Utdanning_08_10

Utdanning > nr 8/23. april 2010 portrettet.
TeksT: Lena Opseth
FoTo: Erik M. Sundt
> – Det må forskes mer, og politikere og andre
må informeres bedre om hva som faktisk
foregår i skolen. Det sirkulerer altfor mange
myter om skole som bidrar til å forkludre den
offentlige debatten, slår Frøydis Hertzberg fast.
Seinest 6. april inviterte KiS, Kunnskap
i skolen, til debattmøte om hva som skjer
med de grunnleggende ferdighetene. Det er
dokumentert at lærere er usikre både på hva
grunnleggende ferdigheter er og hvordan de
skal undervise i dem, til tross for at det er sentral
kunnskapspolitikk. På møtet ble det også
stilt spørsmål om den nye grunnskolelærerutdanningen
er god nok på dette punktet.
– Det er stor interesse for møtene. Dokumentert
kunnskap trengs, og vi håper møtene
er et bidrag til å få slik kunnskap ut, sier Hertzberg.
Professoren i norskdidaktikk har døra på
gløtt når hun venter Utdanning på besøk. Hun
har kontor i det monumentale og ærverdige
fysikkbygget på Blindern, der også Institutt for
24
Hvem: Frøydis Hertzberg (65)
Yrke: Professor i norskdidaktikk ved Institutt
for lærerutdanning og skoleutvikling
(ILS), Universitetet i Oslo.
Bakgrunn: Lærerutdannet Sagene
lærerskole 1971, nordisk hovedfag
1976, doktorgrad i nordisk språkvitenskap
1991, professor ved ILS fra 1993.
Prodekan ved Det utdanningsvitenskapelige
fakultet 1999 – 2004. Æresdoktor
ved Uppsala universitet i 2004.
Aktuell: Leder for KiS, Kunnskap i
skolen, en tverrfakultær satsing ved
Skoleproffen
Frøydis Hertzbergs plan var å bli lærer. Da planen glapp, ble hun professor
i stedet – men alltid med ett bein i skolevirkeligheten. Nå leder hun det
nystartede programmet Kunnskap i skolen, der forskere fra fem fakulteter
samarbeider for å få slutt på synsingen om norsk skole.
lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) holder
til. Hertzberg har vært ansatt her siden 1987, da
det het Senter for lærerutdanning og skoletjeneste,
og vært med på oppbyggingen av både ILS
og det nye utdanningsvitenskapelige fakultetet.
Instituttet er landets største lærerutdanner på
universitetsnivå, med 70 vitenskapelig ansatte
fordelt på praktisk-pedagogisk utdanning og
masterstudier i fagdidaktikk og utdanningsledelse.
På forskningssiden er instituttet engasjert
i et stort spekter av skolerelaterte prosjekter.
Det er høyt under taket på Hertzbergs kontor,
der det mest iøynefallende er ei kjempediger
oppslagstavle.
– Det er den største oppslagstavla Universitetet
kan frambringe. Den må være så stor. Det
er ei tavle med et helt liv, forklarer Hertzberg
med et smil.
Damen fyller 66 i år, men har ikke tenkt å gå
av før hun fyller 70. Hun har endelig slått seg til
ro med at hun har havnet på rett hylle og gjør
en bra jobb der hun er. I veldig mange år har
hun følt at hun sviktet det hun skulle gjøre: være
lærer. Hun kommer fra en skikkelig lærerfami-
Universitetet i Oslo der Det utdanningsvitenskapelige
fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige
fakultet, Det
humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige
fakultet og Det juridiske
fakultet skal samarbeid om forskning
som er relevant for lærerutdanningen
for å sikre elevene og samfunnet en
god skole.
Aktivitetene i KiS konsentrerer seg om
tre områder; Realfag i utdanningen,
Språk i utdanningen og Styring, ledelse
og organisering i skolen.
lie. Både moren og faren var lærere, i søskenflokken
på seks ble fem lærere, datteren er lærer.
Å bli lærer lå i blodet. Hun er lærerutdannet fra
Sagene lærerskole i 1971.
– Men så fikk jeg ikke jobb da jeg var ferdig.
Akkurat det året ble alle ledige stillinger i Oslo
besatt av lærere som allerede var i systemet.
Ingen nye stillinger var å oppdrive. Derimot
fikk jeg en stipendiatstilling ved universitetet.
Siden er jeg blitt her, sier Hertzberg enkelt og
slår ut med armene.
Dragning mot skolen har hun imidlertid
hatt hele tiden. Gjennom forskningsprosjekter
og ut fra egeninteresse har hun holdt kontakt
med lærere på grasrota, har drevet klasseromsstudier,
blant annet i hvordan lærere tilrettelegger
arbeidet med å styrke elevenes muntlige
ferdigheter, hun har forsket i ungdommers
skrivekompetanse, lest avgangsbesvarelser til
grunnskoleeksamen gjennom fire år, ledet flere
forskningsprosjekter der hovedmålene har vært
faglig utvikling i skolen. Hun har kurset lærere i
prosesskriving, mappevurdering, med mer.
De siste fire årene har hun vært engasjert i et
forskningsprosjekt med faglærere på Nadderud