01.09.2013 Aufrufe

D r - I g Thor .................................. 118 - Norsk entomologisk forening

D r - I g Thor .................................. 118 - Norsk entomologisk forening

D r - I g Thor .................................. 118 - Norsk entomologisk forening

MEHR ANZEIGEN
WENIGER ANZEIGEN

Erfolgreiche ePaper selbst erstellen

Machen Sie aus Ihren PDF Publikationen ein blätterbares Flipbook mit unserer einzigartigen Google optimierten e-Paper Software.

karton, og i passende storrelse og form, dernaest tar jeg rned<br />

pensel nr. 3, som jeg fukter ined tungen, eller rned pincetten<br />

dyret og laegger det forsiktig i ret stilling pi sin plass, trykker<br />

det ned i klaebstoffet og ordner si ben og folehorn, de sidste<br />

ved ganske sma dyr forover og utover, ved storre dyr, som<br />

naesten daekker kartonen, bakover langs kroppen. Jeg anvender<br />

helst ikke st~rre karton end nodvendig, da de ellers tar for stor<br />

plass; den mindste karton ti1 alle dyr ti1 og rned f. eks. Bembidion<br />

ue2ox (B. argentiolum neppe), Quedius tenellus (Qu. xanthopus<br />

og laevigatus neppe), Phytodecta pallida o. s. v. ; egentlig<br />

burde der ti1 korte og brede dyr anvendes relativt litt bredere karton,<br />

men de far naevnte storrelser er for tiden de eneste i handelen.<br />

Ti1 kartonen anvender jeg ikke for tynde nile (.Ideal. stiilnil<br />

nr. 2 og 3, Wiener-nil nr. 3-5) ; hvor mange karton szttes pi<br />

hver nil, bruker jeq dem tyndere, forat man senere, om man<br />

stikker dem om enkeltvis ti1 en samling, ikke skal vaere nodt<br />

ti1 at bruke for tykke nile. Det lonner sig, 8 A 10 timer efter<br />

praepareringen, at inspicere dyrene; om da folehornene har boiet<br />

sig ut av den riktige stilling, kan de rned den rned tungen fuktede<br />

pensel 3 forsiktig baies tilbake og kanske faestes. Efter<br />

endt praeparering forsynes dyret straks rned lokaletiket, hvis man<br />

har disse faerdig, hvilket er det bekvemmeste. Ellers blir man<br />

nodt ti1 at saette det bort uettiketert sammen rned andre av<br />

samme fangst, men siledes, at man ikke senere kan forveksle<br />

lokalitetene; jeg bruker da at forsyne det f~rste dyr rned en<br />

skrevet etiket, og alle dyr fra samme fangst folger efter, indtil<br />

naeste etiket angir ny tid eller sted. Lokaletiketten bor helst<br />

ikke vaere storre end kartonen (4x10 i 11 mm.) for plassens<br />

skyld og kan pa to linjer indeholde sted og finder og kanske<br />

ogsi dato, ialfald mined og ir; datoen kan ogs5 om fornodent<br />

skrives p5 baksiden av etiketten. At ha flere etager rned etiketter<br />

er mindre praktisk og desuten litet tiltalende. Jeg bruker aldrig<br />

rammer p& etiketten, som gjerne rned en sidan blir for<br />

stor, og en for stor etiket er efter min mening mindre pen: dyret<br />

er jo det vaesentlige, og etiketten en biting. Almindeligvis<br />

stjkkes etiketten pi s5ledes, at man mi lzse den fra hoire side;<br />

forsynes dyret si, hvad der ofte sker, rned en liten navneetiket,<br />

mi jo denne selvfolgelig stikkes op pi samme mite; men da<br />

kan ikke denne bare ved en simpel dreining brukes som navneetiket<br />

for en he1 raekke av samme dyr, uten at den kommer ti1<br />

at sti bak, altsi tilhoire for dyret, og da strlr etiketten inde i<br />

raekken og sees ikke si godt, som nir den stir tilvenstre -<br />

derfor bor etikettene stikkes pB, s5 de laeses Pra venstre side.<br />

Det b0r tillike passes, at ikke etiketten saettes for h0it op pi<br />

n8len, litt over halvparten av den fri haide under kartonen

Hurra! Ihre Datei wurde hochgeladen und ist bereit für die Veröffentlichung.

Erfolgreich gespeichert!

Leider ist etwas schief gelaufen!