Utdanning_08_10

Arbeidstidsordninger i barnehagen.
Til debatt!
> Vi har endelig en gyllen anledning til å få gjort noe med arbeidstidsavtalen
i barnehagene i Norge. Oslo kommune og PBL-A skal forhandle først.
Vi må alle ta debatten og prøve å stå sammen som profesjon. Det betyr
ikke noe om man jobber i privat barnehage eller offentlig barnehage. Vi er
underlagt samme lov og rammeplan, og arbeidstidsavtalen er likelydende.
I den forbindelse ønsker jeg å komme med mine tanker om dette.
Dagens ordning: Alle oppgaver skal løses innenfor rammen av 37,5
timers arbeidsuke. Fire av disse timene har pedagogene kontrollen på selv,
i kraft av at de ikke behøver å være til stede i barnegruppa. De fire timene
er det knyttet stor usikkerhet rundt, og frustrasjonen tar liksom aldri slutt.
Diskusjonen og usikkerheten om dette er ofte knyttet til hvem som skal
bestemme over disse timene. Hvor skal man være når man bruker disse
timene? Når kan man ta disse timene, og hvem bestemmer det? Hva skal
man gjøre i disse timene, og hva skal man ikke gjøre i disse timene?
I tillegg har vi problemer med hvordan vi skal prioritere den bundne
tiden. Foreldre tror at den tiden er forbeholdt arbeid i barnegruppa. Men
pedagogene er ofte på møter, både internt og eksternt. Lojaliteten vår bør
ligge hos barna, og vi bør ta pedagogiske hensyn når man utarbeider en
arbeidstidsavtale.
Det er innlysende at pedagogisk leder på en avdeling/base har behov
for tid til møter med både interne og eksterne instanser (avdelingsmøter,
ped.-ledermøter, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevern, spesialisthelsetjeneste
osv.), man skal veilede ufaglærte og barne- og ungdomsarbeidere,
gjennomføre foreldresamtaler, og man skal skrive en god del
rapporter. Pr. i dag deltar både førskolelærerstanden og barnehageeiere
i å skape en illusjon om at dagens bemanning er «tilstrekkelig», jf. barnehageloven
paragraf 18. Når øvrige ansatte og foreldre forventer at det
er én pedagog og kanskje to fagarbeidere til stede, så er realiteten ofte at
fagarbeidere (en eller to) er alene med hele barnegruppen. Man kan godt
stille spørsmål ved sikkerheten og i alle fall ved hva som er tilstrekkelig
for å drive en pedagogisk virksomhet.
Noen spørsmål i denne forbindelse:
• Kan det være hensiktsmessig å ha 37,5 timers arbeidsuke, hvor man
gjør det man kan i løpet av den tiden uten å ha avsatt fire timer til ubunden
tid? Altså som fagarbeiderne har.
• Bør man heller ha samme avtale som særavtalen sier nå, med en
«Lojaliteten vår bør ligge
hos barna, og vi bør ta pedagogiske
hensyn når man utarbeider
en arbeidstidsavtale.»
Privat foto
Av: Kari Vetrhus Haugen
> førskolelærer
økning av antall timer ubundet? For eksempel fem, seks eller syv timer
ubunden tid?
• Bør man etablere «pedagogisk kjernetid» i barnehagen? Uansett
hvor mange timer barnehagen er åpen, er den pedagogiske kjernetiden
fra kl. 09.00–13.00/14.00. Det som skjer før og etter, kan da kalles for
barnehage-fritidsordning?
• Skal man ta stilling til om det skal være ulik avtale, alt etter hvilken
stilling man har? Førskolelærer – pedagogisk leder?
• Uansett ordning kommer lønnskostnadene i barnehagesektoren til å
måtte økes betraktelig, fordi man er underbemannet i utgangspunktet, da
denne eventuelle endringen kommer nesten 10 år for seint! Ingenting er
skjedd med arbeidstiden vår i løpet av de 15 årene (minst), hvor arbeidsmengden
og ansvarsbyrden har økt betraktelig, jf. Nytt mandat med ny
barnehagelov og Rammeplaner.
I denne forbindelse er det mange ting som henger sammen, og det
er derfor ikke så lett å tenke isolert på arbeidstidsavtale. Det er blant
annet pedagogtettheten i forhold til antallet på barnegruppene, bemanningsnormen
for øvrig, åpningstiden i barnehagene, mangel på kompetanseutviklingsmidler
og ledelsesressurser. Barnehagekompetansen
på kommunenivå er også ofte en utfordring. Barnehagemyndigheten er
kommunene, uansett om det er private barnehager eller offentlig eide
barnehager. Men i denne debatten skal vi prøve å fokusere på arbeidstiden
til pedagogene i barnehagene.
Mitt forslag:
25 timer pr. uke: pedagogisk arbeid direkte i barnegruppa
6,5 timer pr. uke: Faglig ajourhold, forberedelse og etterarbeid – egendefinert
tid (som nå).
6 timer pr. uke: Samarbeid internt og eksternt, veiledning, foreldresamarbeid,
samarbeid med mange ulike skoler, barns medbestemmelse,
rapportskriving og så videre = 37,5 timers arbeidsuke.
Ved en slik modell får man synliggjort hva man bruker tiden på, man
får bedre oversikt over hvor og når man trenger å utvide personalbemanningen,
og alle samarbeidspartnere (foreldre og eventuelt PPT osv.) blir
tatt på alvor, hvor man faktisk har satt av tid til dette pålagte og helt nødvendige
samarbeidet!
47