Utdanning_08_10

Utdanning > nr 8/23. april 2010 LOV&RETT.
Innsyn i arbeidstakeres e-post
> Det kan være mange grunner
til at arbeidsgiver har et behov
for innsyn i arbeidstakerens bruk
av datasystemet, herunder bruk
av e-post og e-postkasse. Det kan
være personalkonflikter, straffbare
handlinger, brudd på taushetsplikt,
generell kontroll av om arbeidstaker
følger instrukser for bruk av
datasystemet – eksempelvis ikke
laster ned materiale som musikkfiler,
pornografi eller annet.
1. mars 2009 trådte et nytt
kapittel i forskrift om personopplysninger
i kraft: Kapittel 9. Innsyn
i e-postkasse mv. Det nye kapittelet
fastsatte vilkårene for arbeidsgivers
innsyn, prosedyrer for innsyn og
regler for sletting av opplysninger
ved opphør av arbeidsforholdet.
Reglene i kapittel 9 i forskriften
gjelder for nåværende og tidligere
arbeidstakere, samt andre som
utfører, eller har utført, arbeid for
arbeidsgiver.
1. Hovedregel
Utgangspunktet er at arbeidsgiver
ikke har rett til innsyn i de
ansattes e-post. Dersom arbeidsgiver
skal foreta et innsyn i arbeidstakerens
e-post, kreves det et særskilt
grunnlag.
2. Vilkår for innsyn
Innsynet skal være saklig
begrunnet. I et tilfelle der arbeidsgiver
kan undersøke, samt innhente
opplysningene uten innsyn
i e-postkasse, vil kravet til saklig
64
begrunnelse ikke være oppfylt.
I tillegg er det et krav om at innsynet
skal være nødvendig for et
konkret formål. Dette innebærer at
arbeidsgiver må foreta en konkret
vurdering i hvert tilfelle. Fordelene
og ulempene ved kontrolltiltaket
må veies opp mot hverandre. For
eksempel vil hensynet til privatlivets
fred veie tungt mot arbeidsgivers
generelle interesser.
Arbeidsgiver har bare rett til
å gjennomsøke, lese eller åpne
e-postkassen i disse tilfellene:
– når det er nødvendig for å ivareta
den daglige driften eller andre
berettigede interesser i virksomheten
– når det foreligger mistanke
om at arbeidstakerens bruk av
e-postkassen medfører grovt brudd
på plikter som følger av arbeidsforholdet,
eller kan gi grunnlag for
oppsigelse eller avskjed.
Det er ikke adgang for arbeidsgiver
å avtale med arbeidstakeren
en rett til innsyn i e-postkassen i
andre situasjoner enn tilfellene
nevnt ovenfor, dersom dette er til
ugunst for arbeidstakeren. Derimot
er ikke bestemmelsen til hinder for
at arbeidstakeren selv uoppfordret
gir arbeidsgiver rett til innsyn ved
for eksempel fravær som følge av
ferie eller sykdom.
3. Hvordan innsyn skal skje
Arbeidstaker skal som hovedregel
både varsles og få anledning til
Data til lyst og last
Elevers nettprating og bruk av sosiale medier i
skoletiden er et tema når Landslaget for medieundervisning
(LMU) drar i gang årets konferanse
i Bergen 5. mai.
TeksT: Marianne Bergvall
> Elevers tilgang til internett på skolen er både
en berikelse og en forbannelse. LMU-leder Elisabeth
Sølvberg Aase tror det kan bli friske diskusjoner
under konferansen.
– Dette er et svært aktuelt tema, og vi fokuserer
derfor særskilt på det i år, sier hun.
Konferansen, som arrangeres for sjette år
på rad, er todelt med foredragsholdere i første
Foto: Erik M. Sundt
Av: Vidar Raugland
> advokat
å uttale seg før arbeidsgiver gjennomfører
innsynet. Varselet skal
inneholde opplysninger om hvorfor
arbeidsgiver mener at vilkårene
for innsyn i e-postkassen er oppfylt.
Arbeidsgiver skal også opplyse om
hvilke rettigheter arbeidstaker har
som følge av at arbeidsgiver foretar
innsyn i e-postkassen.
Når innsynet foretas, skal
arbeidstaker, så langt det er mulig,
gis anledning til å være til stede.
Arbeidstakeren har også, ved den
konkrete kontrollen, rett til å la seg
bistå av tillitsvalgt eller en annen
representant.
Dersom innsyn skjer uten at
arbeidstakeren forutgående er blitt
varslet, skal arbeidstakeren varsles
i etterkant av innsynet. Denne
underretningen skal inneholde
de samme opplysningene som i et
varsel, men også opplysninger om
hvilke metoder som ble brukt ved
innsynet, samt hvilke e-poster eller
andre dokumenter som ble åpnet,
og resultatet av innsynet.
del og anledning til faglig diskusjon i den andre
delen, om blant annet læreplaner, eksamen og
undervisningsopplegg.
LMU har i år invitert medielærere til å sende
inn undervisningsopplegg som læreren ønsker
å dele med andre, og disse vil bli lagt ut på lagets
nettsted, lmu.no.
På konferansen deles også filmprisen Gullregnet
ut for årets beste elevfilm. I fjor var
temaet dokumentarfilm, i år omfatter konkurransen
også genren fiksjon.
– Vi vil gjerne fremheve lærerens betydning
for gode elevprestasjoner. Derfor er det den
ansvarlige læreren som vinner prisen for den
beste elevfilmen, opplyser Sølvberg Aase.
4. Bruken av opplysningene
Opplysningene som arbeidsgiver
får gjennom innsynet, kan
ikke brukes i andre sammenhenger
enn det de var tenkt til, og ikke
utover det som berettiget innsynet
i utgangspunktet.
5. Gjennomføringen av forskriften
i arbeidsforholdet
Datatilsynet har foreslått at
arbeidsgiver utformer et eget regelverk
innenfor rammene av personopplysningsforskriften.
På denne
måten kan arbeidsgiver klargjøre
reglene for bruk av arbeidsplassens
datautstyr, samt arbeidsgivers
adgang til å kontrollere bruken, og
arbeidstakerens rettigheter ved en
eventuell kontroll.
En jury som består av kjente filmfolk, tildeler
prisen Gullregnet, og det er ennå tid til å sende
inn bidrag.
Medielærerkonferansen holdes i forbindelse
med det årvisse, store bransjearrangementet
Nordiske Mediedager 6. og 7. mai.
– Vi har et godt samarbeid med NM, og
medielærerne kan delta på mediedagene til
redusert pris, sier Sølvberg Aase.
– Er konferansen kun for medielærere?
– På ingen måte! Vi har de siste årene sett en
gledelig økning også av andre som er interessert
i mediefag i skolen, sier Aase.