Utdanning_08_10

Utdanning > nr 8/23. april 2010 kronikk.
> Gutter – skolens tapere?
andre legges litt lettere tilgjengelig. De former bokstaven med pinner,
kongler og steiner. Hun legger også inn flere konkurranser. Hvem lager
den største bokstaven med kongler osv. På denne måten får hun stimulert
alle sansene og motorikken. Matematikk knyttes også inn i dette
opplegget. Hvor mange kongler, hvilken stein er størst, minst osv. Dette
opplegget favner spesielt guttene. De blir utfordret i konkurransene, og
motorikken får noe å bryne seg på.
Denne måten å tilrettelegge undervisningen på, er i tråd med Bergstrøms
meninger angående den frie leken. Han mener den må få større
plass langt opp i skolealderen. Det er i leken en stor del av hjernens
ulike deler utvikles. Først i 9–10-årsalderen mener Bergstrøm en mer
rendyrket kunnskapsorientert undervisning skal innføres (Pettersson,
2009).
Det er interessant å sette denne kunnskapen opp mot den enorme
kunnskapstilførselen i dagens skole. Bergstrøm mener bestemt at seksåringens
hjernebark ikke makter denne informasjonsstrømmen fordi
den ikke er moden nok. Dette kan få katastrofale følger. En for tidlig
informasjonsbelastning resulterer i en robothjerne, som kan programmeres
utenfra, men som mangler en egen, sterk vilje (Johansen, 1995).
Denne kunnskapen er utrolig viktig for pedagogene i skolen. Men vet
de om dette?
Forskjeller i hjernen hos jenter og gutter
Jeg har til nå sett på viktigheten av variert lek og utfoldelse for optimal
utvikling av hjernen, for både gutter og jenter. Videre vil jeg se på hva
noe av hjerneforskningen sier om forskjellen mellom guttehjernen og
jentehjernen.
Ann-Elisabeth Knudsen skriver at det kan slås fast at jenter modnes
tidligere enn gutter. Dette gjelder både biologisk og hjernemessig. Hun
sier det kan være opptil to års forskjell i hjernemodningsprosessen
mellom ei jente og en gutt på seks år, i guttenes disfavør. Knudsen sier
også at en gjennomsnittlig gutt på seks år kan konsentrere seg om en
oppgave i 12 minutter. En jente klarer 22–23 minutter (Knudsen, 2005).
For å få økt forståelse for hvorfor gutter og jenter er så forskjellige,
vil jeg videre se på hva hjerneforskningen sier om disse forskjellene.
Hittil er det avdekket over hundre strukturelle og funksjonelle forskjeller
mellom hjernen til gutter og jenter (Eide-Midtsand, 2007). En
av de mest interessante forskjellene finner vi i hjernebjelken. Hjernebjelken
består av et par hundre millioner forbindelsestråder mellom
de to hjernehalvdelene. Det er hjernebjelken som sikrer oss evnen til å
koble den høyre og venstre hjernehalvdelen. Forskning viser at jentenes
hjernebjelke er nesten dobbelt så tykk som guttenes. Dette medfører at
jenter/kvinner har bedre muligheter for samarbeid mellom hjernehalvdelene.
Det er viktig å legge merke til at hjernebjelkens tykkelse ikke
har med intelligensen å gjøre (Knudsen, 2005).
Hvordan en gutt og jente gjør seg nytte av disse halvdelene, er
forskjellig. For å forstå dette er det nødvendig å forklare litt hvordan de
fungerer. Den venstre halvdelen er digital, og den høyre er analog. At
«Det virker som boltrelek hjelper
barn å utvikle sosiale ferdigheter og
empati.»
56
den venstre er digital, vil si den er oppsplittet i enkeltdeler (språk består
også av enkeltdeler). Den tenker analytisk og i brå overganger. Når
man sier at høyre del fungerer analogt, vil det si i helheter, hele rom og
mønstergjenkjennelser (Knudsen 2005). En meningsfull forståelse av
omverdenen skjer kun når de to hjernehalvdelene samarbeider.
Hvilke hjernehalvdel bruker gutter/menn? Knudsen refererer i
boken sin til den danske professoren i utviklingspsykologi Helmuth
Nyborg. Ut fra ti forskjellige og uavhengige forskningsrapporter hevder
han at når en mann skal løse en oppgave, bruker han i stor grad en
hjernehalvdel av gangen. De går gjennom den analoge for å komme til
den digitale. Kvinner derimot, bruker begge hjernehalvdelene samtidig
under løsningen av nøyaktig den samme oppgaven (Nyborg i Knudsen
2005).
Hvilken innvirkning har denne kunnskapen på lese- og skriveopplæringen?
Hva vil det at guttenes hjerne ser ut til å være mer analog, ha
å si for lese- og skriveopplæringen? Et digitalt leseboksystem fokuserer
på enkeltdelene. For eksempel «e-n, sier en, b-i-l sier bil,» osv. Dette
er en langsom prosess, men jenter har ingen vansker med det å koble
enkeltdelene til helheten. Jenter synes det fortsatt er spennende å lære
å lese. Mens guttene kjeder seg. De ser ikke helheten, så hva er vitsen?
Knudsen skriver at i Danmark har analoge leseboksystemer vunnet terreng
de siste 10–15 årene (Knudsen 2005). Analoge systemer fokuserer
på helheter, ikke enkeltdeler. Hvis jeg tolker denne forskningen riktig,
vil dette være en bedre måte for guttene å lære på.
Mange gutter sliter med digitale språkvansker. Det vil si vansker med
ortografi, høre endelser, bøye ord og skjelne lyder som b, d, g og k. Det
er ikke uvanlig at selv godt begavede gutter som skriver innholdsmessige
gode tekster, får sidene fylt med rettinger. Jenter har på sin side
ingen nevneverdige problemer. Hjernebjelken deres letter arbeidet med
å koble fra den analoge til den digitale, de lærer seg selv å stave, så å si.
Knudsen sier: Det kreves faktisk et helt spesielt talent hos den som vil
hindre jenter i å lære å lese! (Knudsen 2005, s. 74)
Kan det være flere momenter som er av betydning for lese- og skriveopplæringen?
Ovennevnte forskning viser til grunnleggende forskjeller
mellom guttehjernen og jentehjernen. Disse forskjellene vil være av
avgjørende betydning når et undervisningsopplegg skal utarbeides.
Når Bergstrøm sier at barn fødes med en entusiasme for lek og
fantasi og presiserer viktigheten av å ta godt vare på dette, er det i tråd
med hva Nils Eide-Midtsand sier om lek. Eide-Midtsand skriver i sine to
artikler i Tidsskrift for Norsk Psykologforening om bruk av boltrelek i
en terapeutisk sammenheng. Jeg mener hans teorier fint kan overføres
til skolen. Av den grunn velger jeg å gå nærmere inn på dette.
Boltrelekens bevegelsesmønstre
Mange gutter har en vilter lek som kan defineres som boltrelek. Denne
måten å leke på anerkjennes imidlertid i liten grad i skolen, til tross for
at den har viktige utviklingsmessige funksjoner.
De viktigste bevegelsesmønstrene i boltreleken er: løping, forfølgelse
og flukt; bryting, hopping på begge ben, slag (med åpen hånd), og å la
seg falle over ende. Bevegelsene, som gjerne er litt stakkato og overdrevne,
ledsages av positive følelsesuttrykk (latter, jubel), og av karakteristiske
ansiktsuttrykk, gester og kroppsholdninger (Eide-Midtsand,
2007).
Det virker som boltrelek hjelper barn å utvikle sosiale ferdigheter og
empati. Dette fører i neste omgang til økt evne til å opprettholde venn-