Utdanning_08_10

Utdanning > nr 8/23. april 2010 innspill.
Lekser skal være å øve på noe du har
> Det finnes knapt noe som engasjerer foresatte og pedagoger mer enn
en real leksedebatt. Jeg synes det er bra at det er stort engasjement når
vi diskuterer skole, men jeg synes leksedebatten har fått altfor stor plass.
Hvis vi regner ut hvor mye tid lekser tar i forhold til ordinær undervisning,
er prosentandelen forsvinnende liten.
Derfor skulle jeg ønske at vi nå begynte å fokusere på hva som virkelig
nytter i den ordinære undervisningen.
Likevel ønsker jeg å si noe om lekser på grunnskolens 1.–4. trinn som
et forsøk på å få debatten litt mer ned på jorda. Det kan godt hende at noen
av svarene blir annerledes på mellomtrinnet, ungdomstrinnet, videregående
skole og høgskoler.
Det finnes forskning som sier at lekser virker, og det finnes forskning
som sier at lekser bare øker de sosiale forskjellene og ikke har noen virkning
i det hele tatt. Når vi får forskjellige svar på ett og samme spørsmål,
blir leksedebatten personlig, og vi lytter til den forskningen som støtter
det vi selv mener.
Jeg tror aldri vi kommer til å få noen entydige svar på om lekser virker
eller ikke. Vi kommer heller aldri til å bli enige om hvor lekser skal gjøres,
derfor er det nå på tide å dreie fokuset over på hva som er formålet med
skolen og i denne sammenhengen hva som blir formålet med lekser.
Formålet med skolen er læring, og da blir det naturlige følgespørsmålet;
fremmer lekser læring? Svaret på det kan vel være både ja og nei, og da
er vi vel like langt … eller?
Kunnskapsministeren har gjentatte ganger sagt at lekser skal være å
øve på det elevene har lært på skolen. For meg innebærer det også at elevene
skal klare å gjøre leksene sine helt selv.
Er det noen som er uenig i det?
Er det noen som mener at lekser skal være å lære seg noe helt nytt?
Er det noen som mener at det er de foresatte som skal sørge for at
elevene når kompetansemålene i Kunnskapsløftet?
Selvfølgelig ikke.
Så hvorfor gir vi lekser da?
Og hvorfor avkrever vi svar fra foresatte på at lekser er gjort?
40
Lærere sier at de gir lekser fordi det forventes, fordi det bidrar til å
«Elevene har behov for hjelp fordi
vi sender med dem arbeid de ikke
klarer å gjøre selv, rett og slett fordi
de ikke har lært det.»
Foto: Roger Johnsen
Av: Janne Aasebø Johnsen
> forfatter og lærer på Søre Ål skole i
Lillehammer
ansvarliggjøre elever, fordi lekser lærer elevene gode arbeidsrutiner og
rett og slett fordi elevene trenger å øve.
Driver ikke vi arbeidet med å ansvarliggjøre elever og lære dem gode
arbeidsrutiner hver eneste dag på skolen?
Og trenger elever å øve på noe de har lært? Ja, de trenger å øve, men
ikke kom og fortell meg at elever får lekser fordi de ikke får gjort noe på
skolen. Da er det innholdet i skoledagen som må endres, ikke at de skal
gjøre mer av det de ikke får til på ettermiddagstid også.
Vi blir ikke gode til å lese, skrive, regne, tegne, synge og snakke engelsk
uten å øve, men jeg vet at det er mulig å ha så motiverende undervisning
at elevene gjør massevis av disse aktivitetene helt frivillig.
Hvor mange egenproduserte bøker ligger ikke i skuffene i de tusen
hjem? Hvor mange perlebrett har ikke unger telt seg frem på? Hvor
mange fantastiske maskiner har ikke blitt designet på hvite tegneark, og
har du vært i nærheten av et barn som har fått en sang på hjernen?
Jeg synes alle skal ha muligheten til å gjøre seg ferdig med arbeidsoppgavene
sine på skolen/arbeidsplassen, og elever på grunnskolens minste
trinn har mange flere timer nå enn de hadde bare for få år siden.
Da sitter vi igjen med forventningene. Hvis vi skal drive skole etter foresattes
forventninger, tror jeg vi veldig fort kan få interessante situasjoner
i norske klasserom. Noen elever skal ha lekser fordi foreldrene forventer
det. Andre elever får ikke lekser fordi foreldrene ikke ønsker det.
Nå er det mange som sitter og tenker at det kan vi ikke gjøre. Nei, selvfølgelig
kan vi ikke det, men hvem sine forventninger skal vi høre på?
Eller er det andre begrunnelser for at vi gjør som vi gjør?
Gir vi lekser fordi vi hadde lekser, eller fordi vi alltid har gjort det?
Er det hensiktsmessig lenger?
I Norge diskuterer man om det skal være lekser eller ikke i skolen.
Likevel skal skoler gi frivillig leksehjelp til elever i 1.–4. klasse. Men hvis
leksene skal være øving på noe elevene har lært, har vi da behov for leksehjelp
i det hele tatt?
Hvem er det da vi gjennomfører leksehjelp for? De foresatte?
Vil elever som tidligere ikke gjorde leksene sine, nå begynne å gjøre
dem?