Utdanning_08_10

Recommendations

Info

Utdanning > nr 8/23. april 2010 > Du har ikke lov til å si at et barn er umulig, du har bare lov til å si at «det er umulig sammen med meg». Setningen er fritt sitert etter Jesper Juul. Den er et minnevers til skolen som med jevne mellomrom beklager seg over at hjemmet sender av sted respektløse, regelløse og av og til voldelige elever – beskrevet nærmest som den egentlige sanden i maskineriet som hindrer gode lærere i å drive en god skole. Opplest og vedtatt. Sist i Dagbladet 5. april. Men hvor er årsaken? Hvordan har elevene blitt sånn? For det har jo ikke vært slik bestandig, i skolens mer enn 370-årige historie. En gang, for hundre eller færre år siden, var det visstnok annerledes. Den gang «skole fikk lov til å være skole». Den gang straffen satt så det smalt, reglene var klare og utvetydige, og læreren var den selvsagte og fryktede, og om nødvendig, fryktelige autoritet. Siden den gang skal det altså ha skjedd en disiplinær utglidning. Kanskje startet den i 1936, for 74 år siden, da den nye folkeskoleloven forbød lærerne å slå barna? Loven om forbud mot fysisk avstraffelse av barn i skolen har imidlertid en spesiell historie. Den ble vedtatt uten noen form for protester. Lærerne gikk ikke i tog for å beholde retten til å slå. Ingen lærergrupperinger sto fram og sa at enden var nær. De var rett og slett meget komfortable med forbudet. Foreldrene samlet seg heller ikke til kamp for skolens rett til å slå ungene deres hvis læreren syntes det var på sin plass. Retten til å utøve vold fra kateteret gikk stille og rolig ut på dato. Var det der og da skolen tråkket på et bananskall? Førti år senere oppsto en like spesiell historie da sterke røster ville ha lovforbud mot å slå barn i hjemmet. Og det ble bråk i fjor da daværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt foreslo endringer i Barneloven slik at budskapet til foreldrene om ikke å slå ble utvetydig. La oss stoppe litt opp og reflektere. Den gang, da skolen fikk lov til å være skole, og alt gikk bra, 32 «langskudd» Skolens repetisjonsøvelse: Det er foreldrenes skyld «langskudd» var det ikke foreldrene som endte på pallen med gullmedalje på brystet. Hele gevinsten tilskrives i ettertid skolen, og skolen alene. Når skolen nå med jevne mellomrom har gått til media og rapportert at lærerne og rektor står med ryggen mot veggen foran den respektløse horde av umulige elever, da er det helt og holdent foreldrenes skyld. Det er der hjemme utglidningen skal ha funnet sted. Foreldrene har angivelig skjøvet oppdragelsesoppgaven over på skolen. Og skolen får altså ikke tid og ro til å være skole. Det er ganske selsomt at rektorer og lærere gang på gang kan uttale seg om hvordan det oppdras der hjemme. De fleste lærere har ikke en gang satt sin fot der. Har de ervervet seg en synskhet vi andre mangler? Vi mangler kunnskap om dagens barneoppdragelse, og kunnskapen er faktisk så fraværende at hvem som helst kan boltre seg i media med hjemmelagde fantasier. Den ene dagen får vi høre, og lærere sitter på betalte kurs og hører, at dagens foreldre tilhører curlinggenerasjonen. Foreldrene har som eneste oppgave å sope foran sine respektløse barn så de glir som mentalt daukjøtt inn i skolen. Den andre uken er det superforeldrenes tidsalder vi er inne i. De har barna som utviklingsprosjekt og stresser dem til psykosomatiske problemer i hopetall fordi de skal være med på alt til enhver tid. Det starter med musikkstimulering på magen til høygravide, og det fortsetter med svømmekurs for nyfødte. På bakgrunn av vandrehistorier og anekdoter ingen kjenner seg igjen i, har man lansert polstringsgenerasjonen. Typisk blant disse er barna som bader i Syden i overlevingsdrakt for ikke å bli solbrente, og hjemme igjen sitter de kledt som til landskamp i ishockey på ei huske som er en halv meter over bakken med myk sand under. I Sverige beskrives to grupperinger av foreldre; stalingenerasjonen, som har aggressiv grensesetting som retningsgiver for all oppdragelse. Den andre grupperingen ledes av taleføre leger som mener barna blir utsatt for panikkgenerasjonen, som ikke lar de minste sykle i trafikken eller reise alene med buss til byen. Med andre ord: Vi har et oppvekstkaos fordi ingen vet akkurat hva som kjennetegner dagens barneoppdragelse. Bortsett fra de rektorer og lærere som mener å vite at problemene i skolen er foreldrenes skyld. Dette temaet slipper vi ikke så lett. Følg med! «Vi mangler kunnskap om dagens barneoppdragelse, og kunnskapen er faktisk så fraværende at hvem som helst kan boltre seg i media med hjemmelagde fantasier.» Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet Senter for krisepsykologi i Bergen. Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress. > Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi i forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og nikker det pent inn. Vi har et oppvekstkaos fordi ingen vet akkurat hva som kjennetegner dagens barneoppdragelse, skriver forfatterne. Illustrasjonsfoto: Kjersti Mosbakk
Utdanning > nr 8/23. april 2010 kort om bøker. Thorium – framtidens energikilde? > I Norge har vi nylig opplevd en kald vinter med knapphet på energi til oppvarming. En av årsakene har vært redusert drift i svenske atomkraftverk. Vi har flust av et råstoff som kan bli energikilde for oss en gang, nemlig thorium, skriver fysikklektorene Arne Totland og Truls Sevje i ei bok om nettopp dette grunnstoffet. Mens avfall fra de atomreaktorer som er i drift i dag, er strålingsfarlig i 10.000 år, må avfall fra thoriumreaktorer bare lagres i 250 år. I boka forteller de om ulike reaktortyper, om energibruk på globalt nivå, om farer ved atomreaktorer. Tsjernobyl-ulykken skremmer ikke – en slik ulykke er usannsynlig i dag, hevder de. Boka inneholder mye grunnleggende atomfysikk, slik at > akTuell bok Thorium Av: Arne Totland og Truls Sevje 144 sider Tapir akademisk forlag den et fint supplement til det vi finner i skolens lærebøker om temaet. Forfatterne greier godt å begrunne bokas undertittel – «bærekraftig og miljøvennlig kjernekraft». Av William Gunnesdal Fordi Multi gir en engasjerende, trygg og faglig god vei til matematikken! Nå blir læreverket Multi �-� revidert. Den nye utgaven gir jevnere og bedre progresjon i arbeidet med tall og regning de første årene. Multi � foreligger i år. Vil du vite mer om Multi? Se gyldendal.no/multi eller kontakt oss på undervisning@gyldendal.no Pilegrimshistorie > I vår tid er det oppstått varianter av pilegrimsvandringer. I Norge vandres det langs de gamle ledene til Nidaros, der Hellig Olavs skrin en gang var målet. Slike religiøse vandringer startet tidlig til steder som de troende oppfattet som hellige. I gammel tid var det ofte Jerusalem. I våre dager er det en kult omkring vandringene til Santiago de Compostela i Nordvest-Spania, der legenden vil at apostelen Jakobs grav var. I artikkelsamlingen «På spor av Gud?» gis en meget interessant oversikt over den gamle pilegrimstradisjonen, og litt om den moderne. Hellige steder, hvilken betydning vandrerne la i ferden, hvilken utrustning de hadde, hvilke suvenirer og mynter som er knyttet til pilegrimsferdene og hvilke relikvier som gjaldt i denne kulten presenteres. Interessant > akTuell bok På sPor av Gud? Red.: Marina Prusac, Mona B. Solhaug og Marianne Vedeler 138 sider Novus er det å lese om hvordan Snorres beskrivelser av verden er hentet fra den måten verden ble beskrevet på i begynnelsen av forrige årtusen. Man bygde da på de såkalte mappae mundi, datidens geografiske oppslagsverk som var laget med utgangspunkt i kristne tekster. Av William Gunnesdal 33
Page 1 and 2: 8 23. april 2010 www.utdanningsnytt
Page 3 and 4: TEST ILPASS REN Repetert lesing 1-6
Page 5 and 6: Utdanning > nr 8/23. april 2010 akt
Page 7 and 8: oslo krever likelønnsløft 8. apri
Page 9 and 10: BarNehageBlokade Tove falck (til ve
Page 12 and 13: Strid om skjønn ell
Page 14 and 15: Utdanning > nr 8/23. april 2010 tem
Page 16 and 17: Utdanning > nr 8/23. april 2010 tem
Page 18 and 19: Utdanning > nr 8/23. april 2010 lit
Page 20 and 21: Utdanning > nr 8/23. april 2010 Et
Page 22 and 23: Utdanning > nr 8/23. april 2010 rep
Page 24 and 25: Utdanning > nr 8/23. april 2010 por
Page 26 and 27: Utdanning > nr 8/23. april 2010 por
Page 28 and 29: Utdanning > nr 8/23. april 2010 fot
Page 30 and 31: Utdanning > nr 8/23. april 2010 fot
Page 34 and 35: Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010
Page 36 and 37: Foto: Utdanningsforbundet Personalr
Page 38 and 39: Utdanning > nr 8/23. april 2010 inn
Page 48 and 49: Utdanning > nr 8/23. april 2010 deb
Page 54 and 55: Utdanning > nr 8/23. april 2010 kro
Page 56 and 57: skap. Mer spesifikt øker lekeslås
Page 58 and 59: annonser: øst-norge Utdanning > nr
Page 60 and 61: annonser: øst-norge Utdanning > nr
Page 62 and 63: Utdanning > nr 8/23. april 2010 ann
Page 64 and 65: Utdanning > nr 8/23. april 2010 LOV
Page 66 and 67: Utdanning > nr 8/23. april 2010 fra
Page 68: B-Postabonnement Returadresse: Utda

Utdanning_08_10

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?