har skrevet under oppropet? – I deres situasjon ville jeg nøyd meg med å skrive under med navn, og utelatt verv. Men at andre har valgt annerledes er ikke vanskelig å akseptere, sier Elin Bellika. – Rammeplan for barnehager er glitrende. Derfor protesterer vi når viktige element i den svekkes, sier Lars Løvlie. Foto: Kirsten Ropeid – Barnehagefolk har brukt nettopp langsiktige utbytte av å gå i barnehagen til å legitimere barnehage. – Små barn har moralske følelser og læringsevne som på sitt vis langt overgår voksnes. Men samtidig opererer barn følelsesmessig og intellektuelt innafor helt andre perspektiver. Å snakke om barndommen som en egen verden er ikke romantikk, men realitet. Dette er glimrende ivaretatt i Rammeplan for barnehagen. Derfor protesterer vi når viktige elementer i den svekkes. En språkkartlegging vil føre til en forandring i hva barnehagen skal drive med, og rette den inn mot å bli mer produktiv, slik skolen er blitt. – Vi var noen som trodde den rød-grønne regjeringa ville bringe nye perspektiver inn i utdanningssystemet. Men det eneste som er skjedd, er at veksten i privatskoler er stoppa. Ellers er Høyres skolepolitikk videreført, avslutter Lars Løvlie. Ny høring Påbud om å tilby språkkartlegging kan bare skje etter enda en høringsrunde. > Sjøl om stortingsmeldinga er vedtatt, fører den ikke automatisk til endringer i barnehagen. – Å innføre krav om å tilby språkkartlegging vil kreve endring i regelverket. Det kan bare skje etter en høringsrunde, opplyser ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt i Kunnskapsdepartementet. Også andre endringer som er foreslått i meldinga og som krever endringer i lov eller forskrift, vil komme etter offentlig høring. – Hvordan vi praktisk skal endre tittelen fra førskolelærer til barnehagelærer, er ikke bestemt. Det kan være naturlig å vurdere det i sammenheng med oppfølginga av den pågående evalueringa av førskolelærerutdanninga, sier han. 17
Page 1 and 2: 8 23. april 2010 www.utdanningsnytt
Page 3 and 4: TEST ILPASS REN Repetert lesing 1-6
Page 5 and 6: Utdanning > nr 8/23. april 2010 akt
Page 7 and 8: oslo krever likelønnsløft 8. apri
Page 9 and 10: BarNehageBlokade Tove falck (til ve
Page 12 and 13: Strid om skjønn ell
Page 14 and 15: Utdanning > nr 8/23. april 2010 tem
Page 18 and 19: Utdanning > nr 8/23. april 2010 lit
Page 20 and 21: Utdanning > nr 8/23. april 2010 Et
Page 22 and 23: Utdanning > nr 8/23. april 2010 rep
Page 24 and 25: Utdanning > nr 8/23. april 2010 por
Page 26 and 27: Utdanning > nr 8/23. april 2010 por
Page 28 and 29: Utdanning > nr 8/23. april 2010 fot
Page 30 and 31: Utdanning > nr 8/23. april 2010 fot
Page 32 and 33: Utdanning > nr 8/23. april 2010 > D
Page 34 and 35: Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010
Page 36 and 37: Foto: Utdanningsforbundet Personalr
Page 38 and 39: Utdanning > nr 8/23. april 2010 inn
Page 48 and 49: Utdanning > nr 8/23. april 2010 deb
Page 54 and 55: Utdanning > nr 8/23. april 2010 kro
Page 56 and 57: skap. Mer spesifikt øker lekeslås
Page 58 and 59: annonser: øst-norge Utdanning > nr
Page 60 and 61: annonser: øst-norge Utdanning > nr
Page 62 and 63: Utdanning > nr 8/23. april 2010 ann
Page 64 and 65: Utdanning > nr 8/23. april 2010 LOV
Page 66 and 67:
Utdanning > nr 8/23. april 2010 fra
Page 68:
B-Postabonnement Returadresse: Utda
show all

Utdanning_08_10

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?