Utdanning_08_10

Utdanning > nr 8/23. april 2010 debatt.
> pedagOgikk
Gjør skolen mer praktisk
> Etter å ha lest student Olav
Gjøystdals innlegg i Klassekampen
12. mars, må jeg si meg svært
enig. Mer og lengre teoretisk
utdanning har vært et mantra de
siste 70 år. Det er derfor godt å se
at flere ser hvilke konsekvenser
dette kan få for barn og unge.
Tidligere utdanningsminister
Gudmund Hernes fikk i 1997
igjennom L 97, en læreplan som
reduserte valgfagene og økte det
teoretiske presset på elevene. Tre
år tidligere kom Reform 94, der
over 100 grunnkurs i videregående
skole ble redusert til 13.
Begrunnelsen var at elevene
skulle slippe å velge utdanningsvei
for tidlig. Ulempen ble at
mange studievalg dermed ble mer
allmennteoretiske.
Som lærer ser jeg hver dag
at skolen ikke er like tilpasset
teoristerke og praksissterke, eller
> YrkestitteL
50
teorisvake, som sistnevnte ofte blir
benevnt. TV-serien Klasse 10 b på
NRK er et godt eksempel på hvordan
elevers praktiske anlegg ikke
i stor nok grad verdsettes i dagens
skole. Dagens skole, med nesten
bare teoretiske fag, er best tilpasset
barn med anlegg for teori. I en
slik skole blir elever med anlegg
for praktiske fag ikke like belønnet
som teoristerke. Dermed puttes
elevene lett i boksene teoristerk
eller teorisvak.
Løsningen på dagens mas om
økt utdanning, for på den måten
å sikre «gagnlege menneske» i
fremtiden, er heller å tilby flere
praktiske fag i skolen, gjeninnføre
valgfag og la ungdom få rett til
læringsplass etter grunnskolen.
Penger spart på utdanningsbudsjettene
blir mangedobbelt kostbart
når skoletaperne havner hos
Nav. Det er verken humant eller
samfunnsøkonomisk å la barn
og ungdom møte en skole der de
kommer til kort.
Til slutt vil jeg understreke at
elevene selvsagt skal lære seg å
lese, skrive og regne i den tiårige
grunnskolen. Kritikken handler
om devalueringen av praktiske
fag som vi har sett særlig de siste
tiårene. Fokuset må rettes mot de
elevene skolen mottar. Hva trenger
de? Hvordan kan de få den tilpassede
opplæringen de har krav
på? Hvordan kan de oppnå sine
drømmer for fremtiden? Blikket
må rettes bort fra en felles,
teoretisk læreplan for alle, og mot
de elevene som skolen mottar. På
denne måten vil alle elever møte
et utdanningssystem som tar vare
på evnene til den enkelte elev.
Lars Mæhlen
> Skjetten
Førskolelærer vs. barnehagelærer
> I mange år har vi levd i harmoni
og fordragelighet og vært
fornøyd med yrkestittelen vår, det
etter hvert gode og gamle «førskolelærer».
Nå er det derimot blitt sluppet
en liten «bombe» ned i det veletablerte.
«Noen» i Kunnskapsdepartementet
har foreslått å endre
førskolelærer til for eksempel
barnehagelærer! Argumentet skal
blant annet være at vi ikke lenger
har førskoler i Norge.
Som tillitsvalgt i en liten
klubb i Maurtua Barnehage på
Frekhaug utenfor Bergen, tok
jeg dette opp på et klubbmøte i
februar 2010. Det viste seg fort
at dette var noe alle hadde en
mening om, som jeg vil presentere
i det følgende:
– I mange år har man snakket
om å heve statusen i vårt yrke
spesielt og til dem som jobber
i barnehage generelt. Det er
ganske flott, synes vi, at man i
enkelte land diskuterer om assistentene
skal få tittelen «pedagogisk
medarbeider». Vi føler at
dette er en betydelig heving av
status for denne yrkesgruppen.
– Tilsvarende tror vi at om
man velger å kalle førskolelærere
barnehagelærere, er man brått
tilbake til forrige århundre –
altså et gufs fra fortiden – der vi
kan risikere at vi er redusert til
«tanter» igjen, og ikke pedagoger!
«Tante» gir oss dessverre ikke
assosiasjoner til en solid og veletablert
pedagogisk virksomhet!
Det fører meg til neste punkt,
man vil da si noe om barnehagen
som helhet, barnehagen blir
redusert til oppholdssted med
noe omsorg, og ikke som den
fantastiske pedagogiske arena den
tross alt er.
– Virkningen og gleden vi hadde
da vi kom inn under Kunnskapsdepartementets
vinger, blir redusert
og står igjen uten mening.
Ved å kalle oss «barnehagelærere»
vil statusen for vårt yrke
senkes, stikk i strid med intensjonene.
I tillegg kan vi diskutere
hvor nært vi er kommet våre
assistenter – flat struktur er ikke
ønskelig, selv blant førskolelærere.
Det er viktig med en forskjell, og
tittelen vår sier noe om dette.
I begynnelsen av mars behandlet
Stortinget barnehagemeldingen
(St.meld. nr. 41 (2008-2009)),
og Stortinget er klar i sin tale:
Barnehagens egenart og egenverdi
skal ivaretas! Barnehagen
har som sådan sin egen verdi, der
læring skal foregå gjennom lek og
tilbud om mer praktiske fag er
viktig for å sikre «gagnlege menneske»
i fremtiden, mener innsenderen.
Ill.foto: Fred Anstem
hverdagsaktiviteter, og at læring og
omsorg skal ses i sammenheng.
Kanskje man burde diskutere
hva barnehagen skal kalle seg i
framtiden, istedenfor å diskutere
tittel?
Kanskje barnehagen er en
førskole? Ikke fordi man skal være
skolsk eller ønske å bli lik skolen,
men fordi vi er en del av utdanningsforløpet
før skolen?
Klubben i Maurtua Barnehage
er enige om at vi har vår egen kultur,
vår egen verdi og vår egenart
som vi skal ta vare på. Vi skal ikke
være en skoleforberedende institusjon,
vi er vårt eget, og dette er like
bra og vel så det! Tittelen vår burde
i så tilfelle si noe om dette.
Nina Holtar
> pedagogisk leder og tillitsvalgt i
Maurtua barnehage, Frekhaug
Hva mener du? delta i debatten på www.utdanningsnytt.no