skap. Mer spesifikt øker lekeslåssingen barnas kompetanse i å regulere egne følelser samt å tolke andres følelser. De blir bedre i stand til å lese sosiale signaler og tyde ansiktsuttrykk. På det kognitive området er gutter som engasjerer seg i boltrelek, også bedre problemløsere og faglig flinkere på skolen (Eide-Midtsand, 2007). Denne kunnskapen om boltrelek og den effekten den har på gutter, er viktig å ta med seg inn i skolen. Skolen har i dag kanskje en utfordring i å legge til rette, samt akseptere denne boltreleken. Tidligere i artikkelen skrev jeg at en seks år gammel gutt kan konsentrere seg i 12 minutter. Kobles denne kunnskapen sammen med boltrelekens viktighet for utvikling av hjernen, får man to faktorer som landets pedagoger må være klar over når de legger opp undervisningen for denne aldersgruppen. Hvordan tilrettelegger vi så undervisningen for guttene? Med bakgrunn i den forskningen jeg har referert til i denne artikkelen, vil jeg videre se på hvordan vi tilrettelegger undervisningen for de seks år gamle guttene. For å få utbytte av undervisningen er evnen til å konsentrere seg essensiell. For å si noe om konsentrasjonen må vi tilbake til hjernen. Grunnlaget for konsentrasjonen finner vi i panne lappen (Knudsen, 2005). Det er viktig at pedagogene som skal undervise barna på første trinn, vet at det gjennomsnittlig er ett og et halvt år til to års forskjell i modningstid for pannelappen hos jenter og gutter. Det betyr at den konsentrasjonen vi kan vente oss hos ei seks år gammel jente, kan vi ikke vente oss hos en gutt før han er minst sju år gammel, ofte sju og et halvt. Derfor er det ikke uvanlig at gutter kompenserer sin manglende konsentrasjonsevne med annen aktivitet (Knudsen, 2005). Disse aktivitetene kan være fra å sitte og vippe på stolen, spisse blyanten, gå på do, vandre rundt i klasserommet. Leseren kommer sikkert også på flere måter. Hyppige pauser Med kunnskapen vi har om konsentrasjonsspennet til en gutt på seks år, vil jeg foreslå å jobbe i intervaller på 15 minutter med en liten fysisk pause i midten. Gutter elsker alt som har med konkurranse å gjøre. Læreren kan utfordre klassen på hvem som løper fortest rundt skolen for så å begynne å jobbe igjen. Det kan være å hoppe litt ved pulten. Her er det bare fantasien som begrenser. Når det gjelder bruk av lyttekroken, bør pedagogen være seg bevisst hensikten/målet med denne formen for undervisning. Trenger de å sitte i lyttekrok? Trenger alle barna å si noe hver morgen? Det er mange måter å gjøre dette på. Pedagogen kan bruke klasselista. Ha for eksempel tre lyttekroksekvenser gjennom dagen. Fordel elevenes synspunkter utover disse tre samlingene. Enkelte dager kan man si: De som har noe blått på seg, kan si noe, de som har rosa osv. Kjønnsoppdeling Guttenes begrensede konsentrasjonstid er blitt omtalt. Men hva med jentene? De klarer å konsentrere seg over lengre intervaller. Ut fra disse forskjellene i konsentrasjonen mener Ann-Elisabeth Knudsen at det er sterke argumenter i å ha kjønnsoppdeling i klassen. Hun mener ikke at guttene og jentene skal gå i hver sin gruppe gjennom hele dagen, men i fag som for eksempel lese- og skriveopplæringen (Knudsen, 2005). Med den kunnskap jeg nå sitter med om guttenes kapasitet for konsentrasjon og behov for fysisk aktivitet, ser jeg det positive i å bruke denne inndelingen aktivt. Det er viktig å merke seg at elevene ikke skal være separert i hele lese- og skriveopplæringen, men i intervaller. Det er jo masse de kan gjøre sammen, slik som sang, rim og regler. Jeg mener denne måten å organisere på kommer begge kjønns sårbarhet og lærepotensial til gode. Gutter – skolens tapere? Jeg spurte innledningsvis om barn er skoleklare som fem- og seksåringer. Ut fra det jeg har skrevet i denne artikkelen, kan det settes spørsmålstegn ved akkurat det. Men evner pedagogen å være en «bueskytter» som tar hensyn til guttenes konsentrasjon, behov for fysisk aktivitet og variert undervisning, skulle det være rom for at de begynner på skolen. Da skulle forholdene ligge til rette for at pilene skal fly langt og fort. Det å legge til rette for riktig undervisning og bruke tid på fysisk aktivitet hver dag, er kanskje ikke den største utfordringen i skolen. Dette kan det gjøres noe med med forholdsvis små midler. Man må bare ha kunnskapen. Det er verre å gjøre noe med alle krav til undervisning og kartlegging som kommer fra sentralt hold. Knudsen advarer mot at enkelte gutter ikke er særskilt «atferdsvanskelige» idet de begynner på skolen, men det er fare for at de raskt lærer seg å leve opp til de voksnes forventninger og bli atferdsvanskelige. (Knudsen, 2005). Jeg tror virkelig det er noe i dette. Gutter som ikke blir møtt med en forståelse for sitt konsentrasjonsspenn, at de trenger mye fysisk aktivitet og at hjernen fungerer analogt, vil kompensere dette med uønsket atferd. I verste fall kan en pedagog feiltolke denne kompenseringen og viderehenvise gutten til pedagogisk-psykologisk tjeneste for en ADHD-utredning. Hvis dette er tilfellet, er virkelig guttene skolens tapere. Litteraturliste: Bergstrøm, Matti (1990). Eleven – den siste slaven. Praxis forlag. Bredesen, O. (2007). Nye gutter og jenter. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Eide-Midtsand, N. (2007) Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 44, nummer 12, side 1459–1466 Johansen, D-O (1995), online: http://home.online.no/~dagoj/buen.htm, 24.03.09 Johansen, 2009. Innleveringsoppgave pedagogikk. Online: http:// home.online.no/~lhaughom/Pedopg2%20Piaget%20og%20Erikson. doc, 22.03.09 Knudsen, A-E. (2005). Snille jenter og dumme gutter. Oslo: Pedagogisk forum 57
Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no www.tonelileng.blogspot.com 55