Utdanning_08_10

Utdanning > nr 8/23. april 2010 innspill.
Ekskludering – en forutsetning for mob
> Man kan undre seg over at skolemobbingen som avdekkes, har kunnet
pågå over lengre tid og at resultatet av at det avdekkes, ikke er gitt.
Avdekket mobbing er ikke ensbetydende med at mobbingen opphører og
at rettferdigheten seirer. Mediene kan fortelle om flere mobbesaker der
den som ble mobbet, måtte bytte skole. Å beskylde lærere for ikke å bry
seg blir en lite hensiktsmessig og urettferdig dom. Det vil være langt mer
konstruktivt å tolke det slik at lærere trenger bedre innsikt i mobbeproblematikk
for bedre å kunne avverge og håndtere mobbing.
Ekskludering er et nøkkelbegrep for å øke innsikten om mobbing.
Man kan tolke det slik at noen elever velger å stå utenfor fellesskapet,
men mest sannsynlig er det at elever som står alene, har blitt ekskludert.
En ekskludert elev er nokså forsvarsløs, og det kan bli meget vanskelig
å bli tatt inn i varmen igjen. Eleven kan oppleve å bli definert som den
vi andre ikke vil sammenlignes med – ikke en av oss. Da er det få eller
ingen medelever som føler seg ansvarlig for at eleven blir behandlet på en
akseptabel måte. Tvert imot kan det bli generell aksept for å behandle den
ekskluderte på en dårlig måte. Mange tenker at den ekskluderte sikkert
kan takke seg selv. Det kan rett og slett bli innført sanksjoner mot elever
som gjør forsøk på å støtte den som har blitt ekskludert.
De som ekskluderes og blir mobbeofre – hvem er de? Mye forskning
tyder på at mobbeofrene ikke har mange fellestrekk bortsett fra at de er
fysisk mindre eller på andre måter svakere enn den som mobber dem.
Annerledeshet, også lærevansker, kan føre til at elever strever med å få
innpass. Ekskludering fra grupper kan også dreie seg om interne maktkamper.
Grupper kan ha så svakt «lim» at det oppstår behov for en ytre
fiende for å holde gruppen sammen. Med andre ord oppstår det et behov
for å definere et «ikke oss», for å kunne definere «oss». Defineres en
annen gruppe som «ikke oss» kan det bli gruppekonfrontasjoner og hets.
Dersom det finnes noen som står alene, kan denne eleven bli «ikke oss».
Trakassering og mobbing kan da bli resultatet. Gruppemedlemmer i randsonen
kan også bli skjøvet ut og definert som «ikke oss».
Forskning i kjølvannet av skyteepisoder på skoler har avdekket at den
som har skutt, oftest er en «ensom ulv», altså en som har blitt ekskludert.
Vedvarende ekskludering er noe av det mest krenkende og ydmykende
et menneske kan utsettes for. Opplevelsen av langvarig ekskludering vil
generelt føre til enten fortvilelse eller raseri. Den som fortviler, trekker seg
unna, blir engstelig, usikker og vil i verste fall vurdere selvmord som en
løsning. Den som blir rasende, vil stadig prøve å få innpass ved å bruke
aggresjon, påta seg uheldige roller (som klovn eller syndebukk) og vil
kunne være villig til å innta medløperrollen og mobbe/plage andre for
å få aksept. Den som blir en medløper på nåde, må stadig bevise hvor
lojaliteten ligger. Faren for å bli «ikke en av oss» er overhengende. Defineres
en elev som «ikke en av oss» over lang tid, kan eleven føle et stadig
sterkere raseri og kunne pleie fantasier om hevn. Under etterforskningen
av skyteepisoder der hevn ble virkeliggjort, har det dukket opp en ny aktør.
Dette er personen som har oppmuntret den ekskluderte til å realisere sine
tanker om hevn. I flere tilfeller har denne aktøren blitt idømt straff av retts-
42
Foto: Torshov kompetansesenter
Av: Monica Karen Kristensen
> cand. paed., Torshov kompetansesenter
systemet. Ekskluderingsmekanismer kan gjøre det vanskelig å avdekke
mobbing og komplisert å fordele ansvar. Den følgende beskrivelse av en
episode i et klasserom kan eksemplifisere det komplekse ved mobbing.
En lærer kommer forsinket tilbake til klasserommet etter friminuttet.
I løpet av de få minuttene klassen venter, blir et vindu knust. Læreren
rekker så vidt å spørre før flere elever utpeker en gutt som den skyldige.
Gutten tilstår, nekter å forklare seg og blir sendt til rektor. Nå er det slik
at det slett ikke er den utpekte gutten som har knust vinduet. Det har en
annen elev gjort etter befaling av en tredje elev. Disse to elevene er en del
av en gruppe som i lengre tid har mobbet den utpekte gutten. Utfallet er
ikke gitt. Gutten kan holde fast ved sin tilståelse og ta konsekvensene for
å unngå represalier fra sine mobbere. Eller han kan fortelle rektor at det
ikke var han og risikere at rektor ikke tror han – slik at han må ta konsekvensene
både overfor de voksne og overfor sine mobbere for å ha sladret.
Det kan også hende at rektor tror ham og innkaller vindusknuseren. Dersom
denne er snartenkt nok, kan han definere det hele som uvennskap
mellom seg selv og den utpekte. Det er rimelig å anta at vindusknuseren
er en medløper på nåde ettersom han var villig til å knuse et vindu på
kommando. Han kan velge å tilstå både vindusknusing og mobbing for
å sikre seg en tryggere plass i gruppen. Å påstå at noen befalte han å
knuse vinduet vil sannsynligvis ikke bli trodd og uansett medføre ekskludering
fra gruppen for vindusknuseren. «Befaleren» vil sannsynligvis
gå fri. Enten mobbeofferet eller medløperen må bære konsekvensene av
vindusknusingen.
I denne beskrivelsen om det knuste vinduet er det en nysgjerrighetsvekkende
detalj. I klasserommet tilsto gutten noe han ikke hadde gjort,
og ingen protesterte. Her er et klasserom fullt av elever, det vil si 26–27
personer, og ikke én sier: «Det var ikke han!» Her ligger kimen til å forstå
mobbing. Det dreier seg om makt, redsel for represalier og redselen for
å bli ekskludert. Alle elevene vet at det er han som ga ordre om å knuse
vinduet og hans medløpere, som har størst makt. Det betyr ikke at han
har makt over alle elevene, for det vil være andre grupperinger som verner
om sine, men ingen gruppering har makt, mot eller sterkt nok insentiv
til å utfordre de ansvarlige for vindusknusingen. Å utfordre maktkonstellasjonen
i klasserommet for å beskytte en som ikke er «en av oss» er et
mye svakere insentiv enn å skulle forsvare «en av oss». Å stole på læreren
«Forskning i kjølvannet av skyte episoder på skoler har avdekket at den som
har skutt, oftest er en «ensom ulv». Altså en som har blitt ekskludert.»