D r - I g Thor .................................. 118 - Norsk entomologisk forening
D r - I g Thor .................................. 118 - Norsk entomologisk forening
D r - I g Thor .................................. 118 - Norsk entomologisk forening
Erfolgreiche ePaper selbst erstellen
Machen Sie aus Ihren PDF Publikationen ein blätterbares Flipbook mit unserer einzigartigen Google optimierten e-Paper Software.
NORSK ENTOMOLOGISK PORENING<br />
INDHOLD Side<br />
I. Om prseparasjon etc. srrllg av Cblaopbrwa Av T.<br />
Mun&r (forkat) ................................ 11%<br />
2 VorlauBge Revhion dm CtPlkg Hygrobah C. L.<br />
Koeh 1887, mil phylogenetdsehen Bemerkungen. Von<br />
Dr-Ig <strong>Thor</strong> .................................. <strong>118</strong><br />
8. Coleoptera i barhauauger nordenfjelds. Av B. Lysholm 148<br />
4. Nogen sjeldnere fund og findesteder av Macrobpldopha.<br />
Av J. Werner.. ........................... 160<br />
5. Nya fund og flndeetader<br />
a. Lepddopiera .................................. 158<br />
b. Hemlptera ................................... 153<br />
6. Mindre MBddelelser ............................. 166<br />
Om forekomsten av Soofin unifmiata veil Rbr.<br />
(H. Warloe). Tomognathus anblaevis (T. Mumbr).<br />
Den IV internat Entornolog-kongrwen 1928 (Yngvs<br />
Sje-d). 2001. Museum, Oslo (J. R. Natvlg).<br />
7. Tillq og bemerknlnger Ul Norges KoleopterPauna<br />
(T. b[unster) .................................... 158<br />
BIND 11 4 HEmE 3<br />
utgrt med statsbidrag og ozarag fra Nansenfondet<br />
.- - -- -<br />
08LO 1927 :: A.W. BR0G)GERS BOICTRYXKERI */s
NORSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRm<br />
vil se sin hovedopgave i at fremme det <strong>entomologisk</strong>e studium i vort<br />
land, saavel videnskapelig som praktisk, og danne et bindeled mellem<br />
de herfor interesserte.<br />
Den av <strong>forening</strong>en valgte re d a kt i on s k om it e er bergmestar<br />
T. Munster, dr. Haaltshus og kanservator Natvig, samtlige i Oslo.<br />
Originalarbeider og notiser av <strong>entomologisk</strong> indhold mottages<br />
med taknemmelighet. Enhver forfatter er sel-r ansvarlig for sine<br />
meddelelser. - Alle bidrag indsendes ti1 1 gmester Munster,<br />
Hansteeasgt. 2'2, Oslo. .<br />
NORSK ENTOMOLOGISK FORENING<br />
optar alle interesserte som medlemmer. Kontingenten er for tiden<br />
kr. 8.00 pr. aar.<br />
Fore n i n g e n s B t y re er : Bergmester Munster, Oslo, dr. L ys-<br />
holm Trondhjem og statsentornolog Sch~yen, Oslo.<br />
Alle medlemmer erholder Tidsskriftet gratis tilsendt. For ikke-<br />
medlemmer og i bokhandel er prisen kr. 6.00 pr. hefte $I 48 sider.<br />
Skemaer<br />
ti1<br />
L..' ; s ; -4<br />
Jeg h~ - mod 'bevilin?ng "n . Naisen,-..dett<br />
I& I<br />
- trykke skemaer *til 'bruk for. en ka~bthsk-kstslog over<br />
norske coleoptera rned flndesteder pA basis a.v den E<br />
sluttede inddeling av landet i 41 biogograflske kmdm<br />
Det er ordnet sUedes, at hver art fir sif ark, hvis 3 isrsta<br />
sider har kredsttnes navne trykt, med plads til at skrive<br />
lokaliteterne efter kredsnavnet; 4de side er kart ovei<br />
Fennoskandia, hvor lokaliteterne kan anmerkes med red t. ,<br />
Jeg henleder opmerksomheten pB at %an herved kan<br />
fB avtryk av skemaet efbr rimelig pris. Man henvende
og mere gelatin, nh den farste er oplast o. s. v., under oprarming<br />
(idet jeg saetter den p5 en ovn; pas pi at ikke flakonen<br />
springer), ti1 jeg tilsidst, efter at oplasningen farst har vaeret<br />
gelatinos, far et noks5 tykt, men flytende klzbstof, soin med<br />
en trzpinde (tandstikker er god) kan anhringes pi kartonen.<br />
Det farste skridt ti1 przpareringen 'er vaskning av de pa<br />
spiritus opbevarte dyr og opblatning av de tart opbevarte. Til'<br />
det farste bruker jeg en liten hvit porcellaensskil (8 ?i 10 cm.<br />
vid), hvori en del av indholdet av et glas tammes, passelig ti1<br />
przparation i nogen dager. Jeg skyller dem farst med lunkerlt<br />
(40-5OC), men helst luftfrit, altd kokt, vand, senere rned koldt<br />
(kokende vand renser nok bedre, men medfarer ofte den ulempe,<br />
at iswr staphylinider og andre smhsekter fir flyvevingene ut,<br />
og disse mi da senere avrives, nir dyret er przpareret og tart.<br />
eller klzbemidlet limer vingene fast ti1 kroppen, og man far<br />
et dirlig prwparat). Efter at ha ligget pi spiritus el- dyrene<br />
almindeligvis ikke synderlig slcjore og taler godt, at man rarer<br />
dem om i skilen med en pensel. Efterat de s5ledes er skyllet<br />
godt flere ganger, avhwngig av hvor uren den anvendte spiritus<br />
viser sig ved sin markere eller lysere gulbrune farve, tar jeg<br />
dyret~e, for det ineste enkeltvis, op me 1 en pensel og lzgger dem<br />
pb trwkpapiret, idet jeg almindelig\~is samtidig med tillijwlp av<br />
en anden finere pensel snrger for, at falehornene ligger nogenlunde<br />
i den retning, de skal vwre i pi preparatet. og tillike<br />
ved at stryke med den fine pensel over dyret forfra bakover<br />
sorger for at f5 mulig endnu vedheftende smuds bort og f5 hirbeklzdningen<br />
ti1 at ligge normalt. Jeg har gjerne i det sidste<br />
vaskevand et par draper karbolsyre, (NB ! Form a 1 i n bor i k k e<br />
an vendes, da leddene derved blir stive) sfi trzkpapiret blir<br />
gjennemvitt av dette tynde desinfektionsniiddel, som hindrer<br />
mugdannelse under klokken; men det b0r ikke vaere sb vAtt,<br />
at man ser vand, som ikke er opsuget. Ti1 opblotning av de<br />
torrede insekter swtter jeg, eftersom det behnves, en av de snli<br />
zsker ind under glasklokken, ved siden av trzkpapiret, forat ikke<br />
zsken skal bli mere fuktig end nndvendig; her blir den stdende 1 A<br />
2 dager uten lik, da indholdet er blit sA opblatt, at dyrene uten<br />
fare for at odelwgges, kan tas op og lwgges pa trzkpapiret, som<br />
er fuktet med karbolvand; skjaelbedzkkede, metalglinsende dyr,<br />
f. eks. Phyllobiiner og lign., bor lzgges ved siden av traekpapiret<br />
og prwpareres fnrst, da de ved at bli vate let taper metalglansenL.<br />
1 Det har ofte lykkedes mig at fb rnetalglansen frem igjen ved at koke<br />
dyret, fsr eller efter preparationen, i benzin pa den mbte, at jeg lroker<br />
alm. vand i et reagensglas, slukker flammen sb og helder derpa noget<br />
benzin op i glasset og hevieger dyret en kort tid i denne (benzin kolrer<br />
ved SO0 C., og er som hpkjendt ytterst let antsndelig).<br />
<strong>Norsk</strong> Entomologisk Tidsskr 1H27 9
Dyrene er dermed faerdige ti1 praeparering. Jeg flytter en lo--<br />
12 stykker rned pincetten fra traekpapiret og ti1 pr~parerplassen;<br />
almindeligvis tar jeg forst de dyr, jeg er ivrig efter at se pi<br />
og ogs5 andre, hvis farver eller skjzlbedaekning kunde taenkes<br />
at lide ved at ligge i flere dager i den fugtige luft under glasklokken,<br />
men ellers tar jeg dem i systematisk orden, da det er<br />
en lettelse at ha dem stiende nogenlunde ordnet i kassene,<br />
hvor det praeparerte materiale forelobig henstilles. Er de for<br />
fuktige, bor de helst ligge stille nogen minutter pi buken, ti1<br />
det overflodige vand er darnpet bort, eller man kan trykke et<br />
tyndt traekpapir let ned pi! dem. Derefter tar jeg dyr for dyr<br />
og laegger pi ryggen og praeparerer frem ben og folehorn og<br />
palper rned pensel nr. 3, si at det senere, n3r dyret er fastet<br />
pi kartonen, blir let at saette dem i den rette stilling; jeg holder<br />
det fast mot glasplaten rned den meget blote pensel nr. 1 eller<br />
de storre med pincetter. Jeg har provet mange sindrig nttaenkte<br />
apparater ti1 at lette praepareringen, men jeg synes de alle har<br />
vaeret upraktiske. Av alle slags underlag for praepareringen er<br />
glasplater det bedste, jeg har brukt, meget at foretr~kke for<br />
papir av forskjellig slags eller andet, da friktionen mellem<br />
underlaget og objektet derved blir si liten, at selv meget omfindtlige<br />
dyr liten skade lider derved.<br />
Selve denne frempraeparering av ben etc. er jo ofte en<br />
ganske vanskelig sak, hvor forst laengere tids erfaring laxer de<br />
mange smiknep; ofte er nogle fB strok rned penselen ti1 hver<br />
side av midtlinjen tilstraekkelig ti1 at f2 alle ekstremiteter stikkende<br />
ut fra kroppen, ofte mi man jo vite noiaktig, hvor den<br />
(litt rned tungen fuktede) nilspisse pensel mi saettes ned mot<br />
dyret forat fi vedkommende lem frem, ofte mi man istedenfor<br />
penselen ta pr~parernilen o. s. v.; man mi vaere let pi hinden,<br />
slpl man ikke f. eks. hos smi staphylinider fh trnkket prothorax<br />
og hode ut av led mot den ovrige krop, eller fir for- eller<br />
mellembenenes cosae ut av ledpanderne. Man kan selrfolgelig<br />
ikke heller anvende altfor uforholdsm~ssig lang tid ti1 hvert<br />
enkelt dyr, nir man kanske har nogen tusen at praqarere, men<br />
fir noie sig rned at fi nogen enkelte av hver art ideelt praeparerte,<br />
eller endog kanske kun et st. av hvert benpar eller et<br />
folehorn hos rigtig vanskelig praeparerbare arter rned sterkt indtrukne<br />
ben og folehorn som visse Byrrhider, Scymniner etc. etc.<br />
NSlr jeg siledes har fit frem ekstremiteterne laegger jeg dyret<br />
igjen om pA buken og lar det ligge siledes, ti1 alle er faerdige,<br />
og si klaebes de op.<br />
De dyr, som er store nok ti1 ikke at klaebes op - alle<br />
som er over f. ex. Nebria Gyllenhali- eller Calathus erratusstorrelse,<br />
- gjennemgh ikke denne behandling, men stikkes
umiddelbart op pB nil, og ekstremiteterne ordnes pi det op-<br />
stukne dyr; skulde det vaere nodvendig, idet ben eller folehorn<br />
ikke vil st3 som onskes, stotter jeg ved nfiler vedk. led i ret<br />
stilling, idet jeg sztter det bort i kasse, hvor det stir ti1 det er<br />
tort. Den stilling, hvori jeg foretraekker, at disse dyr saettes,<br />
er med folehornene bakoverboiet langs siden av kroppen dvidt<br />
synlige ovenfra, lirene av forbenene rettet skrit forover og av<br />
de to andre benpar skrit bakover, alle horisontalt eller lidt nedover<br />
og tilside og tarsen boiet ind under kroppen, men ikke taet<br />
indtil; jeg finder den stilling den heldigste for at kunne se de<br />
forskjellige dele, uten at dyret ved sprikende folehorn og ben<br />
utszttes for meget for at ta skade.<br />
Ti1 opklaebning bruker jeg de almindelige rektangulaere<br />
karton i tre storrelser (nr. 3, 5 og 6 (Winkler & Wagner) eller<br />
C, G og E (Staudinger og andre), resp. ca. 4 x 11, 4'12 x 14 og<br />
6 x 17 mm. store). Sidanne karton byr store fordele fremfor<br />
enhver anden form, idet de yder en fuldkommen effektiv beskyttelse<br />
for de derpi opklzbede dyr, nir blot der sorges for,<br />
at alle insektets dele er indenfor kartonens ramme; om end dyret<br />
falder ned pi gulvet, vil det neppe bli 8delakt; den storre flate<br />
tillater, at dyret faestes bedre ti1 kartonen ved klaebstoffet, szrlig<br />
byr den storre sikkerhet ved Porsendelser, idet den kan stottes<br />
op med to niler; desuten har et pi sidan karton vakkert opklzbet<br />
dyr et meget tiltalende utseende og sees altid meget tyC?lig pfi<br />
den hvite grund; de utstrakte ekstremiteter sees bedre end pi<br />
enhver anderledes formet karton; den eneste mange1 er at undersiden<br />
ikke kan sees, men derpi boter man let ved at klaebe op<br />
pi samme nil to ekspl. av samme art, det ene i normal stilling,<br />
det andet pi ryggen; har man kun et ekspl., ja si mi man jo,<br />
som det som oftest ogsi er nodvendig ved de pi anden karton<br />
opklabede, lose det av og przparere det pinyt, nir det er undersokt.<br />
Ved opklaebningen f~ster man oftest dyret omtrent midt pi<br />
kartonen, dette stir gjerne tilridet i hindboker; men jeg'finder<br />
det uheldig; dyret mi faestes si langt fremme, som det er mulig,<br />
under hensyntagen ti], at de smi insekters fremover og noget<br />
utover stillendes folehorn kommer indenfor kanten av kartonen<br />
og dette ma gjores for at man uhindret skal kunne<br />
bruke en meget sterk luppe eller mikroskopet ti1 at<br />
se pi det med. Der her ikke anvendes for meget av klaebstoffet,<br />
men heller ikke for litet, det bor rette sig efter dyrets storrelse,<br />
og den form, jeg gir klaebstofklatten, rette sig efter dyrets form:<br />
langaktig f. eks. ti1 Staphylinider, si ikke bakkroppen si let<br />
hoier sig op.<br />
Ved selve opklzbningen tar jeg forst med traepinden litt<br />
klzbstof og anbringer pi den rette plads pi den pi nil opstukne<br />
-
karton, og i passende storrelse og form, dernaest tar jeg rned<br />
pensel nr. 3, som jeg fukter ined tungen, eller rned pincetten<br />
dyret og laegger det forsiktig i ret stilling pi sin plass, trykker<br />
det ned i klaebstoffet og ordner si ben og folehorn, de sidste<br />
ved ganske sma dyr forover og utover, ved storre dyr, som<br />
naesten daekker kartonen, bakover langs kroppen. Jeg anvender<br />
helst ikke st~rre karton end nodvendig, da de ellers tar for stor<br />
plass; den mindste karton ti1 alle dyr ti1 og rned f. eks. Bembidion<br />
ue2ox (B. argentiolum neppe), Quedius tenellus (Qu. xanthopus<br />
og laevigatus neppe), Phytodecta pallida o. s. v. ; egentlig<br />
burde der ti1 korte og brede dyr anvendes relativt litt bredere karton,<br />
men de far naevnte storrelser er for tiden de eneste i handelen.<br />
Ti1 kartonen anvender jeg ikke for tynde nile (.Ideal. stiilnil<br />
nr. 2 og 3, Wiener-nil nr. 3-5) ; hvor mange karton szttes pi<br />
hver nil, bruker jeq dem tyndere, forat man senere, om man<br />
stikker dem om enkeltvis ti1 en samling, ikke skal vaere nodt<br />
ti1 at bruke for tykke nile. Det lonner sig, 8 A 10 timer efter<br />
praepareringen, at inspicere dyrene; om da folehornene har boiet<br />
sig ut av den riktige stilling, kan de rned den rned tungen fuktede<br />
pensel 3 forsiktig baies tilbake og kanske faestes. Efter<br />
endt praeparering forsynes dyret straks rned lokaletiket, hvis man<br />
har disse faerdig, hvilket er det bekvemmeste. Ellers blir man<br />
nodt ti1 at saette det bort uettiketert sammen rned andre av<br />
samme fangst, men siledes, at man ikke senere kan forveksle<br />
lokalitetene; jeg bruker da at forsyne det f~rste dyr rned en<br />
skrevet etiket, og alle dyr fra samme fangst folger efter, indtil<br />
naeste etiket angir ny tid eller sted. Lokaletiketten bor helst<br />
ikke vaere storre end kartonen (4x10 i 11 mm.) for plassens<br />
skyld og kan pa to linjer indeholde sted og finder og kanske<br />
ogsi dato, ialfald mined og ir; datoen kan ogs5 om fornodent<br />
skrives p5 baksiden av etiketten. At ha flere etager rned etiketter<br />
er mindre praktisk og desuten litet tiltalende. Jeg bruker aldrig<br />
rammer p& etiketten, som gjerne rned en sidan blir for<br />
stor, og en for stor etiket er efter min mening mindre pen: dyret<br />
er jo det vaesentlige, og etiketten en biting. Almindeligvis<br />
stjkkes etiketten pi s5ledes, at man mi lzse den fra hoire side;<br />
forsynes dyret si, hvad der ofte sker, rned en liten navneetiket,<br />
mi jo denne selvfolgelig stikkes op pi samme mite; men da<br />
kan ikke denne bare ved en simpel dreining brukes som navneetiket<br />
for en he1 raekke av samme dyr, uten at den kommer ti1<br />
at sti bak, altsi tilhoire for dyret, og da strlr etiketten inde i<br />
raekken og sees ikke si godt, som nir den stir tilvenstre -<br />
derfor bor etikettene stikkes pB, s5 de laeses Pra venstre side.<br />
Det b0r tillike passes, at ikke etiketten saettes for h0it op pi<br />
n8len, litt over halvparten av den fri haide under kartonen
uker jeg, ellers vil den ikke kunne laeses si godt. Etiketten<br />
b0r helst trykkes pi tynd karton, av tykkelse som visitkort.<br />
Ved praeparation av myrmecophiler er det at anbefale<br />
altid at klaebe op ekspl. av vaertmyren pi saerskilt karton, men<br />
opst,ukket pA samme nil som myregjaesten.<br />
Ompraeparering av aeldre insekter er man av forskjel-<br />
lige grunde ofte nodt ti1 at foreta. Jeg har herunder provet en<br />
fremgangsmste, som ikke er helt uteksperimenteret endnu, men<br />
hvorved jeg i flere tilfrelde har opnidd at faa sterkt sammen-<br />
trukne bakkropper av Staphylinider forlaenget, saaledes at de<br />
for bestemmelsen ofte meget viktige 7 og 8 tergiter blir skutt<br />
ut og fuldt synlige. Fremgangsmiten beror derpfi, at en vaedske<br />
rned kokepunkt lavere end vandets, f. eks. spiritus, ved at komme<br />
i beroring rned kokende vand vil fordampe meget hurtig og<br />
derfor, hvis den er absorberet i et legeme, som kan utvides, vil<br />
utspile dette. Jeg har derfor forst oplost insektet i varmt vand,<br />
siledes at det blir mykt igjen; torrer det derpi nogenlunde ved<br />
at presse det svakt mellem traekpapir og laegger det i spiritus,<br />
hvor det m5 ligge en tid, si det blir gjennemtraengt av denne;<br />
tar jeg det si op, fjerner ved traekpapir den utenpfi vaerende<br />
spiritus og kaster det i nresten kokende vand, har jeg opnfidd at<br />
fi bakkroppen forlaenget, sfi de sidste tergiter, som for var<br />
indtrukket, er blit spraengt ut og fuldt synlige, men de vil let<br />
traekke sig sammen igjen; rned hensyn ti1 denne sidste fornyede<br />
sammentraekning er metoden ikke uteksperimenteret, men jeg har<br />
som naevnt opnidd resultater, som peker i den riktige retning.<br />
Ti1 rensning av stovede og rned fett gjennemtrukne insekter<br />
anbefales: opblotning i varmt, naesten kokende vand og utskylning,<br />
nedlaegning i spiritus og atter utskylning i varmt vand og senere<br />
vaskning pi traekpapir rned pensel og benzin (ikke stryke dyrene<br />
mot hirene). For storre dyr f. eks. Carabus ailbefales efter<br />
opblotning vask rned sApe og varmt vand rned en pensel, grundig<br />
utskylning og efter tarring avpensling rned benzin. Cicindelaer<br />
setter jeg derefter i aether: i korte, vide (40-50 x 15-20 mm.)<br />
eprouvetter, hvor det praeparerte dgr faestes i korken, si det<br />
stikker helt ned i ztheren; Disse likesom ogsi Coccinellider<br />
(isaer de gule; de rode taper litt i farve) blir efter sidan aether-<br />
behandling son1 oftest saerdeles smukke rned klare, rene tegninger.
Vorlaufige Revision der Gattung Hygrobates<br />
C. L. KOCH 1837, mit phylogenetischen<br />
Bemerkungen.<br />
Von Dr. Sig <strong>Thor</strong> (Oslo).<br />
Mit 10 Figuren.<br />
Die Acarina-Gattung Hygrobates ist sns mehreren Griinden<br />
einer Revitsion bedu~ftig.<br />
Erstenls ist das Verhalten ider Arten ziemlic~h urklar.<br />
Zweiteus giibt es unter den besclhniebenen Arten einzelne, die<br />
nicht haltbar (sind, sondern eher Varietiiten nep~asentieren.<br />
Drittens isinid gew~isse AArn nieht genau und fein genug<br />
definiert; sie ~eilvd eh~er lkollektiv, z. B. IJ. calliger R. PIERSIG<br />
1896. Wenn ioh einen (z. B. nach PIERSIG'IS 13eschreibung cder<br />
KOENIKE'S Tabelle bastimmte,n) in I t a 1 i e n gefunlenen H. calliger<br />
mit einem in D e u t s c h l a n d oder R u B l a n d gefundenen<br />
vagleiche, zeigen isie sich haufig vemchieden.<br />
Viertens ist iiber die p h y 1 o g en e t i s c h s n Verhaltnis3e<br />
der Arten und der Gattung wenig ibekannt, ja sogar wenig<br />
reflektiert.<br />
Endlich mu13 hervorgehobm wepden, diaB wenigstens eine<br />
der Arten, H. ~lbinus SIG THOK 1897 *, in lder glazialbiologis~chen<br />
Forschung eine auBemrdentliche Bedeutung erh~alten hat, ja sogar<br />
von einzelnen hervorragenden Fonschern (wie F. ZSCHOKKE,<br />
S. EICMAN, N. V. HOFSTEN) als dais isichenste G 1 a z i a 1 r e 1 i k t<br />
bezeichnet wolden kt. In diesem Zusammenhange mu13 clan11<br />
betont weaden, wie wiinschenswent es ist, die Abtstmung und<br />
die phylo~genetiscihen Beziehungen zu untensuoheri urid zu beleuchten,<br />
selhst wenn nur vorlaufige Betrachtungen dariiber genlacht<br />
nrerden ko,nnen. Ich werde iden ersten Versuch machen<br />
und fange ruit einer kurzen Fixierung der Gattung und der<br />
Arten an.<br />
Die Gatturig Hygrobates wuade von C. I,. KOCH 1837 I1 zuerst<br />
in seineni hekannten Werkez H. 10, T. 8 (H. rufifrons),<br />
H. 10, T. 14 (H. galbinus) und H. 10, T. 15-16 (H. rotundatus)<br />
kenntlich abgebildet. Die Ble~schreibung ist weniger gut, da<br />
KOCH (nrie gwohnlich) naimentlich die Farben beriiclosichtigt.<br />
1 SIG THOR. Bidrag ti1 kundsk. om Norges hydr. (I), ~Archiv f. Math. og<br />
Naturvidsk. u. 16, No. 6 (Kristiania 1897) S. 36-39, pl I, fig. 11 ; pl 11,<br />
figg. 12, 22.<br />
2 C. L. KOCH, Deutwhlands Crust., Myriapod. u. Arachnid, heft 1--40<br />
(Regensburg 1835-1 844).
Er hat desihalb spater daselbst, H. 10, T. 23-24 (H. Cometes),<br />
H. 11, T. 20-21 (H. inaegualis), H. 11, T. 22-23 (H. iconicus),<br />
, die Gattung mit anderen (z. B. der spater so bekannten Lebertia<br />
C. J. NEUMAN 1880) vermengt, wie ich friiher, z. B. ,Hydrachn.<br />
Notizen 1. 3, S. 268 und ,)Lebertia-Studien 1. ', S. 819, IX, S. 70-<br />
78 usw. nac~hgewiesen habe.<br />
Die folgende Basohreibung von KOCH in lseinem Ul;ersichtswerke<br />
5 3. Hefrt (1842), S. 14-16 gibt mus ahnlichlen Griinden<br />
keine genugende Definition (nlach modernen Forderungen). Erst<br />
durclh R. M. BHUZELIUS 6, IS. 27 und C. J. NEUWAN 7, S. 61-62<br />
erhalten wir brauchbare, obwohl un~nol2stanldige Beschreibungen<br />
und lnehr spezifizierte anatomische Figuren, wodurch Hyyrobates<br />
von benacihba1-ten Ga'ttungen sicher urutensehisden werden<br />
kann. Endlicih geben F. KOENIKE und R. PIERSIG detaillierte<br />
Eelschreibungen der haufigsten Arten und fufgen &zu, wie ich<br />
selbst, einzelne neue. Eine gute, bekannte Art, H. nigromaculatus,<br />
ht xhon 1879 vo,n H. LEBERT laufge~stellt worden. Son&<br />
hat leider letztgenannter Autlor, wahmheinlich in Verbindung<br />
mit seinem Zeiahn~er, die Gattung mit anderm (besoniders Limn~sia<br />
C. L. KOCEI) suf eine irreldtende Weiise verquickt und in<br />
den unglucklichen Milschungspmdukt C~mpognntha vereinigt.<br />
Ob H. LEBEHT (1874 U. 1879) wi~klich ein oder einzelne Individuen<br />
gefunden hlat, welche die in Campognrctha angegebenen<br />
Merkmale besitzen, wisssen wir noch nicht mit Sicherheit, obwohl<br />
ich meine, etwas in diaser Richtung geisehen au haben. Der<br />
sons t so hochverdiante Sy~stematiker P. KRAMER hat auah nicht<br />
Hygrobates richtig gewuxligt. Ja, selbst spahere Forscher wie<br />
F. KOENIKE, R. PIERSIG, K. VIETS, C. WALTER U. m. hsben -<br />
nach meiner Auffarss~xng -- den Gattungsbegriff zu weit laufgefaBt,<br />
was nur Verwirrung zu verursachecn vermag.<br />
Eine distinkte, obwohl kurze unld deshalb mange1,hafte Definition<br />
liefert F.KOEN.IKE in 'BRAUER'S SiiBwa,sserfauna.: (1909),<br />
Heft 12, S. 85, die ich hier mit wenigen knderungen unld einigen<br />
Zusatzen benutze.<br />
3 SIG THOR, Hydrachnolog. Notizen I, ~Nyt Mag. for Naturvidenskab.,<br />
u. 38, h. 3 (Kristiania 1900), S. 268.<br />
4 SIGTHOR, Lebertia.Studien I, IX u. s. w. vZoo1. Anzeiger*, u. 28,30 u. s. w.<br />
(1905 flg.).<br />
5 C. L. KOCH, Uebersicht des Arachnidensytems, ~urnber~ 1837-1850.<br />
R. M. B~uz~llns, Beskrifning . . . Hydrachnider inom SkBne, Lund 1854.<br />
7 C. J. NEUXAN, Om Sveriges Hydrachnider, -Kgl. Sv. Vet.-Akad. Handlingar.,<br />
u. 17, No. 3. Stockholm 1860.<br />
8 R. PIRRSIG, .Deutschl. Hydrachn.. (1900) S. 473 und nTierreich. (1901,<br />
S. 186.<br />
9 H. LEBERT, ~Hydr. faune profonde-, Lac Lemans, *MatBriaux- etc. in<br />
*Bull. Soc. vaud. Sci. nata. v. 13, 15, 16. (1874, 1879).
Hygrobates: ) Korper weiohhautig; Haut glatt, schuppig<br />
oder init erhabenen 1,eiistchen. Exkretionsorgan osta~k verzweigt,<br />
dur~h~scheinend. Maxillarorgan onit dem emten in der Medianlinie<br />
miteindnder verwachsenen Epknerenpiaare verschmolzen.<br />
11. Palpenglied aiuf ,der Beugeseite haufig, jeQch nicht immer<br />
rnit kegelfiirmigam Zapfen oder stumpfem Hocker; dieser sowie<br />
die Beugeseite des 111. Glides in der Regel mit Chitinspitzen<br />
besetzt. Beine ohne Schwimmhaarelo. Genitalorgan jederseits rnit<br />
3 BuBeren Napfen und mehreren haartragenden Poren auf relativ<br />
lschnialen Platten; diaee Napfplatten beiim Mannchen vor und<br />
hinter der Ge~schleehtsspalte zuwmmenhangend. - N y m p h e<br />
kleiner, rnit 2 voneinander getrennten provimrischen Genitalplatten,<br />
jede rnit je 2 kreisformigen Napfen. -- La r v e am<br />
Hinterrande rnit 2 s~ehr langen Bonsten, in hervortretenden<br />
langen I'apillen befestigt. GroBe Epimeren und grofies Dor~salschilid,<br />
den grofiten Teil der Donsalf!aohe dels Kiirpers bedeckend.<br />
Beine rnit 3 E~lldkrallen ())tridactylc). - Leben teih in stehenden,<br />
teils in fliefienden Gewiiss\ern, stark variierend..<br />
Die Gattung gehiirt zur Familie der Hygrobntidae (sensu<br />
stricto). Die urspriinglich von C. L. KOCH (1842) in der niibersicht.,<br />
Heft 3, S. 7 ails Famjlie in ~eitere~m Sinne bezeichnete<br />
Gruppe Hygrobatides = F 1 u B m i 1 b e n entspricht nicht den<br />
modernen Regriffen, sondern scblieWt vemhiedene Falmilien ein.<br />
Die eigentliche Familie (sensu stricto) Hygrobgtidae (KOCH) S~G<br />
TH~R I900 halte ich (mit wenigen Worten) besonders durch<br />
folgende lMerkmale charakterisiert: ,)Elant n eich, bisweilen<br />
scliuppig, gefeldert oder liniiert, am haufigsten ohne grijl3ere<br />
Schilder, ,eondern rnit ldeutlichen Drusenporen. Vordere Epi-<br />
meren (I. und 11.) rnit dem Maxillarorgan zusarrin~enhangend;<br />
IV. Epimere rnit geradam, gerundeteml, seltener rnit eckigeun<br />
Hinterrande. Napfplatten de~s Genit.alorgans beim d vorn und<br />
hinten verwachsen, rnit 3 Paar oder nlehrenen Genitalnapfen<br />
und Haarporen. Beine ohne Schwinnmhaare lo, nit langen, in<br />
der Regel schwachen Ronsten. Hintere Beinpare ohne sekun-<br />
dare Gaschlecht~smerkalale, solehe bisweilen an den Palpen ror-<br />
handen. Maxillarpalpen ohne Endscheere oder Endlstift am<br />
IV. Glielde; itla~selbe beisitzt ventral regelma0ig 2 Haare order<br />
Dornen. -- Kymphe rnit 2 Paar Genitalniipfen. - Larva milt<br />
groBem Uonsalschild und Epimeren; an1 Hinterrande des Kor-<br />
pers mit groljen haart~agenden Papillen.((<br />
Zu dieser Familie werden folgende Gattungen gerechnet:<br />
1. Hygrobates C. L. KOCH 1837.<br />
2. Tetrabates SIG THOR 1923.<br />
'0 A nnl In den letzteren Jahren sind variierende Arten mit Schnimm-<br />
haaren, Dorsalschildern und freiem Maxillarorgan gefunden.
3. Dekabates SIG THOR 1923.<br />
4. Rivobates SIG THOR 1897.<br />
5. C'apobales SIG THOR 1898.<br />
6. Mesobates SIG THOR 1901.<br />
7. Megapus C. J. NEUMAN 1880.<br />
8. Megabates K. V~ETS 1924.<br />
Di,else Gattungen miigen in zwei Subfamiliae: Hygrobatinae<br />
(s. str.) und Ilfegapusinae SIG THOR, subfam. no., gruppiert<br />
werden, (die beIsolnders durcjh den ver,schieldenen Bau des I. Beinpaaras,<br />
der I'alpen und deis Epimeralfeldes un'ter,schieden werden.<br />
Z11 Megapusinae g'ehoren Mesobates und Megapus, wahrend<br />
Megabates ein verlbindendes Z~vi~schenglied bildet. E8s scheint<br />
ziemlich unschwer, die Entwicklung und Abgliedemng d'er ver-<br />
=>hiedenen Qattungen zu vel-folgen und demnach di'e Reihe<br />
f e~txu~stell~en.<br />
In ,dieser kl'einen Arbeit mu6 ich mich vorlaufig auf die<br />
Unltellsuchurlg der Gattung Hygrobates besc~hranken und Lieber<br />
veasuc hen, die etw,als schwieri'genen Ve11wandt:sc'haf tsverhaltnisse<br />
mit Gattungen anderer Familien nu bel'euchten. Ein ~solcher<br />
Versucll ist - s~oweit ~nir bekannt - fur Hygrobates nicht<br />
iriiher gemacht,<br />
Besonders chara~kteri,stisch bei unrslener Giattung (un,d den<br />
nBc,hsten Verwandtten) finde ich die feinle Z a h n e 1 u n g (chitinspitzen)<br />
der ventralen Seite ,d8es 11. unld des 111. Pakpengliedes<br />
(im Gegensatz z'u Megapus, Limnesia, Piona, Acercus usw.) und<br />
die Struktur der Epim~eren, dles Glenit8alorgan,s unld der Palpen.<br />
Die Zahl (der Glenitalnapfe unt,enschei'det deututlich und leicht.<br />
Hygrobates von den Nach,stlsltelhenden, lviihrend 'die Peine Zahntelung<br />
ftkr die Mitglieder der Subfamilie Hygrobatin'ne gemeinlsaun<br />
und noch bei Mesobates vorh'anden ist.<br />
Urn eine Anleitung ih'ei 'd'er Forlslchurlg n,ach ferneren Verwandten<br />
mdi'eser Gruppe und de~mn'aclh Ande~t~ungen der p h y 1 o -<br />
g e n e t i 1s c h e 11 Abistam~ung der;s8eliben zu erh.alten, habe ich<br />
erstens di'e einvelnen Arten unt~ereimnlder vergleiclhen mii's~sen,<br />
um zu be~rt~eil'en, mlekhe die primitive~en, alberen and welch'e<br />
die jungeren, niehr differenziierten weien. Ich bin so bsei dieser<br />
wie bei vielen. anderen Acarina-Oruppen zu dem Ite,sulta,te gekommen,<br />
1daB di'e Arhen (rasp. Gaittungen) mit ausgepragt'er<br />
H a u t s t' r u ~k ,t u r (sohuppig, ge'feldrt, liniiert usw.) ucspriinglichler,<br />
alter als 'die aiit g 1 a t t e r Hiaut sind; ahnliches habe ich<br />
friiher fiir an~dene Gatitungen, Z. B. fiir Lebertia gefun~den.<br />
Urn eine klarere Ubersicht zu bek~omlen, findle i,ch es notwendig,<br />
Hygrobates in folgende U n t e r g a t t u n g e n zu teilen:
I. S ugb g. Diktyobates SIG THOR, subg. nou.<br />
T y p. H. (Dikt.) naicus (H. JOHNSTON) 1848 = H. reticulatus<br />
P. KRAMER 1877.<br />
11. S u b g. Rhslbdofobates SIG THOR, subg. nov.<br />
T y p. H. (Rhab.) calliger R. PIERSIG 1896.<br />
111. S u b g. Hygrobates (s. str.).<br />
T y p.ll H. (H.) albinus S~G THOR 1897.<br />
IV. S u b g. Mixobates SIG THOR 1905.<br />
T y p. H. (Mix.) processifer SIG THOR 1905.<br />
V. S u b g. Hygrobatopsis K. VIETS 1924.<br />
T y p. H. (H.opsis) levipalpis K. VIETS 1924.<br />
'ATie schon irn Vorhergehenden angedeutet, kalte ich Dikty-<br />
obntes fiir die urspriinglichste ldiewr Untergattungen, weil die<br />
Haut s c h u p p i g oder liniiert ist, die 2 haartragenden Po~n<br />
(Papillen) rn IV. Palpengliede w e i t g e t r e n n t sind und ein<br />
8 t a r k e r Z a p f e n am 11. Palpengliede vorhanden ilst.<br />
Die wichtigsten Unterschiede der Subgenera von Hygrobsltes<br />
laseen sich in einer a n a 1 y t i IS c h e n T ia b e 1 1 e folgender-<br />
weiae ~darst~ellen:<br />
1. a. Haut s c h u p p i g (gefeldert) oder mit L i n i e n; die<br />
2 haartragenden Papillen (an IV. Palpengliede) v o n -<br />
e i 11 a n d e r ent-f emt; ~Chitimpitxlhen (11. u. 111. G1.j<br />
in der Regel ziemlich spitzig und stark ............ 2.<br />
b. Haut nicht schuppig, sondern g 1 la t t; die 2 haar-<br />
&ragenden Papillen n i c h t older wenig voneinander<br />
sntfernt; Chitinspitzchen mehr stumpf. H o c lk e r<br />
am 11. Gliede in der Regel stump f oder fehlend. 3.<br />
2. a. Haut s ch up p li g (gefeldert); die 2 Haare am IV.<br />
Palpengliede sehr weit getrennt; Hijoker am 11. Gliede<br />
hng, zahnfijmnig und relatriv spitz ........ Diktyobates.<br />
b. Haut mit erhabenen C h ii t i n 1 e i st e n (liniiert); die<br />
2 Haare am 1V.Palpengliede nur m a B i g voneinander<br />
entfernt; Hocker am 11. Glisdle in der Regel ku r z<br />
ilnd nicht sehr spitz .................. Rhsbdotobates.<br />
3. a. Oh n e Dorsal- und Ventralp~anzer. Die 2 Haare de&<br />
IV. Palpengliedes dicht nebeneinandler ............ 4.<br />
b. Mi t D~orsal- und Ventralpanzer; nur 1 Haar an der<br />
Mitte des IV. Gliedes .................. Hygrobatopsis.<br />
11 A nm. Ich wage nicht hier die alte Stammart H. longipalpis (J. F. HER-<br />
MANN) 1804 als Type fiir dies S u b g e n us aufzunehmen, weil es nach<br />
der Figur, P1. IX, Fig. P. etc. von HERMANN moglich ist, da5 er den<br />
splteren H. naicus beschrieben hat; dagegen finde ich, bei der zweifelhaften<br />
Lage der Sache, eine Umtaufe unnfitz und irreleitend.
4. a. IV. Epimere mit naoh hi n t e n geriahteter Chitin-<br />
slpitze und uriit g r o l3 e r Pore; Chitinspitzchen am<br />
111. Palpengliede rudimentar ................ Mixobates.<br />
h. IV. Epimere miit k 1 e i n e r Pore; Hinterrand o h n e<br />
bdmndere Spitze; Chitinqitzchen am 111. Palpengliede<br />
und Palpenhocker (11.61.) in sehr variabler Enkwick-<br />
lung vorhanden (oder fehlend) ............ Hygrobates.<br />
Bemerkung uber eine neue, von Hygrobrrtes abgetrennte Gattun~g:<br />
Schizobates SIG THOR, gen. nov.<br />
Dr. C. WALTER hat neulich aus P a t a g .o n i e n eine noue<br />
Art: Hygrobates disjunctus C. WALTER 1926 l', bewhrieben.<br />
Diese Art unterscheidet sich in so rielen wiohtigen Beziehungen<br />
vom normalen Typus der Gattung Hygrobates, daa8 sie - meiner<br />
Meinung nach - eine neue Gatitumg b'eanspr~c~ht. Die wichtig-<br />
@ten abweichenden Chamkbere sin~d folgende: M,axillarorgan<br />
n i c h t mit den zwei ensten Epiunerenpaaren verwacheen;<br />
IV. Epimere mit fingerahnlichem Fartsatz nach hinten; Zahnelung<br />
f e h 1 t aln 11. und 111. Palpenglilede. Palpenhockdr (11.61.)<br />
f e h 1 t. Die beiden hinteren Beinpaare besitzen zahlreiche<br />
Schairnmhaiare: Das Geniitalge~biet ilst eigenartig<br />
(von Hygrobates abweichend) gebawt; eine Querlebte trennt den<br />
hinteren Teil mit dm 111. Nafpfpaar van dem vomlmen; ein Paar<br />
Driisenmundungen sind lateral mi% dern Genitalgebiet venbunlden.<br />
Dazu fugen sich einzelne Unterschied'e im Maxillarorgan. Da<br />
die Art (disjunctus) sich in 1m vielen (der wichtigsten Gattungscharaktene<br />
von Hygrobates untensoheidet, finde ich es notwendig,<br />
fiir sie eine neue Gattung aufzwtellen:<br />
Schizobates SIG THOR, gen. nov.<br />
Typus: Schizobates disjunctus (C. WALTER) 1926.<br />
CShanaktere aben angegeben.<br />
Lm Folgenden gebe ich eine lsystematische f'bersicht eder<br />
bekannten und eine Be,mhneibbung einzelner neuen Hygrobates-<br />
Arten, nach den neuen Untergattungen gruppiert. Die meilsten<br />
Arten sind wohl bekannt, weshlb neue Reschreibung uber-<br />
fliiiesig ist. Jedoch halte ich es fur niitzlich, jede Art wenigstems<br />
ldurch ein paar \der wiahtigsten Merkmale zu charakt
I. Die Arten von Diktyobates subg. nou.<br />
1. Hygl-obates (Diktyobates) naicus (H. JOHNSTON) 1848,<br />
WILLJAMSON 1909.<br />
Einzelne Syn.:<br />
1848. Hydruchna nai'ca H. JOHNSTON, *\carides of B~ernrickishire,<br />
in .Hist. of Berw. Naturali~sts Club((, vol. 2, S. 314.<br />
1879. A'esaea reticulata P. KRAMER, ))Arohiv f. Naturg.(c, u. 1,<br />
S. 11.<br />
1881. Hygrobates gracilis G. HALLER, r Mitteil. Rerner Na~tm-f.-<br />
Ges.((, H. 2, S. 68.<br />
1892. Hygrobates reticulatus F. KOENIKE, ))Zcolog. Anzeiger((,<br />
u. 15, S. 268.<br />
1909. Hygrobates naicus WM. WILLIAMSON, Revis. Hydr. in<br />
))Ann. Soott. Nat. Hist. (Jaa. 1909)., S. 27-30.<br />
[1879-1925. Hygrobates reticulatus au c t o r urn p 1 ur.].<br />
Ea gibt Baschreibungen unter den zitierten Artnamen, die<br />
vielleicht andre Arten einschlieflen, weshalb die geolgmphi~schen<br />
Angaben (Verbreitung uls~v.) niaht (ganz zuverlassig sind. Als<br />
gute Baschreibungen dielser Art mochte ich besondens die vm<br />
G. HALI,ER (1881), S. 6849 und die von R. PIERSIG in >Deutschlands<br />
Hydrachnild~en(( (1897-1900), S. 197-198, rnit Taf. 19, Fig. 48<br />
erwahnen. HALLER eagt (S. 69): ))Die g e s la m t e Korperflaohe,<br />
mit AuslschluB der Epimeralplatten, mit sehr feiner unld engmaschiger<br />
hexagonaler F la z e t t e n z e i c h n u n g, [gebildlet<br />
durch niadrige und ~whunal~e alderartige C'hitinl~ei~stchen], Fortlsatz<br />
des 11. Gliedes der Maxillarpalpen ~whr llang und schlank, zylin-<br />
drisoh gegen das Ende hin zugerundet.(( . . . ))Chitin~spitzchen<br />
dichter als bei irgendeiner landeren Art.(( Ziemlich gleich lauten<br />
die Worte bei PIERSIG (S. 198), der noch dazufiigt: . . . ))AuBerdem<br />
stehen die ~beiden, je eine Borste tlra~gelndien Chitinhocker<br />
der Beugeseite (IV. Gl.) nicht ungefahr nebeneinander, sondern<br />
teilen den Abstand zwisclhan Wurzel und Ende diesas Gliedes<br />
in drei annahernd gleiche Teilie.((<br />
In diesen Worten liegen wichtige Charakterziige, obwohl ich<br />
nicht in allen Einzelheiten einig bin; so findte ich nicht die<br />
Fazettenzeichnung hexagonal, sondern bisweilen halbkre;sformig,<br />
bisweilen 4-eckig, 5-eckig usw. Es scheint mir ferner zweifelhaft,<br />
ob die Felderung immer durch Chitidejeten hervorgerufen oder<br />
ob slie einflach schuppig kt. Die Teilung das IV. Palpengliedes<br />
dui7ch Haarhocker liefert nicht (oder selten) drei g 1 e i c he Teile<br />
(wie PIERSIG angibt).
F.: H. (D.) naicus scheint (wenigstens in E u r o p a) sehr<br />
verbreitet zu sein; sie diirfte viellelicht auf der no~dlichen HaZbkugel<br />
komopoliti~xh sein; jeidoch sind die Vnters~~chungen zu<br />
diirftig und leiden an zwei Fehlern: a) einzelne Exemplare sind<br />
von gewiissen Verfassern als H, (H.) bngipa11;is aufgefiihrt,<br />
b) andere Exemplare isind unter dam Naunen H. naicus gerechnet,<br />
geljaren aber anderen Arten. Es ist im Augenblick unmoglich,<br />
diese alteren Fehler zu berichhigen. Nur so vie1 habe ich durch<br />
genauere Musterung von Hygrobgtes-Material aus venschiedenen<br />
Lanldern enbdeckt, daB H. (D.) naicus noch ieine kdlektive Art<br />
beaeirhnet, daU z. B. Exemplare aus D e u t s c h 1 a n d von solchen<br />
aus It alien, Rul3land oder Norwegen verschieden<br />
sind und (deslhalb als mehrere Arten aufgefa8t werden miiasen,<br />
uTenn wir die Antmerkmale ahnlicherweise wie bei an~deren Gattungen<br />
(z. B. Thyas, Sperchon, Lebertia, Piona, Neumania usw.)<br />
anmenlden. Ich {mache iun Folgenden einen eraten Versuch, einzelne<br />
Arten alus dexn kollektiven Verband auszulosen und zu<br />
beschreiban. Eine besonders abweichende Art ans Siid-Amerika<br />
hat schon vor 7 Jah~en C. WALTER]~ veriiffentlicht unter dem<br />
Namen:<br />
Betreffend die Identifizierung verweke ich auf WALTERS<br />
Originalbeschreibrling und hebe hier nur folgende Merkmale vor:<br />
a) Die I-IauQtruktur der weichen Haut, die g e f e 1 d e r t<br />
ist (also ein Diktyobates-Merknial).<br />
b) Einzelnle (besondsrs 'donsale) C h i t i n p 1 a t t e n wr-<br />
h,anden.<br />
C) Ein Palpenzapfen (Hiicker) f e h 1 t (alm TI. 61.). Maxillar-<br />
organ freiliegend, nicllt nlit den Epime~en verwachsen.<br />
F. : Nlaticotcha- und Huaronsee, P (e r u, 5140 m ii. M.<br />
3. H. (Diktyobates) mucronifer SIG THOR, sp. n. (Fig. 1-3).<br />
GroBe und Korperfom wie bei H. (D.) naicus.<br />
Dorsal ist die Hautdruktur ganz wie ~bei der Vergleichsart;<br />
die V e n ft r a 1 f 1 a c h e zeigt dagegen an einzelnen Stellen an-<br />
statt Felderung f e i n e L i n i i e r u n g (qusrlaufende Linien).<br />
Die Art ischeint mir in Umbildung begriffen, wahrend dagegen<br />
die foligende (4. H. (D.) berlesei sp. n.) schon (ventral) umgebildet<br />
ist. dhnliohas gilt von den Pa 1 p e n (Fig. 1). Der Zapfen dels<br />
13 C. WALTEB,<br />
Hydr. aus d. peruan. Anden und aus Brasilien, in *Rev.<br />
suisse de Zoologie~ vol. 27, No. 2 (Genhve 1919), S. 39-42.
IT. G1. bildet einen sehr spitzen Z a h n, der wohl gezahnelt ist.<br />
Die Zalinelung hSrt aber bald auf, derart, da8 fast die ganze<br />
Ventralflache d'es II.Gl. thinter dern Zahn) ungezah-<br />
n e 1 t ist. Der Zapf#en bietet noch eine Eigentiinllichkeit, indem<br />
er am Grunde ldurcdh einen stumpfen HQ c k e r (xmucro=) er-<br />
weitert ist. Diese Bildung erinnert an gewhe Sperchon-A&n.<br />
Ein Rudiment eines solchen Hockers habe ich bisweilen bei<br />
anderen Arten gesehen. Die Ziihnelung des 111. Gl. zeigt keine<br />
Abweichung von der Vergleichsart.<br />
Fig. 1. Hygrobates (Diktyobates) mucronifer SIG THOH,<br />
sp. nov. 0. Linke Palpe des 0.<br />
P a 1 p e n 1 a n g e 9. etwa 620 p; Dicke (Hohe) des 11.01.130 11<br />
(mit dsm Zahn: 145-150 p); Dioke des 111. Gl. 120 11. Lange der<br />
einzelnen Palpenglider bei 9: I. 47 EL; 11. 165 ~1;<br />
IV. 257 y; V. 49 p; bei d: 1. 40 y; 11. 158 tr: 111. 156 LL; IV. 240 u;<br />
V. 66 p. Dicke (8 II.Gl.) 115 1, (mit dem Zahn: 133 w); Didke<br />
des 111. G1. 108 p. Die Palpe ist beim 8 kleiner als beim 9, zeigt<br />
also einen sekundaren Ge,schleclhtsunter~~hied. Dm IV. GI. ist<br />
zismlich s c h 1 a n k, be,sonder% in der disrtalen Halfte (nur 30 p<br />
dick), aim Grunde (proximal) dagegeil vie1 dicker (43 p). Des<br />
IV. GI. wind ldurch )die 2 haartragenden Poren (zPapillenx) in<br />
folgende 3 Teile geteilt (9): 142 p : 82 EL : 36 LL; (bei 8): 120 w :<br />
84 {I : 36 y. Die proximale Pore stelhtt dm ungefahr an der Mitte<br />
des Gliedes. Dies Verhalten ist von dem bei H. naPcus gewiihnlichen<br />
nicht besmlders verschieden (bei~qiielswehse 156 : 98 : 44).<br />
111. I70 ~ i ;
Fig. 2.<br />
Fig. 5.<br />
Fig. 3.<br />
Fig. 4.<br />
Fig. 2. Hygrobates (Diktyobates) mucronifer SIG THOK, sp. nov. 9. Das<br />
Genitalorgan und Stiickchen des Epimeralfeldes (schwachere VergroOerung).<br />
Fig. 3. Hygrobates (Diktyobates) mucronifer SIG THOR, sp. nov. J. Das<br />
Genitalfeld mit Napfen und Poren. Fig. 4. Hygrobates (Diktyobates) berlesei<br />
SIG THOR, sp. nov. 9. Linke Palpe. Fig. 5. Hygrobates (Diktyobates) berlesei<br />
SIG THOR, sp. nov. 9. Das Genitalfeld mit Napfen und Poren.<br />
Xach Prsns~c sollte das IV. G1. ungefahr in 3 gleiche Teile geteilt<br />
werden; es niuR dann ein bssonderer Fall gewesen sein.<br />
Wahrscheinlicli ist wohl die Angabe von PIERS~G nicht sehr<br />
genau, oder anders gemessen.<br />
Das mit. den ersten Epimeren verw-achsene M a x i 11 a r -<br />
o r g a n zeigt keine abweichende Struktnr.<br />
Die &.I a n d i b e 1 n baben gem70hnliche Fornl und besitzen<br />
die bei dieser Gattung so stark hervortretenden feinen Harchen
oder Zahnchlen, in grofler Anzahl, wodurch die Rfandibelkrall~en<br />
xie ein Sieb oder eine Saugscheihe nirken.<br />
Die seitlichen (q~ergeric~ht~eten) hinteren Fortlsatze der<br />
I. E p i ni e r e n sind woihlentwic~kelt, wenig spitz un3 beriihren<br />
das 111. oder TV. Paar. Dielse letzteren Epimeren sind relativ<br />
klein, etmaa ahgerundet (Hinterrantd gerade). Die ITJ. Epimlere<br />
darf als 3-eckig, 4-wkig oder aim besten als 5-eckig bezeichnet<br />
werden (Fig. 2). An ~der miedilanen Ecke steht ein spitz dreieckiger.<br />
Folrt~satz (mucro), nwh innen umd etwas nlach vorn gerichtet.<br />
Ahnliche Anlagen habe i ~h bisweilen bei andleren Arten<br />
gefunden.<br />
Dais G e n i t a 1 o r g a n (Fi,g. 2) stimmk ~mit dem der Vergleioh~sart<br />
wohl iiherein. Die dreieckigen od~er abgerundeten 6<br />
Napfe sind von vielen letwa 20 Paaren) kleinen baartragenden<br />
Poren unngeben. Der weiche Porus excretionis lie@ ungefahr<br />
i11 der Mitte zwisclien idem Glenitalorgan und ldem hinteren<br />
Korperrande.<br />
F.: Wenige Exempilai?e (cj" und 9) wurden 'den 6. Juli 1911<br />
in einem Teich hei Sltanzstad an1 Vilerwaldstatter<br />
S e e gef~n~den. Vjelleicht habe lich (die Art lauch anderswo geseihen.<br />
4. R. (Diktyobates) berlesei SIG THOR, sp. n. (Fig. 4-45).<br />
G r 6 W e: Korpmlange 700-1000 p, Rreite 530--800 EL; ah0<br />
kleiner ails H. (D.) nafcus, aber wn dacselben Fbm und Farbung.<br />
Ha u t: Einen lsehr ch~rakteristischen Untemhiled bietet<br />
die Hauts~truktur bai der neuen Art, irudm nur 'die Dorsakseite<br />
deublich s c h u p p ~i g (gfeldent) fist, wahrenld die V e n t r a 11 -<br />
s e i t e nicht gefalsdemt, sonldern ,sehr f e in unld diicht 1 i n i i e r t<br />
ist. Die Lini~an slind (m fein, regehaWig und dicht aneinamkr<br />
gelagert, (&I3 Linien unid Zwischenraume ungefahr diaselbe<br />
Breite zuigen. An einzalnee Stelhen shd die Linien gebogen<br />
oder abgebbrouhen.<br />
Bpimlenen und an~dere C,hi!tintleile das Korpers zeigen kaim<br />
deuhliche Struktur (viellaicM fein pwnlktient).<br />
Epimeren un~d &Iaxi.l!la~argane haben lim groWen und ganzen<br />
die bei den ntahast~elhenniden Arten gen-6hillliche Form. Die IV.<br />
Epimem z. B. ist labgeundet 3-ec~kig oder 5-eckig. Die dnei<br />
Epimereapuppen liegen nahe aneinmlder, mit s c h m a 1 e r<br />
Spalts zwisclhen Idem 11. md 111. Paare, nicht sehr verschi'e3en<br />
von H. (D.) naicus. Fig. 129 in KOENIKES ~SiiBwasser-Fauna<br />
Deutschlaad~s~, H. 12, 8.86 stimmt nicht niit meinen Beobachtungen<br />
iiberein, inldem KOEN~KE hier eine sehr breite Spalte<br />
ze~ichn~et; entweder hat er ein beaon~deres Exemplar gezeichnet,
oder ist 'durch dime Prapiasation d.ie Sp.alte n~ehr klaffend geworden.<br />
DEW Maxillaro~gan (mit Epin~eren) hat n~e,rlian cine<br />
subkutane Verlangerung nach hinten.<br />
Die B e i n e vm H. (D.) berlesei sind sparlich ~uit relati\.<br />
schmachea Bonst~en ausgerstattet'.<br />
D,ie P-a ,l p e n (Fig. 4) slid node Diktyobates-Palpen.<br />
Lange (9): 550-580 p; die Lange dser eineelnen Glieder: I. 45 !I;<br />
TI. 180 p (Dick'e 108 !r; inkl. Zahn 144 p; 111. 169 p; IV. 275 (1;<br />
V. 72 ~ r . Lange (d): 400--420 (I; die dnzelnen Glieder: I. 37 {t;<br />
11. 116 !I (Dicke $0 p; inkl. Zahn 95 LC); 111. 120 11; IV. 192 ~c;<br />
V. 62 ,I. Die manaLiohen P'ailpen Iscimid alslo d'eutlich k1,ePner als<br />
die n-eil?Liclllen; auffalllend ist bein1 ensten Anbliek Idlie geringese<br />
Dicke (Hohe).<br />
Dime pnoximA1e ~d~er zwei l~a~axtragen~den P~oren des IV. Gml.<br />
liegt an der Mitte des Gli'e'des. Ein 192 ,L langss IV. G1. (d)<br />
w~ird durch dite zwei Poren in ~fodgentde T&le ~get'eliit: 96 p -<br />
60 {I -- 36 ,L (V,erhalten 8 : 5 : 3). Ein 265 ,t lange's IV. GI. (9)<br />
n-ird folmgen~derma8'en geteilt: 133 /L.- 91 p - 41 w (Verhalten<br />
etn-a 9 : 6 : 3). Inclividuelle Variationen k~olmmen ~mturlich vor.<br />
Das 11. un3 111. Glied blesit,zen ganz wenige .(je 2-3) Rorslten.<br />
Der Zapfe.11 de~s 11. 81. is;t ie'hr hng und mpitz, nlit relakiv wenigen<br />
Chit.i,cspitzchen. A'ls dmeurtlicher Unterwhied von H. (D.) n8zi'cus<br />
tritt hier eine ~st.arke Reduk.bion idler Ziihnlelung dies'es Gli8edes<br />
hervor, indem nur di,e veintfiale (hintwe) Seite des eigenltlic~hen<br />
Zapfens gezahnelt, mmt aher (die gnnze Flache dm TI. Gliedes<br />
ungeziihnellt i,st, also mit H. (D.) mucronifer ubereinstimmend.<br />
Die ZBhnelung des 111. Glides ist ebenfdls sparlic'her ale bei<br />
H. (D.) naicus; jedloch dist dw Umt8euschied h ie geringer, indem<br />
bei H. (D.) berlesei etwas mn&r alh tciii~e disst'ahe Halfte gezahnel't itst.<br />
Die Lage und Struktur tdes G e n i t a 1 f e 1 d e s istimrnt wohl<br />
mit der Vergleic'hsart uF,,erein, rnit wenigen Differenzen. Der<br />
Abstand von dem IV. Epimerenpaare 72 11 (d) und 96 p (9).<br />
Der Abst.an1d vom hinteren Korperrantde i,st 240 u (d) unid<br />
192 /.L (Q). Verhalten 1 : 3 older .l : 2. - Lange des Epimeren-<br />
feldes beispielswei.s8e: d 360 p, Q 400 p. Lan'ge des Genitalfeldes:<br />
d 160 p, Q 200 kc. Brleite &s Genitalfel~des: cT 215 L,., Q 275 !c.<br />
Die Napfplatten (Fig.5) aind dunn, fast dusc,hsichtig, mit<br />
relativ w e n i g e n (10-19 Paaren) kleinen haartragenden Poren<br />
in der Urngebung der Genitalnapfe.<br />
Die schurach chitinisierte Miindung des Exkretionsorganes<br />
liegt etwa in dler Mitte zwischen dem Genitalfelde und dem hin-<br />
teren Korperranld'e.<br />
Die Nymph e (480 11 lang iund 430 /L breit), an derselben<br />
Stelle gefunden, gehiirt wahrscheinlich derselhen Art. Sie stinlmt<br />
im Bau wohl iiberein, hat ahnkiche H a u t s t r 11 k t u r und ahn-<br />
<strong>Norsk</strong> Entomologisk Tidsskr. 1927. 10
lichen Pa 1 p e n b a u (mit den fur Nymphen ge~vohnlichen Modifikationen).<br />
Ubrigens nahert die Nymphe von H. (D.) naicus<br />
sich derselben z. G. in Hautstruktur.<br />
Die 2 N a p f p a a r e des provisorischen Genjtalorgans sind<br />
wohl getrennt. Die GroBe jedes Napfes darf durchxhnittlich zu<br />
48 11 angerechnet werden: Nur 2-3 Paar Haarporen sind vorhanden.<br />
F.: Wenige Exemplare (d, 9, Nymlphe) sairnmelte ich den<br />
3. Oktober 1921 in einem kleinen Nebenbach des Arno in<br />
Firenze (Italien).<br />
Einzelne Exemplare, die Dr. IWAN SOKOLOW mir liebensxvurdig<br />
uberlieB, hatte er den 15. Juli 1924 in Ka re l i e n<br />
(? 0 k a) in R u B 1 an d gesammelt; sie stimmen ziemlich wohl<br />
rnit H. (D.) berlesei uberein. Iclh nehme an, da8 !die Art nicht<br />
besonders selten Ist.<br />
Ich vermute, da8 andere Forscher bald mehrere Diktyobntesspp.<br />
beschreiben werden. Mit diesem kleinen Anfang mu8 ich<br />
niich jetzt kegnugen. Die Hauptsac~he ist mir gewesen, die<br />
Oharaktere der Untergattung zu beleuchten und hervorzuheben;<br />
nachher lassen sic~h die Arten Ieichter unterscheiden. Ein<br />
anderes Ziel habe ich gleichzeitig vor den Augen gehabt, namliah<br />
zu verfolgen, wie Diktyob~tes sich nach untd nach zu Rhabdotobates<br />
durch kleine Abander~ngen der Hautstrukbur, des Palpenzap<br />
fen,^, der haartragenden Papillen usw. entwickeln kiinnte<br />
(yon dieser Untergattung geht dann die Entwicklung in derselken<br />
Rirhtung zu Hygrohafes subg. weiter).<br />
WahrenJ bei Diktyobates die s c h u p p i g e Hautstruktur<br />
auf der Ventralseite 1 i n i i e r t e Struktur wurde, zeigen sich<br />
bei Rhabdotobates die 1,inien ebenfalls auf der Donsalseite. Der<br />
Falperizapfen verkiirzt sich, die Papillen nahern sich usw. Jdoch<br />
fehlt noch dis Kenntnis einzelner Whergangsfomen, wodurcb<br />
z. B. der Obergang vcn feinen Linien zu mehr erhabenen Chitinleisten<br />
(wie bei H. calliger) vermittelt wird. Eiri paar solche<br />
Formen nlerde ich im Folgenden beschreiben.<br />
11. Die Arten von Rhabdotobgfes subg. nov.<br />
1. Hggrobaies (Rhabdotobntes) talliger R. PTERSIG 1896.<br />
Ich venveise auf die Reschreibungen von R. PIERSIG und<br />
fiige hier nur ein paar supplierende Mitteilungen hinzu - nach<br />
Exemplaren, die ich sowehl in N o r w e g e n als in D e u t s c h -<br />
land (Kirby in Sachsen, Delme bei Bremen) sammelte.<br />
G r o I3 e: 1,ange (d) 720 p, Breite 608 LI; Lange (9) 870 ,A,<br />
Breite 760 11.
Wie friiher gesagt, zeich~~et die Ha u t bei Rhabdotobdes<br />
sich charakteristisch durcll die erhabenen Chitinleisten (R i p -<br />
p e n) aus, sowohl dorsal als ventral.<br />
Rei H. (R.) calliger rariiert der Abstand der Rippen etn-as,<br />
in der Regel zwilsc~hen 10-20 11, am haufigsten 12 Ir.<br />
F.: H. (R.) calliger ist nicht so haufig und nicht so stark<br />
kosmopolitisch verbreitet wie R. (D.) nai'cus und H. (H.) longi-<br />
palpis. Vielleicht ist sie auch friiher mit diesen Arten verquickt<br />
wo~clen. Sie scheint reines, flieBeude,s Wasser vorzuziehen und<br />
ist in den meisten europaischen Landern ,gefun~den, z. B. in<br />
Deuischland, Frankreich, Italien, der Schweiz,<br />
RuBland, Danemark, Schweden, Norwegen, den<br />
britischen Inseln.<br />
2. H. (Rhabdotobates) italicus SI(; TIIOR, sp. n. (Fig. 6-7).<br />
G r o I3 e: Lange (8) ca. 760 p; Breite 695 p, etwas groBer als<br />
H. (R.) calliger.<br />
H a u t gerippt (mit erhabenen parallelen Chitinleiisten). Der<br />
Abstand (der Rippen variiert zwischen 4--12 p, ist am haufigsten<br />
7 LL, also viel geringer als bei Cer Vergleichsart. Epimeren und<br />
andere dickere Chitinplatten sind auBerst fein punkiiert und<br />
zeigen einen blaulichen Anflug. An tdem mit den ersten Epimeren<br />
\erwachsenen Maxillarorgan (300 11 lang) babe ich nur<br />
kleine Abweichungen beobachtet.<br />
Pa 1 p e n (Fig. 6): Lange (d) 405 [I. Lkge der einzelnen<br />
Glietder: I. 33 cc; 11. 115 cr (Dicke 85 u, inkl. Zapfen 100 P);<br />
111. 105 p; IV. 164 p; V. 55 P. Das IV. GI. %ird durch die zwei<br />
haartragenden Papillen in folgende drei Teile geteilt: 94 p : 37 p<br />
: 33 11 (Verhalten et.wa 16 : 6 : 5,5 oder mnahernd 3 : 1 : 1).<br />
Der proximale Teil ist also viel langer als die beiden distalen<br />
zusanimen. Die proximale Pore ist also distal gewandert. (Bsi<br />
einem H. (R.) calliger habe ic~h die entsprechenden Teile 95 IL :<br />
30 11 : 35 ,U gemessen.) Der Zapfen des 11. Gliedes ist dicker und<br />
stumpfer als bei der Vergleichsart, die Zahnelung ziemlich<br />
gleich. B~rstenbe~satz (11. Gl.) 3, (111.61.) 3 und (IV. GI.) mehrere<br />
(2-4) feine Harchen (median und lateral) und distal 2 dorsale<br />
Haare. Das V. G1. endet mit 3 kleinen Krallen, daneben 2-3<br />
Haare.<br />
Die I,a~nge des E2 p i m e r a 1 f e 1 d e s ist etwa 380 IL (hallbe<br />
Korperlange), die Breite etwa 570410 p. Die Epimeren einer<br />
Seite liege11 nahe aneinander; die bogige Spalte zwjschen dem<br />
IT. und 111. Paare ist sehr schmal: die IV. Epimere darf vielleicht<br />
am besten als 5-eckig bezeiclhnet werden; jedoch treten die Ecken<br />
nicht hervor, weil sie abgerundet sind; der Hinterrand ist fast
gerade, stark chitinisiert; bei der Vergleichsart ist der Hinterrand<br />
mehr lhgjg, mit erweitertem, schwacherem Chitinrande.<br />
Das G e n i t a 1 o r g an (Fig. 7) liegt \vie bei der Vergleichsart<br />
nicht weit von dem IV. Epimerenpaare. Die Form der<br />
(beim d) verwachsenen Genitalplatten ist etwas abweichend,<br />
indem der Vorderrand nicht wie bei H. (R.) calliger fast gerade,<br />
nur sanft au~sgerandet ist, mndern bei H. (R.) italicus eine mediane<br />
tiefe, aber schmale Einbuchtung zeigt. Die tiefe mediane<br />
Einbuchtung des Hinterrandes ist dagegen etwas kleiner als<br />
bei der Vergleichsart. Die 6 Genitalnapfe sin'd relativ groB<br />
(besonders lang) und fiillen deshalb den grol3ten Teil der Platten<br />
Fig. 6. Hygrobates (Rhabdotobates) italicus SIG THOR, sp. nov. J. Rechte<br />
Palpe. Fig. 7. Hygrobates (Rhabdotobates) italicus SIG THOH, sp. nov. J.<br />
Das Genitalfeld init Napfen und Poren.<br />
aus. In der Umgebung der Napfe stehen wie gewohnlich haar-<br />
tragende Poren, hier in einer Anzahl von etwa zwei Dutzend!<br />
Die Lange des Genitalfeldes ist 156 (1, die Breite 192 [I. Die<br />
Lange der Napfe variiert zwischen 50-70 [I.<br />
Die Miindung des Exkretionsorgans liegt dem hinteren<br />
Korperende weit mehr genahert als dem G enitalorgan.<br />
Die Beine sind kraftig und etwas Ianger als bei der Ver-<br />
gleicrhsart, sonst normal gebaut.<br />
F. : Nur ein paar Exemp1,are (dd) wurden mit H. (B.) ber-<br />
lesei zusalnmen den 3. Oktolber 1921 in einem klei~nen Nebenbach<br />
des Flnslses A r n o in F i r e n z e (I t a 1 i e n) gesammelt.<br />
3. H. (Rhabdotobates) sokolowi SIG THOR,<br />
sp. n. (Fig. 8-10).<br />
G r 6 I3 e: 1,ange etwa 600 p (570-750 LL), Breite etwa 480 11.<br />
Korperform eirun~d oder ellipti,sch.<br />
Die H a u t s t r u k t u r ist besonders charakteristisch; die<br />
Haut ist gerippt, darf jeldoch fast ebensogut als liniiert be-
zeichnet werden; nioht nur die Rippen (Linien) sind sehr schmal<br />
und wenig erhaben, sondern aueh die Z 18 i s c h e r a u m e sind<br />
sehr schmal; die Breite der Z~vischenraurne und der Linien i'st<br />
fast gleichgrofi, etwa 2 &I; bisweilen sind die Zwischenraume<br />
3--4 /1. Diese Struktur ist iiber den gailzen Korper regelma0ig<br />
verbreitet, wo nicht festere Chitinplatten (Epimeren, Maxillar-<br />
und Genitalplatten) oder Chitinringe 'der Driisenporen die weiche<br />
Haut abliisen. Die erwahnten Chitinplatten sind weioh und diinn,<br />
auljerst fein punktiert. Sie nehmen bei einem d die Halfte, bei<br />
einem anderen d drei Viertel der Ventralflache ein. Besonders<br />
g r o 13 ist die annahernd fiinfeckige IV. Epimere, die bedeutend<br />
Fig. 8. Fig. 9. Fig. 10.<br />
Fig. 8. Hygrobates (Rhabdotobates) sokolowi SIG THOR, sp. nov. dl. Rechte<br />
Pal~e. Fig. 9. Hygrobates (Rhabdotobates) sokolowi SIG THOR, sp. nov. dl.<br />
Das Genitalfeld mit kleinen Napfen und Poren. Fig. 10. Hygrobates<br />
(Rhabdotobates) sokolowi SIG THOR, sp. nov. 4 Glieder<br />
der rechten Palpe der Nymphe.<br />
groMer ah fbei H. (R.) calliger ist. Vorn trennt eine kurze, aber<br />
deutliahe Spalte das hfaxillarorgan von der I. Epimere; sonst<br />
liegen die Epimeren dicht beisammen. Der Hinterrand der<br />
IV. Epimere ist schwach bogig, fast gerade.<br />
Die B e i n e stin~men wohl mit denen bei H. (R.) calliger<br />
iiberein, sind etwvas whwaoher als tbei H. (D.) italicus. - Die<br />
Beinlangen sind beispielsweise (beim d) folgende: I. 685 p;<br />
11. 780 !I; 111. 890 &I; IV. 1190 14, samtliche also langer als der<br />
Korper. Der'B3orstenbesatz zeigt nichts besonders Abweichendem.<br />
Die P a 1 p e n (Fig. 8) offenbaren dagegen spezifike Merk-<br />
male. Palpenlange etwa 370-450 p. Die Lange der einzelnen<br />
Glieder: I. 32 p; 11. 105 p; 111. 95 lr; IV. 140 M; V. 48 IL. Das<br />
I. 61. hat dorsal eine kurze Dornborste, das 11.6. 6, das 111. G1. 4,<br />
das IV. GI. dorsal nur 2 etwas langere djstale Harchen, daneben<br />
median und lateral 4 Harchen und ventral ein distales Harchen,<br />
wozu die 2 bekannten haartragenden Papillen (Poren) konimen.
Diese teilen das IV. Gl. kei einem 157 11 iangen Glied in folgende<br />
Teile: 90 11 : 24 p : 43 11: bei einem kcrzeren Glied wird die<br />
Ventralseite in folgende Teile geteilt: 70 ,(I : '24 /i : 43 LL. Das<br />
V. G1. hat 1 dorsales, 1 ventrales und 1 distales Harchen, samt<br />
3 Endkrallen. Besonders charakteristisch ist das 11. Gl., wo der<br />
Zapfen sehr lang unld schlank und nur an dem Ende gezahnelt<br />
ist, wahrend die glanze Ventralflache slowohl des Zapfens als des<br />
Gliedes glatt, ohne Chitin~pitzchen ist. Ebenfal!~ ist das 111. G1.<br />
sthwach gezahnelt, fast die proximale Halfte glatt.<br />
Das (3 e n i t a 1 o r g a n (Fig. 9) b'eim cf hat sehr b r e i t e<br />
(wie gewohnlich vorn und hinten verwachsene) Napfplatten<br />
(Breite 200 p, Lange 135 p); die Genitalspalte ist 80--90 ,, lang.<br />
Hinten zeigt die verwachsene Napfplatte median eine relativ<br />
breite und tiefe Buc~ht mit einem nach hinten gerichteten Chitin-<br />
zapfen; der Vorderrand ist dagegen nicht wie bei den Vergleihs-<br />
arten ausgerandet cder ausgekerbt, sondern fast gerzde, und<br />
tragt daselbst median einen kleinen, nach vorn gerichteten<br />
Hocker ())Stiitzkorper(O. Irii Vergleich mit den Plattzn mogen<br />
die Genitalnapfe als sehr k 1 e i 11 bezeichnet werden; der hintere,<br />
fast zirkelrunde Napf hat einen Durchrnesser von 30-35 (1; die<br />
anderen sind elliptisch (40 11 lang, 20 11 breit) mit Variationen<br />
in Form untd GroWe. Die 3 Napfe jeder Seite liegen (wie sonst<br />
haufig) in Dreieckslage. Eigenartig bei H. (R.) sokolowi ist,<br />
daB die Napfe einen relativ sehr kleinen Teil der Platten aus-<br />
fullen; groWe Partien der Platten werden (besonders zentral) frei,<br />
besitzen auch Beirie Haare. Solche sitzen nicht nur (wie ge-<br />
wohnlich) an den lateralen Riindern der Napfe und Platten,<br />
sondern auch median, neben der Genitalspalte. Die Anzahl der<br />
feinen haartragenden Po re n ist auf jeder Platte je 18-21,<br />
auf beiden Platten in1 ganzen etwa 40 Poren. Der g~o13e mittlere<br />
Raum jeder Platte hat k e i n e haartragende Pore. Die Platten<br />
scheinen aus dunnem, fiast strulrturlosen Chitin zu bestehen,<br />
wahrscheinlich jedoch nit winzigen Poren.<br />
Die Mundung des Exkretionsorgans liegt dem hinteren<br />
Korperrande ziemlich geaiihert.<br />
N y m p h e. In der mir von Herrn Dr. I. S~KOLOW liebenswiirdig<br />
iiberlassenen Pnol-e aus RuBland befanden sich neben<br />
cfcf auch einige Nymphen, die derselben Art angehoren und<br />
deshalb hier ganz kurz gekennzeichnet werden.<br />
G r o I3 e: Lange etna 470 p, Rreite etwa 400 [I; eirund oder<br />
elliptisch.<br />
Die Ha u t ist sehr fein gerippt oder eher liniiert.<br />
Die E p i m e r e n sind wie bei den Erwachsenen, nur nach<br />
kleinerenl MaBstabe gebaut. Dies gilt in hoheni Grade auch<br />
die Pa lp en, die ganz besonders verkleinerten Palpen der
Iniagines ahneln (Fig. 10). Die Palpenliinge ist etwa 200 11; die<br />
T,ange der einzelnen Glieder: I. 21 ,cr; 11. 55 1 1; 111. 55 ~ c ; IV. 77 rr;<br />
V. 30 /I. Das 11. und cias 111. G1. haben wenige dorsale Borsten<br />
(je 2), das 1V. G1. nenige feine Harchen,
F.: H. (H.) .longipalpis mu0 als die siciherste und am wei-<br />
testen verbreitete k o s m o p o 1 i t i s c h e Art der Gattung be-<br />
zeiclhnet werden; in den vier groBen Weltteilen gefunden.<br />
2. H. (H.) nigromaculntus H. LEBERT 1879.<br />
Das deutlichste Artenmerkmal ist, daB ein Hocker am<br />
11. Palpengliede ganzlich f e h 1 t. Andere Merkmale, z. B. die<br />
Form der Epimeren und lder Genitalplatten usw., kommen dazu.<br />
Icb venveise auf die genaueren Beschreibungen z. B. voil<br />
R. PIERSIG.<br />
F.: H. (H.) nigromaculatus ist - soviel ich weiB - nicht<br />
aul3erhalb Eunopa bekannt, hier aber ist orZer wird er wohl in<br />
den mehten Landern gefunden werden; am haufigsten sind nur<br />
vereinzelte Exemplare an jedem Fundorte angetroffen.<br />
3. H. (H.) albinus SIG THOR 1897.<br />
Im Gegensatz zu H. (H.) nigromaculatus besitzt H. (H.)<br />
albinus einen obwohl kleinen H o c k e r oder Wulst am distalen<br />
(ventralen) Ende des 11. Palpengliedes. Sonst verweise ich auf<br />
meine kleine Arbeit ())O;ber dm glaziale Relikt H. albinus.<br />
usw.)14, wo die wichtigsten Artenmerkmale kurz erwahnt sind.<br />
Die Art variiert ,stark, besonders in Epimeren und Genitalgebiet<br />
(Anzahl und Form der Genitalniipfe usw.). Es ist deshalb<br />
leicht erklarliah, daB KOENIKE ein vereinzeltes, etwas abweichendes<br />
Exemplar fur eine neue Art hielt und unter dem Namen<br />
H. lituhns F. KOENIKE 190715 beschrieb. Diese Art kann ich<br />
nur fur eine V a r i e t at halten. Ein mir von C. WALTER<br />
freundlich uberlassenes P Exemplar (im S p r i n g b a c h,<br />
U n t e r f r a n k e n, gemsammelt) stimlmt im Hauptmerkmale<br />
(abweichendes Hinterende der ersten vier Epimeren (cfr.<br />
.Deut,schlands SuBwaaserfauna((, H. 12, S. 87, Fig. 132) nicht mit<br />
KOENIKES Beschreibung und Figuren uberein, nahert sich aber<br />
deutlicb Formen von H. albinus. Nun sind zwar KOENIKES<br />
Zeichnungen (Fig. 24 und 26) nicht ganz genau. K. VIETS hat<br />
mir liebenswiirdig eine genaue, nach der Type gezeichnete Figur<br />
geliehen. Jedoch nahert sich diese Figur noch mehr gewissen<br />
Varietaten von H. albinus. Ebenfalls sti~mmt die von KOENIKE<br />
angegebene Bewegungsweise (titubans), wie auch die Fundortsangabe<br />
0)kalter Gebirgsbacha) mit H. albinus uberein. Die von<br />
K. VIETS aufgestellte Varietat: var. insulana K. VIETS 1918 (auf<br />
Fa r o e r gefunlden), die er zu H. longipisrlpis stellt, halte ich<br />
14 Archiv f. Hydrobiologie, Bd. XVI, h. 3, S. 339-416.<br />
15 F. KOENIKE, Beitrag zur Kenntnis der Hydrachniden, in *Abh. Naturw.<br />
Ver. Bremenm 1907, u. 19, S. 237-239.
fur richtiger als V a r i e t at ron H. albinus zu betrachten.<br />
Die Figuren (Taf. I, Fig. 11-14) stinllnen daniit wohl uberein.<br />
Obrigens inache ich nochmals auf die groI3e Variabilitat der<br />
Art aufmerksam.<br />
F.: H. (H.) aibinczs ist in N o r w e g e n in zahlreichen<br />
kalten G e b i r g s b a c h e n und kleineren Seen, beeonders in<br />
den a r k t i s c h e n und a 1 p i n e n Gebieten, sehr haufig, nicht<br />
nur auf dem Festlande, sondern auch auf Inseln (z. B. H i n d 0,<br />
S e n j e n). Eas Voikonlmen auf F a r o e r (K. YIETS) schliefit<br />
sich natiirlich hierzu an. In su~dlicben und ostlichen Teilen des<br />
Landes ist er viel seltener. Je6och habe ich ihn z. B. im<br />
9 a m m e n s e 1 v (fast im Meeresniveau) und in kleinen<br />
BBchen bei Frognersaeter und Vettakollen (Skid<br />
a 1 e n) bei 0 s 1 o erbeutet. Ich mothte ihn hier als g 1 a z i -<br />
a 1 e s R e 1 i k t betrachten.<br />
Merkwurdig kam es nlir vor, dalj ich (im Juli 1925) trotz<br />
wiederholten Nachforschungen H. albinus nicht in den subalpinen<br />
Bachen (V a 1 s b ae k, G j ae r s ae t e r b ae k), dagegen in einem<br />
zn ischen diesen liegenden, nur wenige Meter tiefen See, V a 1 s -<br />
vat n (833 m u. d. M.) in Gudbrandsdal, zahlreich fand. Vielleicht<br />
hangt es danlit zusammen, daB \die Bache im Sommer von<br />
der Sonne sehr stark erwamnt werden. Ebenfalls ist H. albinus<br />
in n o r d s c h w e d i s c h e n Gebirgsgegenden und am Boden<br />
des Sees Vat tern (von Sv. EKMAN) nachgewiesen. Beruhmt<br />
sind die Funde vom Boden vieler tbefer S c h w e i z e r -<br />
seen (Vierwaldstattersee, Genfersee) durch<br />
F. ZSCHOKKE, F. A. FOREL und C. WALTER. ES ist merkwurdig,<br />
dalj die Art - soviel bis jetzt bekannt - nicht in den kalten<br />
mhweizerischen Flussen und ebenfalls n i c h& oder nur vereinzelt<br />
(H. titubuns) in Deutschland und Danelmark<br />
vorkommt. Um so viel mehr interessant ist es dann, daB H.<br />
albinus in K a m t s c h a t k a (0 s t a s i e n) gefunden ist, indem<br />
Dr. P. SCHMIDT mir in 1911 aus seiner Semmlung 6 Exemplare<br />
1(6. Juni 1908 im See Da 1 j n e j e gesammelt) u~bersandte. Die<br />
Arbeit dariiber wird hoffentlich diesen Sonimer gedruckt werden.<br />
Es wurde nun sehr wertvoll sein, kalte sib i r i s c h e und<br />
nordrussische Bache (z. B. im Ural) untersucht zu<br />
bekommen, um eine Kontinuitat der Ve~breitung konstatieren<br />
zu konnen. Hoffentlich werden russische Forscher wie Direktor<br />
A. BEHNING, Professor Iw. SOKOLOW und Professor WERES-<br />
TSCHAGIN etwas von der groljen Lucke ausfullen. Ich habe<br />
ebenfalls Forscher, die nach S v a 1 b a r d (S p i t s b e r g e n)<br />
gehen, gebeten, die Kleintierwelt der Flusse unmd Seen zu untersuchen.<br />
Moglicherweise liefie sich H. albinczs oder andere inter-
essante Formen daselbst entdecken. Auf B j o r no ist ja schon<br />
friiher eine verwandte Form, Sperchon linentus S. T., gefunden.-<br />
In der letzten Zeit ist H. albinus in N o r d - I t a 1 i e n durch<br />
R. MONTI und C. MAGLIO<br />
nachgewiesen (im See La r i 0).<br />
AuWerhalb E u r o p a und A s i e n ist die Art bis jetzt nicht<br />
gefunden. H. albinus scheint besonders zu den kalten arktischen<br />
oder alpinen Gewassern E 11 r o p a s (und vielleicht A s i e n S)<br />
gobunden. Wo die Art in warmeren Gegenden vorkommt, scheint<br />
sie natiirlich als g 1 a z i a 1 e s R e 1 i k t gedeutet werden zu<br />
konnen. TJm diese und ahnliche Sachen genauer auszuf~orsohen,<br />
sind viele weitere Untersuchuogen notwendig.<br />
4. H. (H.) trigonicus F. KOENIICE 1895.<br />
Die Art steht H. longipalpis nahe, unterscheidet sich aber<br />
deutlich durch die spitz dreieckige Form der IV. Epimere und<br />
die abweichende Lage (fast in ))Serie(O der drei Genitalnapfe.<br />
Zapfen des 11. Palpengliedes relativ klein.<br />
F.: Deutschland, Norwegen, Ituljland (Iw.<br />
SOKOLOW).<br />
5. H. (H.) exilis F. KOENIKE 1895.<br />
Sowohl der Zapfen des 11. Palpengliedes wie die Chitinspitzchen<br />
stark reduziert; Hakenbewaffnung am Ende der<br />
Palpen.<br />
F.: Nordamerika.<br />
6. H. (H.) longiporus SIG THOR 1898.<br />
Diese Art unterscheidet sich von H. longipalpis und anderen<br />
verwandten Arten besonders durch folgende Merkmale: Ein<br />
Zapfen am 11. Palpengliede fehlt uollstandig (wie bei H. nigro-<br />
maculatus); Epimeren und Genitalplatten sind fein punktiert<br />
und netzartig gef eldert ; die Genitalnapfe sind aufierordentlich<br />
lang, langer als bei irgendeiner anderen bekannten H.-Art; in<br />
Obereinstimmung hiermit ist das Genitalfeld sehr langgestreckt,<br />
erstreckt sich fast vom Epimerenfelde bis zum hinteren Korper-<br />
rande. Die Epimeren, besonders das IV. Paar, sind ebenfalls<br />
grol3.<br />
I?.: H. (H.) longiporus scheint sehr selten zu sein; ich babe<br />
nur einmal 2 dd im Neseimhch in J se d e r e n (No r w e g e n)<br />
gefunden.<br />
7. H. (H.) sqmmifer SIG THOR 1898.<br />
Da ich mit den 2 dd der vorigen Art zusammen 1 9 fand,<br />
nahm ich die Moglichkeit an, daW sie zusam~mengehorten, obwohl
id1 es so zweifelhaft fand, ?aA ich das Q als H. sqnnmifer beschrieb.<br />
Als ich spater des d der letztelen Art fand, war kein<br />
Zweifel moglich. Spater ist ron 0. LUNDBI,AD aus Schneden<br />
eine Art H. amplilaminatus beschriebeii und abgebildet. Diese<br />
scheint sich ganz mit meiner Art zu Secken. Da rneine vorlaufige<br />
Beischreibung sehr kurz war und nur das 9 berucksi-h-tigte,<br />
wahrend 0. LUNDBLAD das d fad, ist wohl deshalb die<br />
neue Beschreibung veranlaBt.<br />
Dr. LUNDBLAD hat mir liebenswurdig ein d aus M a 1 m -<br />
j a r n, einem See in G a s t r i k 1 a n d, gesandt. Ich hahe weaer<br />
an diesem Exemplare noch in LUNDBI~ADS Beschreibung wesentliche<br />
Abnrichungen von meinem Exemplare gefunden.<br />
Da die Art mit H. longiporus nahe verwandt ist, erwahne<br />
ich hier die wichtigsten unterscheidenden Merkmale. H. squamifez.<br />
hat auf dem 11. Palpengliede einen obwohl nicht gnoBen<br />
H o c k e r. Die Palpen sind nicht so dick. Das Genitalgebiet<br />
nahert sich dem IV. Epimerenpaare, erstreckt sich dagegen nicht<br />
weit nach hinten. Die Napfe sind zwar grol3 (besonlders lang),<br />
jedoch vie1 kleiner als bei H. longiporus. Beim 9 sind ~ i be- e<br />
deutend kleiner. Ebenfalls sind die Epimeren kleiner und der<br />
Hinterrand (IV. Epimere) starker chitinisiert und mehr bogig.<br />
Gemeinsam fiir beide Arten ist die gefelderte (fazettierhe)<br />
Struktur des Maxillarorgans, der Epimeren und der Genitalplatten.<br />
Die Struktur erinnert an die Hautstruktur bei Hispidosperchon,<br />
indem feine Pun.kte kleine polygonale Felder umgeben;<br />
in der Mitte jedes Peldes soheint je ein helleres Gebiet<br />
durch. Die Struktur fallt bei verschiedener Praparierung etwas<br />
verschieden aus, bisweilen sehr unklar. Am deutlichsten erscheint<br />
sie bei Q u e t s c h p r a p a r a t e n des lebendigen Tieres.<br />
Auch diese Art zeigt viele Variationen; 'so habe ich bei<br />
einem italienischen d (aus dem A r n o) rehtiv kleine Genitalnapfe<br />
mit groBem freiem Raum an den Platten gesehen. Ich<br />
habe in einer russischen Arbeit, die sich im Druck befindet,<br />
auf ein noch nicht erwahntes Phanomen irn weiblichen Genitalgebiet<br />
aufmerksam gemacht: In der weichen Haut, parallel mit<br />
der Q Genitalspalte, laufen Reihen von vielen winzigen Piinktchen;<br />
sie machen den Eindruck entweder feiner Spitzen oder<br />
feiner Poren. Die Entsoheidung und Bsdeutung ist wegen der<br />
Kleinheit schwer. Ioh habe dieselrbe Bildung bei anderen<br />
(H. lonyipalpis und H. nigromaculatus) beobachtet.<br />
F.: H. (H.) squamifer scheint nicht ganz selten zu sein.<br />
Er ist mir bekannt aus Norwegen, Schweden, Italien,<br />
der Schweiz (C. W<br />
MIGOT).<br />
T ~ und ~ Sudfrankreich ~ ~ ~ ) (Dr.
8. H. (H.) falcipalpis F. KOEN~KE 1006.<br />
dd. Die wichtigsten hlerkmale sind an den Palpen zu<br />
linden, indem der Zapfen des 11. G1. lang, fingerformig, ohne<br />
Chitinspitzen ist. Die Ziihnelung fehlt ganzlich so~ohl am 111.<br />
als am 11. G1. Das Endglied (V.) ist eehr lang und sensenformig.<br />
Die Palpen besitzen nur wenige Haare. Die zwei Reugeseitenhaare<br />
des IV. Gl. sind ziemlich 'distal und etwas voneinander<br />
entfernt. Die Genitaloffnung (d) ist breit.<br />
F.: Rvjtenzorg, Bot. Garten, J a v a.<br />
9. ff. (H.) Forreclus F. KOENIKE 1907.<br />
Die Art i,st eigentlich wegen der K o r p e r f o r m (langgestreckt)<br />
aufgestellt. Sie nahert sich in gewissen Beziehungen<br />
(Palpenzapfen, Lage der zwei Beugeseitenhaare des IV. Palpengliedes<br />
usw.) stark an Rhabdotobates, wozu ich sie am nbhsten<br />
hinfiihren mochte. Dies wage ich jdoch nicht, weil die Haut<br />
ni c h t ge r i p p t (oder liniiert) ist. Ubrigens ist es denkbar,<br />
daB die Praparation nicht gut genug gewesen ist, um dies ZLI<br />
erkennen. Es ware ja moglich, dal3 KOENIKE die Hautlinien<br />
iibersehen hatte. Jedenfalls kommt die Art mir etwas unsicher<br />
vor.<br />
F.: Deutschland (in der Aue bei Eilsen).<br />
10. H. (H.) edentipalpis C. D. SOAR 1910.<br />
Diese Art zeigt eine ahnliche Riick~bildung wie H. falcipalpis<br />
F. KOENIKE, indem Zahnelung fehlt sowohl am 11. wie am 111. G1.<br />
Der Zapfen des 11.01. ist aber hockerformig. Das 1V.Gl. zeigt<br />
an der hfitte nur e i n ventrales Haar.<br />
F.: Lake Tanganyika, A f r i k a.<br />
11. H. (Ii.) sigtllori I
erechtigen. Von diesen erwahne ich besonders die w i n z i g e n<br />
Driisenhofe, ,die breite und dichte S t r e i f un g der Haut mit<br />
P o r e n r e i h e n und die g e r a d e Beugeseite des 111. Palpen-<br />
gliedes. Ob die Art berechtigt ist, wird kaum entschieden<br />
merden k6nnen, bevor mehrere Exemplare gefunden und unter-<br />
sucht werden.<br />
F.: Deutschland (1 9 ism Klosterbach, unweit<br />
B r e ni en).<br />
13. H. (H.) niloticus C. WALTER 1922. TX.<br />
Die mit dem Maxillamrgan verwachisenen ersten Epimerenpaare<br />
zeigen nach hinten eine lange Spitze. Die IV. Epimere<br />
hat am hinteren Rande eine Ecke. Das Genitalorgan (c?') ist<br />
sehr breit. Das TI. Palpenglied ist in ein,en kurzspitzigen Hocker<br />
(ventral) ausgezogen; das 111. G1. hat einzelne kurze, breite<br />
Proximalbowten; beide Glieder sind sparsam gezahnelt. Die<br />
zwei feinen Beugaseitenhaare sind proximal verschoben.<br />
Die Endglieder der kurzen Beine sind distal erweitert.<br />
F. : A f r i k a (Sudan, im WeiBen Nil).<br />
14. H. (H.) walteri SIG THOR 1922. X.<br />
Der aufierst kleine Hocker des 11. Palpengliedes ist sehr<br />
schwach gezahnelt. Die TV. Epimere ist hinten abgerundet,<br />
nach innen (median) zugespitzt. Die hinteren Beine besitzen<br />
ein feines, langes Haar (Schwimmhaar), fast von Gliedlange.<br />
Die Napfplatten des kleinen Genital~organs sind eehr schmal (9)<br />
und die ldrei Napfe nacheinander in e i n e r R e i he gelagert.<br />
F. : I 9 in N o r w e g e n (Drammensf jord) gefunden.<br />
15. H. (H.) extensus K. VIETS 1924.<br />
Der Korper ist klein und langgestreckt; die antenniformen<br />
Borsten auf Hookern. Das 11. Palpenglied bat einen ganz klei-<br />
nen Hocker ohne Zahnelung. Die IV. Epimere ist lateral nach<br />
Morn verlangert, deshalb dreieckig. Die Genitalplatte ist um-<br />
gekehrt herzformig, den Epimeren genahert.<br />
Die Haut ist dick.<br />
F. : c?' im Flulj Muke, Kamerun (A f r i k a).<br />
16. H. (H.) inflatus K. V~ETS<br />
1926.<br />
N y m p h e: Haut ledenartig, ventral liniiert.<br />
Das 11. Palpenglied hat den Hocker zu einem Zahn oder<br />
fingerahnlichen Fortsatz verlangert. Die Zahnelung scheint<br />
reduziert zu sein. Die Epimeren jeder Seite liegen eng an-<br />
einan~der.
Sonst ist es schwierig, diase Form mit anderen Hygrobntes-<br />
Arten zu vergleichen, da nur eine Nymphe gefunden ist.<br />
F. : K1. Mdke, Kamerun (A f r i k a).<br />
Analytische Bestimmungstabelle der A r t e n der Untergattung<br />
Diktyobates.<br />
1. a. Mit Zapfen am 11. Palpenglide; oh n e groljere<br />
................<br />
Chitinplatten an der Donsalfliche 2.<br />
b. Ohne Zapfen am 11. Palpengliede; m i t Chitinplatten<br />
besonders an der Eorsalflkhe.<br />
H. (D.) placophorurus C. WALTER.<br />
2. a. Die Haut sowohl der V e n t r a 1 - als der Dorsal-<br />
s e i t e des Korpeas s c h u p p i g (oder gefeldert);<br />
Zahnelung des 11. und 111. Palpengliedes sehr reich.<br />
H. (D.) nai'cus (H. JOHNSTON)<br />
b. Nur die D o r s a 1 f 1 a c h e deutlich schuppig; Zahne-<br />
lung sparsamer .................................. 3.<br />
3. a. Die V e n t r a 1 f 1 a c h e teils schuppig, teils liniiert;<br />
111. Palpenglid reich gezahnelt; nur die di'stale<br />
Halfte des 11. Gliedes gezahnelt.<br />
H. (D.) mucronifer SIG THOR.<br />
b. Die g a n z e Ventralflache feip und dicht liniiert;<br />
Zahnelung das I1I.Gl. reduziert; am II.Gl.<br />
ist nur der Zapfen gezahnelt.<br />
H. (D.) berlesei SIG THOR.<br />
Analytische Eestimmungstabelle der A r t e n der Untergattung<br />
Rhubdotobates.<br />
1. a. Die C hi t i n 1 e i s t e n der Haut sind stark, erhaben<br />
und wohl g e t r e n n t; Genitalplatten von normaler<br />
Grooe, die Napfe nehmen den grol3ten Teil der<br />
Platten ein ...................................... 2.<br />
b. Die Chitinleisten sind niedrig, 1 i n i e n a h n 1 i c h<br />
und einander nahe gelagert; Genitalplatten relativ<br />
groB, mit groljen Z w i s c h e n r a u m e n an allen<br />
Seiten der relativ kleinen Napfe. Zapfen des 11.<br />
Palpengliedes schlank und nur an der Spitze ge-<br />
zahnelt ................ H. (Rh.) sokolowi SIG THOR.<br />
2. a. Abstand der Chitinleisten (Rippen) gewohnlich 12 y<br />
(10-20 p); Zapden des 11. Palpengliedes nicht ganz<br />
stumpf; der gro8te Teil der Ventralflache des 111. GI.<br />
gezahnelt; Vorderrand der Genitalplatte (d) wenig<br />
eingebogen o'der fast gerade.<br />
H. (Rh.) calliger R. PIERSIG.
. Abstand der Chitinleisten (Rippen) gewohnlich 7 p<br />
(PI2 ,I); Zapfen des 11. Gl. stumpf; nur die distale<br />
Halfte oder zh der Ventralflache des 111. GI. gezahnelt;<br />
Vorderrand der Genitalplatte (8) mit tiefer<br />
schmaler EinbuclAung .... H. (Rh.) italicus SIG THOR.<br />
Analytisahe Bestirnrnungstabelle der A r t e n der Untergattung<br />
Hygrobntes (s. str.).<br />
1. a. Zahnelung (Chitinspitzcben) am 111. und am 11. Palpengliede<br />
rudirnentar oder ganz versch~vunden .... 12.<br />
b. Zahnelung am 111. und 11. G1. vorhanden ........ 2.<br />
2. a. 11. Palpenglied ohne oder mit sehr kleineni Hocker 3.<br />
b. 11. Palpenglied mit deutlichem, mehr oder weniger<br />
entwickeltem Hocker ............................ 7.<br />
3. a. 11. Palpenglied ohne Hocker 5.<br />
....................<br />
b. Ein ganz kleiner Hocker auf dem 11. Palpengliede<br />
vorhanden ...................................... 4.<br />
4. a. Genitalplatten sehr schmal, den Epimeren genahert;<br />
NBpfe nacheinander in einer Reihe (Serie); IV. Epi-<br />
mere abgerundet dreieckig . . H. (H.) wnlteri SIG THOR.<br />
b. Genitalplatten nomal, von den Epimeren enbfernt;<br />
Napfe ill1 Dreieck geordnet, der vordere Napf des d<br />
stark gedreht; IV. Epirnere hinten schon abgerundet,<br />
beinahe hal~bkreisformig .... H. (H.) albinus SIG THOR.<br />
5. a. Genitalnapfe aul3ero~dentlich lang; Palpen gro8;<br />
Epimeren gef eldert of er schuppig.<br />
H. (H.) longiporus $IG THOR.<br />
b. Geni talnapf e geatohnlich; Epimeren nicht gef eldert 6.<br />
6. a. Zahnelung am 11. und 111. Palpengliede stark riick-<br />
gebildet; 111. Epirnere schmal und gebogen.<br />
H. (H.) exilis F. KOENIKE.<br />
b. Zahn~elung reich; 111. Epimere breiter, gewohnlich<br />
kurz .............. H. (H.) nigromnculntus H. LEBERT.<br />
7. a. IV. Epirnere spitz dreieckig, gegen die Meldianlinie<br />
spitz .................. H. (H.) trigonicus F. KOENIKE.<br />
b. IV. Epilnere nicht deutlich dreieckig ............ 8.<br />
8. a. Haut mit Streifen und Porenreihen.<br />
H. (H.) prosiliens F. KOENIKE.<br />
b. Haut glatt, bismeilen frnit feinen Linien oder Poren 9.<br />
9. a. Zapfen des 11. Palpengliedes kegelformig; die zwei<br />
Beugeseitenhaare des IV. Palpengliedes (abnorm)<br />
voneinander getrennt . . H. (H.) porrectus F. KOENIKE.<br />
b. Zapfen (1I.Gl.) stulnpf hockerartig oder (selten) kurz-<br />
spitzig; die zwei Beugeseitenhaare einander genahert 10.
10. a. Kurzspitziger Zapfen (am 11. Gl.); die znei Beuge-<br />
seitenhaare (IV. Gl.) sehr proxin~al.<br />
H. (H.) niloticus C. WALTER.<br />
b. Hockerartiger, stnmpfer, bismeilen kleiner Zapfen<br />
(am 11. Gl.); die zwei Beugeseitenhaare an der Mitte<br />
des IV. Gl. oder etwas mehr distal ................ 11.<br />
11. a. Epimeren polygonal gefeldert, die Felder niit feinen<br />
Poren umsaumt; Hocker des 11. G1. klein; Gznital-<br />
napfe langgestreckt .... H. (H.) squamifer SIG THOR.<br />
b. Epirneren fein und dicht punktiert, ohne auljere Fel-<br />
derung; Hocker variabel, haufig groS, aber stumpf;<br />
Genitalnapfe relatir breit.<br />
H. (H.) longipalpis (J. F. HERMANN).<br />
12. a. Das 11. Palpenglied hat einen langen Zahn - oder<br />
fingerahnlichen Zapfen; IV. Epimere mit hinterer<br />
medianer Eclie .................................. 13.<br />
b. Der Hiicker des 11. Palpengliedes klein, nicht finger-<br />
ahnlich; IV. Epimere ohne mediane Ecke ........ 14.<br />
13. a. Der Zapfen des 11. Palpengliades mit sehr schwacher,<br />
rudimentarer Zahnelung; Genitalnapfe in Serie nach-<br />
einander .................. H. (H.) sigthori K. VIETS.<br />
b. Der Zapfen des 11. Palpengliedes ganz ohne Zahne-<br />
lung; Genitalnapfe in Dreieckslage; V. Palpenglied<br />
lang, sensenfiirmig .... H. (H.) falcipdpis F. KOENIKE.<br />
14. a. Korper eiforniig; nur e i n Beugeseitenhaar an der<br />
Mitte des IV. Palpengliedes.<br />
H. (H.) edentipalpis C. D. SOAR.<br />
b. Korper langgestreckt; zwei Beugeseitenhaare an der<br />
Mitte des IV. PalpengUedes . . H. (H.) extensus K.VIETS.<br />
Phylogenetische Bemerkungen iiber die Abstammung und<br />
Verwandtschaft von Hggrohates.<br />
Wahrend es leicht ist, die von Hggrobntes abgeleiteten und<br />
weiter differenziierten Gattungen (Cnpob~fes, Tetmbdes, Deka-<br />
bates, Riuobrctes, Mesobates, Megapus usw.) zu verfolgen, ist es<br />
vie1 schwieriger, die primitiveren Stammformen, von denen<br />
Hygrobates abgeleitet werden diirfte, nathzuweisen. Ich werde<br />
es jedoch hier versuchen.<br />
Die meisten niederen Gattungen (\vie Eylais. Ilydrouolzia,<br />
Limnochnres, Thyas, Hydryplzantes, Hydrclchna u. a.) uleichen<br />
in mehreren Beziehungen so stark ron Hyyrobates ab, daS sie<br />
als nahestehende direkte Vorfahren ausgeschlossen sind. Es<br />
bleibt aber eine Gattung iibrig, wo (bei genauam Vergleich)
wichtige tibereinstimmungen mit H. naclineisbar sind, namlich<br />
Sperchon P. KRAMER 18'75. Bei ~be~flachlicher Betrachtung er-<br />
scheinen Hygrobutes und Sl;erchon sehr verschieden und sind<br />
von den meisten Systematikern weit voneinander getrennt und<br />
sogar in verschiedene Haupiabteilungen des Systems gestellt.<br />
Bei genauerem Vergleich habe ich dies recht zweifelhaft ge-<br />
funden und halte eine nahere Verwandtschaft fur mehr wahr-<br />
scheinlich. Es braucht kaum hervorgehoben zu urerden, daW die<br />
eine Gattung (Hygrobates) sich nicht direkt von der anderen<br />
(Sperchon) habe entwickeln konnen. Ich meine aber, &IS relativ<br />
wenige Zwischenglieder Obergange bilden konnten, und ich<br />
finde es miiglich, eolche hypothetische Bildungsstufen zu ver-<br />
folgen, selbst wo die Gattungen noch nicht gefunden sind. Ich<br />
werde nun die Ubereinstimmungen betrachten und zu zeigen<br />
rersuchen, da8 die Unterschiede nicht griiI3er sind, als daS sie<br />
durch kleine Obergange ausgeglichen werden.<br />
Die Ha u t s t r LI k t LI r zeigt rlamentlich bei der Unter-<br />
gattung Diktyobafes deutliche Ahnlichkeit mit Sperchon, ;be-<br />
sonders der Untergattung Gquzmosperchon, wo die Haut bis-<br />
wellen deutlich s c h u p p i g ist. Ja, wir finden dieselben<br />
Umbildungen cler Hautstruktlir bei beiden Qattungen, indem<br />
nicht nur Diktyobates, sondern auch Squamosperchon Arten<br />
mit 1 i n e a r e r Struktur (z. B. Squ. lineatus SIG THOR) darbietet.<br />
Sehr interexsant und erhellend finde ich es, die besoilderen<br />
Eigentiimlichkeiten der Pa 1 p en vergleichend zu verfolgen.<br />
Am 11. Palpengliede steht ventral ein Z a p f e n, der bei Sperchon<br />
regelmaBig zwei oder drei Haare (und bisweilen einen Absatz)<br />
tragt, bei Hygrobales einfach und am hiinfigsten mit feinen<br />
C h i t i n s p i t z e n besetzt ist (.die Zahnelunge). Dicse Dif-<br />
ferenzen werden aber zunl Teil ausgeglichen, indem heide<br />
Organe stark variieren; die GroAe und Form des Zapfens ist<br />
bei Pperchon sehr verschieden; die Haare sind nicht konstant,<br />
md einzelne Andeutungen zu Chitinspitzen vorkommen; bis-<br />
ureilen fehlen sie auch bei Hygrobates. Ein Obergang von<br />
Sperchon zu Hygrobates scheint mir in dieser Beziehung ganz<br />
naturlich. Noch mehr direkt zeigt sich die Cbereinstimn~ung<br />
am 111. Palpengliede, wo reiche Z ah n e 1 u n g bei Sp. denticulalus<br />
F. KOEN~KE vorkommt.<br />
Besonders lehrreich ist es mir gewesen, die verschiedenen<br />
Formen und Refestigungsstellen der zu ei C h i t i n s ti f t e<br />
O)Taststifte(,) und der begleitenden winzigen H a a r e des IV.<br />
Palperigliedes bei Sperchon zu untersuchen. Sie sind bei einzelnen<br />
Arten, z. B. bei Sp. multiplicntus SIG THOR, Sp. uaginosus<br />
SIG THOR U. m., sehr stark, bei anderen, z. B. Sp. breuiroslris<br />
F. KOENIKE, SF. elegans SIG THOR LI. m., sehr fcdn und re:ln-<br />
<strong>Norsk</strong> Entomologisk Tidsskr 1927. 4
ziert; wenn diese Reduktion ein hifichen weiterginge, wurden<br />
sie fast verschwinden. Wenn an deren Stelle die Haare etwas<br />
griifier wurden, hatten wir die bei Diktgobates so bekannten<br />
haartragenden Papillen, wie bei Sperchon weit von-<br />
einander getrennt. Folgen wir bei Hygrobates die Entwicklung<br />
weiter, dann niihern sich die Haare schon bei Khabdotobates<br />
und noch niehr bei der Untergattung Hygrobates, wo sie neben-<br />
einander befestigt sind. Wir finden ahnliche Verhaltnisse schon<br />
bei den Nyniphen.<br />
Einen groBeren Unterschied offenbart das G e n i t a 1 -<br />
o r g a n, indem Sperchon i n n e r e, von Klappen Gedeckte<br />
Genitalnapfe, dagegen Hygrobates 5 LI I3 e r e, auf den Genital-<br />
platten befestigte Napfe besitzen. Indessen halte ich eine Ent-<br />
wicklung auch in dieser Beziehung von Sperchon zu Hygrobates<br />
moglich und erklarlich, indem auf beiden Seiten Zwischenformen<br />
(vorkomrnen und) den Obergang vermitteln. Heide Cfattungen<br />
besitzen bei I m a g i n e s 3 Faar, bei N3mphen 2 Paar Genital-<br />
napfe. Es zeigt sich nun, dada13 hei einzelnen Sperchon-Arten<br />
(z. E. Sp. papillosus SIG TIIOR) die Genitatalklappen sehr schrrial<br />
und lateral sind, derart, dalj sie die Genitalnapfe werlig, bisweilen<br />
fast nicht bedecken; wir konnen uns dann eine weitere Ober-<br />
gangsfornl vorstellen, IVO die Basis der Napfe etwas mehr chiti-<br />
nisiert ist, also jederseits eine dunne G e n i t a 1 p 1 a t t e bildet,<br />
worauf die 3 Paar Napfe (wie bei Hygrobates) sitzen. Bei diesem<br />
findet man ahnlicherweise Formen, wo die Genitalplatten aehr<br />
klein (schmal) sind, z. B. H. (Mix.) processifer STG THOR und<br />
H. (H.) walteri SIG THOR ES gibt ja u. a. eine Gattung Thyas,<br />
wo teils innere, teills freiliegende Napfe gleichzeitig vorkoninlen.<br />
Von den anderzn Organen brauche ich nur mit ein paar<br />
Worten die Epiinieren und die Beine zu erwahnen.<br />
Die E p i m e r e n beider Gattungen sti~nmen in Form,<br />
GroBe, Lage und Struktur wohl iiberein, sind jedoch bei<br />
Sperchon in der ltegel fester chitinisiert und de~shalb mehr<br />
poros. Selbst das Hauptmerkmal bei Hygrobates, die Ver-<br />
schnielzung des Maxillarorgans niit den zwei ersten Epimeren-<br />
paaren, befindet sich in deutlicher Anlage bei Sperchon. z. B.<br />
Sp. brevirostris F. KOENIKE.<br />
Die B e i n e sind bei Sperchon starker chitinisiert und dm-<br />
halb mehr poros; gleichfalls sind die Haare (Borsten) kurzer<br />
und dicker als bei Hygrobates. ' Beide Merkmale zeigen bei<br />
mehreren Arten gewisser anderer Gattungen ebenso grorje<br />
Differenzen u13d sprechen nicht gegen den vermuteten Ober-<br />
gang. Beide Gattungen stellen denselben Haupttypus dar:<br />
schwimmhaarlose Beine.
Die L a r v e bietet ein etn-as mehr vorgeschrittenes Stadium<br />
bei Hygrobafes, indem das Dorsalschild grof3er und die Epimeren<br />
grijfler und mehr ver~achsen sind. Ich finde auch<br />
deshalb wahrsaheinlich, dafi mehrere (einzelne) b e r g a n g s -<br />
s t a d i e n die Entwicklung von Sperchon zu Hygrobafes<br />
charakterisieren.<br />
Um die Entwicklung etwas leichter und deutlicher zu veranschaulichen,<br />
fiihre ich die Ubergangsstadien als neue, h y p o -<br />
t h e t i s c h e Gattungen auf, wodurc,h die Sache sich folgendernlal3en<br />
darstellen 1aWt.<br />
Von einer primitiven Form: Urosperchon (h y p.) g e n. n o v.<br />
stanlmen niclit nur Sperchon P. KRAMER und Pseudosperchon<br />
R. PIEHSIG, sondern auch eine unbekannte Form, die ich als<br />
PIesosperchon (h y p.) g e n. n o v. bezeichne. C! h a r a k t e r e:<br />
Haut gefeldert oder ~c~huppig; chitinisierte, grobporige Beine,<br />
Epimeren und Ikfaxillarorgan; kleine Chitinstifte an1 IV. Palpengliede;<br />
deutliche Zahnelung der Ventraleeite des 111. Gliedes;<br />
auf dem 11. Gliede Zapfen mit sehr kurzen Harchen; 6 innere<br />
Genitalnapfe mit schmalen, lateralen Klappen, etwas nach hinten<br />
geriickt. N y m p h e ungefahr wie bei Sperchon. La r v e mit<br />
groWeren Epimeren.<br />
Von Mesosyerchon stammt Jlefasperchon (h y p.) g e n. no v.,<br />
bei ~dem die zwei Chitinstifte (IV. Palpenglied) reduziert sind,<br />
wiihrend die Harchen bestehen; die Haare des Zapfens (11. Gl.)<br />
ganz verschwunden; Qenitalklappen reduziert; Genitalnapfe unbedeckt.<br />
N y m p he mit feiner Zahnelung am 111. Palpenglied;<br />
die zwei Qenitalnapfe jeder 8eite von je einem Chitinring umgeben.<br />
L a r v e mit groflerem Dorsalschild und grofieren Epimeren;<br />
am hinteren Korperraiide einzelne Haare in Papillen<br />
befestigt.<br />
Dann folgt Urohygrobafes (h y p.) g e n. n o v. Die bekannte<br />
Pore bei Sperchon zwischen 11. und 111. Epimere hier in die<br />
11. Epimere hineingeruckt; Maxillarorgan mit den ersten Epimeren<br />
verwachsen. Beine schwacher chitinisiert und mit<br />
Iangeren, feineren Borsten. Chitinstifte am IV. Palpenglied<br />
ganz reduziert, an deren Stelle zwei haartragende, weit getrennte<br />
Papillen (Poren) tief eingebettet; sowohl der Zapfen (11. Gl.) als<br />
die Ventralflache des 1II.Gl. mit feinen Chitinspitzen besetzt.<br />
Basis der Genitalnapfe chitinisierf, eine Anlage zu Platten bildend.<br />
Hautporeiiringe relativ schwach, Haut wie bei Dikfyobafes<br />
(nalcus). Bei der N y m p h e die beiden Genitalringe wohl getrennt;<br />
Haut schuppig oder liniiert. L a r v e mit grol3em Dorsalschild,<br />
groWen, zusammenhangenden Epimeren und am hinteren<br />
KSrperrande mit haartragenden, etwas gr6Weren Papillen.
Dann folgt dieuntergattung Diktyob~tes, deren Charakteristik<br />
im Vorhergehenden gegeben jst, und deren Entwicklungsstadien<br />
durch Hygrobafes naicus wohlbekannt sind. Diktyobates hat<br />
sich ferner in zwei Untergattungen: Rhzhdotobates und Hygrobafes<br />
(s. str.), differenziiert; von diesem letzteren stammen endlich<br />
die zwei letzten Untergattungen: Mixobafes und Hygrobatopsis.<br />
Der hier skizzierte Entwicklungsgang laBt sich jn einem<br />
hypothetischen Starnmbaum iibersichtlicher darstellen:<br />
Mixobates SIG THOR. Hygrobatopsis I
Jeg har undersekt disse hauger paa den maate, at jeg har<br />
rystet kvistene en efter en og efterhvert kastet dem vaek; tilslut<br />
har jeg siktet de avfaldne naale og sammen med dem den underliggende<br />
mose, som er gjennemtraengt av saften fra det<br />
raatnende bar.<br />
Barhaugene har gjennemgaaende skrevet sig fra hugst<br />
foregaaende vinter. Er de ~ldre eller yngre, har jeg ikke fundet<br />
det s~rlig lensomt at arbeide med dem.<br />
Underscakelsene er gjort i juli og august. Som det fremgaar<br />
av Munsters opsats, finder man i barhaugene en he1 del coleoptera,<br />
som ogsaa findes almindelig paa andre lokaliteter, men<br />
desuten endel arter, som ikke eller sjelden findes utenfor barhaugene.<br />
Fcalgende arter har jeg utelukkende tat i barhauger:<br />
Notiophilus Reitteri. 1 ex. i Grong og 2 ved Stenkj~r.<br />
Denne art kjendtes oprindelig hertillands kun fra Finmarken,<br />
men er de sidste aar av Munster (se senere i samme hefte) ogsaa<br />
tat i Lyngdal (Numedal) og Vaage. Den er saaledes sandsynligvis<br />
utbredt over hele det nordlige og centrale Norge.<br />
Tachinus elegans v. Munsteri. Av denne art tok jeg i<br />
Grong 4 dd og 2 9 9 ; ved Stenkjaer 3 66 og 7 9 9 ; av de<br />
sidste kan en henferes ti1 hovedformen. Arten var hertillands<br />
tidligere kun tat i Biri og Numedal av Munster; paa begge<br />
steder i granbarhauger. I Sverige er den tat i raatten sop i<br />
Jamtland (63" n. br.). Grong (ca. 64" 30') er saaledes det hittil<br />
nordligste findested paa den skandinaviske halve.<br />
Quediu s picipes. Ikke sjelden ved Trondhjem (plantningene<br />
i Bymarken) og ved Stenkj~r. Tidligere kun tat i det sydlige<br />
ti1 Stord (A. Strand) og Numedal (Munster), paa begge steder<br />
utenfor barhauger.<br />
Quedius ten ellus. En for barhauger karakteristisk art. Jeg<br />
har likesom Munster fundet den paa alle underscakte steder.<br />
Utenfor barhauger er den her i landet ikke fundet.<br />
Atheta incognita. Om denne art gjelder det samme som<br />
om foregaaende. Den er dog en enkelt gang fundet utenfor barhauger<br />
(ved Fredrikshald av Munster og Hanssen).<br />
Autalia impressa. Av denne art, som tidligere kun var<br />
fundet i det sydlige (utenfor barhauger), har jeg tat et enkelt<br />
eks. i en granbarhaug ved Stenkj~r.<br />
Felgende arter forekommer nordenfjelds temmelig almindelig<br />
i barhauger, men ellers kun sjelden og enkeltvis. Scandenfjelds<br />
synes disse arter at mangle i barhaugene.<br />
Mycetoporus rufescens. Forekommer temmelig talrig i<br />
barhauger, ism ved Trondhjem, hvor den er en av de almindeligste<br />
staphylinider paa disse fangstplasser. Jeg har ogsaa tat
den i barhauger ved Stenkjzr og i Namsskogene. Den er hittil<br />
ikke fundet nordligere. Utenfor barhaugene har jeg tat den<br />
sjelden og enkeltvis i Melhus og ved Trondhjem.<br />
Mycetoporus niger. Denne art, hvorav jeg hittil kun<br />
hadde 1 ex. fra det Trondhjemske (siktet under l0v i Bymarken),<br />
har jeg fundet ganske talrig i barhauger ve& Stenkjzr, i Snaasen,<br />
Grong og Nordli.<br />
Mycetoporus Markeli. Hittil fra det Trondhjemske kun<br />
kjendt i 1 ex., som jeg har haavet paa Orlandet. I barhauger<br />
har jeg senere tat den ved Trondhjem og Stenkjzr samt i Grong.<br />
Jeg haaber senere at faa anledning ti1 at undersoke disse<br />
fangstplasser videre mot nord. Man vil sikkert her kunne gjere<br />
mange interessante dyregeografiske iakttagelser.<br />
Nogen sjeldnere fund og findesteder av<br />
Ma crolepidop tera.<br />
Av J. Werner.<br />
Jeg har av Macrolepidoptera fundet fslgende forholdsvis<br />
sjeldnere optr~dende arter:<br />
Agrotis speciosa HB. v. arctica ZETT.<br />
1 eks. paa kader aug. 1924 i Orstensvik, Ssndm~re, Ytre<br />
Msre kr. (ca. 50 m. o. h.).<br />
Denne art, som har v~ret anset for en nordlig form, synes<br />
mere eller mindre sparsomt at forekonime over hele landet.<br />
I 1908 tak jeg 3 eks. av 'den, likeledes paa ksder, i naaleskog ved<br />
Hauersater, Mjsstrakte~nes kr. (sammen med nuvaerende skogforssksleder<br />
ANTON SMIIT). Ellers er den bl. a. tat i 1905 av<br />
H. HENRICIISEN, Aas, Smaalenenes kr. (Medd. fra N. E. F. nr. 1).<br />
Merkelig er det, at den ogsaa optraer langs kysten. N. GR~NLIEN<br />
har i 1910 fundet den ved sjaen i Ullensvang, Hardanger kr.,<br />
ni. fl. st. (N. E. T. 1920, hefte 1).<br />
Aporophyla nigra Hw.<br />
1 cT tat paa ksder 12te sept. 1924 i Orstensvik, Smdmsre.<br />
Mit eksemplar er temmelig msrkt paa forvingen. Vingefang<br />
36 mm. (AVnrvi~~i~s opgir 36--40 mm.). Arten er som bekjendt<br />
nieget sjelden i Norge. Fsrst gang fundet 28de sept.<br />
1870 ved Bergen. Senere er den kun fundet av lektor BARCA<br />
ved Bergen og Aalesund (E. T., Stockholm 1922, hefte 1).
Orthosia lota CL.<br />
Av denne tok jeg 2 dd paa ksder sept. 1909 og aug. 1911<br />
i Lsiten, Mjsstrakternes kr. Av IV. CHRISTIE blev den fundet<br />
i flere eksewplarer ved Hjellurri plaa Hedamarken sept. 1906<br />
(Medd. fra h'. E. F. nr. 2). Arten blev for fsrste gang tat i<br />
Norge av H. HENRIC~HSEN paa Aas, sept. 1905 (Medd. fra<br />
h'. E. F. nr. 1). N. GR~NLIEN har tat den ved Vossevangen<br />
august 1912.<br />
Xylilza furcifera HUFN.<br />
Tat 1 eks. sept. 1924 paa knder i Orstensvik, Ssndmsre.<br />
Dennr art maa vel betegnes som en kystfo~m. Lektor BARCA<br />
har fundet den ved Bergen og ved Sarpsborg.<br />
Ennonros (Eugenia) alniaria L.<br />
1 d tat av mig paa Norges Landbrukshsiskole, Aas, okt. 1907.<br />
Denne art, som av ~ URIVII,L~~~S i .Nordens Fjarillar
%~~efund og findesteder<br />
Lepidoptera.<br />
Meddelt ved K. Ha an s h u s.<br />
Nye for Norge.<br />
Xanthia aurago F. Spro, HAANSHIJS; senere Laget ved Itism.<br />
KNABEN.<br />
Senta mgritima T~usc1-r. Spro, juli, H.<br />
Orrhodia erytl~rocephala F. Laget, april, K.<br />
Acidalia deversaria H. S. Spro, juli, H.<br />
Schoenobius yiyantellus SCHIFF. Spro, juli, H.<br />
E~eryestis stramindis HB. Sprlo, juli, H.<br />
Acalla literana I,. Laget, april, K.<br />
Epiblema semifuscana STPH. Spro, H.<br />
Cacoecig sorbiang HB. Spro, H.<br />
Nothris sabinella HB. Spro, H.<br />
Nye findesteder.<br />
Taeniocampa stabilis VIEW. Spro, H.<br />
Talpophila nlrriui-a HFN. Spro, H.<br />
Zanclognatha griserrlis Hs. Spro, H.<br />
Bucosmia certata Hn. Spro, H.<br />
Eupithecig indigafa HB. Spro, april, H.<br />
- lariciata FRR. Spro, juni-juli, H.<br />
- pimpinellgta HB. Spro, juni-juli, H.<br />
- nanata HB. ,Spro, juli-august, H.<br />
Hypsopygia costalis SCHJFF. Spro, juli, H.<br />
Pionea olivalis SCHIFF. Spro, H.<br />
Myelois tetricella T. Spro, H.<br />
Zophodia conuolutella HB. Spro, H.<br />
Tortrix ilzcerianz TR. Spro, juli-august, H.<br />
-- ~olitana Hw. Spro, H.<br />
Hystcrasia inopimg Hw. Spro, H.; Bygds, MUNSIEIL<br />
Fhalonia roseana Hw. Spro, juli--august, H.<br />
-- yiluicom~nrr Z. Spro, juli-august, H.<br />
Argyroploce inundanrr SCHIFF. Spro, H.<br />
- dimidiana SODOF. Spro, H.<br />
Phiaris unguicella L. Spro, H.<br />
Lobesia permixtam HB. Spro, H.<br />
Semasia profundanrr F. Spro, H.<br />
I,aspeyresia orbana TR. Spro, H.<br />
Exaeretia allirella STT. Bygds, M.
Hypsolophus iuniperellus Z. Spro, H.<br />
Cerostom~ syluellum L. Spro, H.; Bygdn, 81. I<br />
-- nemorellum L. Spro, H.<br />
Tinea parasitella Hu. Syao, H.<br />
I tidsskriftet,~ bin3 11, hefte 1, side 39 flg. har N.GR~NLIEN<br />
flere nye fund gjort i Voss log Indre Hardanger og ogsaa medtat<br />
fund gjort av KNABEN i Laget 1e3 Rissr. L. H. TORPE har i<br />
tidsskriftets bind 11, hefte 2, side 76 og 77 omtalt sine fund av<br />
filacro-1epidol;ter i Toes og Indre Hardacger. Vort kjendsksp<br />
ti! lepidopter-faunaen i Hordaland fylke, som var et av rde mindst<br />
undersskte fylker i vort lanld, og likeledes ti1 Aust-Agder er<br />
derved i hai grad blit utvidet.<br />
Hemip t era.<br />
Ved H. Warloe.<br />
Fslgende arter, som ikke er optat i min hemipterfortegnelse,<br />
tilhsrer vor fauna:<br />
1. Oxycarenus modestus FALL. Denne sjeldne art er fundet<br />
ved Engervandet, B~rum, 1922 av bergmester MUNSTER.<br />
2. Stygnocoris pygmaeus SHLB. Fundet av MUNSTER i<br />
3. Berytus Signoreti FIEB. \ Lyngdal, Buskerud; Aca-<br />
4. Acalypta gracilis FIEB. ( lypta i flere eksemplarer.<br />
6. Elatophilus stigmatellus ZETT. Jeg bar fundet 2 eks. paa<br />
Pinus siluestris i Bragernesaasen ved Drammen i august<br />
1926.<br />
6. Strongylccoris luridus FALL. Liiknes i Kvinesdal (MUNS'TER).<br />
7. Oncotylus punctipes REI;T. 5te mptember 1924 fandt jeg et<br />
defekt eks. ved Sol~bergelven. 1926 tctk jeg mange eks. paa<br />
Tanacetam uulgare i Bragernmaasen.<br />
8. Nysius ericue SCIIILI,. var. ob~curatus HORV. Phil. mag.<br />
HAKON LINDBERG, Helsingfors, har meddelt mig, at han<br />
har fundet denne art i Finmarken.<br />
9. Chiloxanthus pilosus FALL. I sin fortegnelse over Finlands<br />
Hemiptera naevner J. SAHI~BERG, at et eks. av Ch. pilosus<br />
(8. arctica J. SHLH.) ~er fundet av B. POPPIUS i Syd-Varanger.<br />
MUNSTER har fundet den ved angelsviken i Onss, hvor den<br />
var ternmelig talrig paa (den ytterste flate brede strand og<br />
den umiddelbart indenfor tilgr~nsende strandeng; den optraadte<br />
her sammen med den talrigere Halosalda lateralis<br />
FALL. ~ig Salda littoralis L. (sparsommere) dels under fbk<br />
av halvtsrre alger, som laa paa de kun med en meget spar-
som vegetation av Salicornia dzkkede lerflater, eom stadig<br />
blev sat under rand, dels mellenl stengler og ratter av de<br />
indenf'or begyndende grzs og halvgraes; terraenget var<br />
meget fuktig.<br />
Son1 bi~drag ti1 arternes utbredelse meddeles fslgende nye<br />
findesteder:<br />
Geocoris lapponicus ZETT. Geiranger i Ssndmsr, ca. 700 m. 0. h.<br />
(MUNSTER).<br />
Pamera fracticollis SCHILL. Fundet av M r ~ paa s Kirksen, ~ ~ ~<br />
Hvaler, ok~tober 1925 og ved Suade i Ssndhordland inai 1920.<br />
Tropisthetus holosericeus SCHLTZ. Fundet av MUNSTER ved<br />
Sarum i Vaagr og pa Tofteholmen i Hurum.<br />
Plinthisus pusillus SCHLTZ. Jeg fan~dt et leks. av forma macroptera<br />
29de august 1926 blandt Calluna vulgaris ved varden<br />
i Bragernesaasen. Efter hvad REUTER og S~HLBERG skriver<br />
er forma niacroptera yderst sjelden. Foruten med hensyn<br />
ti1 vinger avviker den ogsaa i andre heneeender fra den<br />
alrnindelige kortvingede form, saa den har vmret anset for<br />
en egen art (Pl. latus REUT.).<br />
Acompus ~~ufipes WLFF. Sandnes i Drangedal (MUNSTER).<br />
Stygnocoris fuligineus GEOFFR. Fundet av MUN~TER paa Kirkaen,<br />
Hvaler og Tofteholmen, Hnrum. Findestedet Maalselvdalen<br />
i fortegnelsen beror paa en feiltagelse og niaa derfor<br />
utgaa.<br />
Sphragisticus nebulosus FALL. Kirksen paa 'Hvaler og Lister<br />
(MUNSTER).<br />
A~hanirs phoenicus Rossr var szerdelas talrig under melbaerlyng<br />
i utkanterne av Praestesanden, Kirkaen, Hvaler, oktober 1925<br />
(MUNSTER).<br />
L)l*?]mus piceus FL. Fundet av M~~NSTER om hssten ved Eidsverket<br />
i Hsland og i Lysakermyran.<br />
Scolopostethus pictus SCHII.L. Fundet av MI~NSTER paa Tofteholmen<br />
i Hurunl samt ved Grimstad, Lillesand og Mandal.<br />
Scolopostethus pilosus REUT. Ogsaa tat ved Sandnes i Drangedal<br />
av MUNSTER.<br />
l'aphropeltus homulatus THOMS. er ogsaa funldet ved Grimstad<br />
av MUNSTER.<br />
Metatropis rufescens H. S. Flere eks. fundet av MUNSTER paa<br />
Kirkrten, Hvaler, juli 1925, og juni 1926 ved haavning paa<br />
Linnea p a fur~imoen mellem Skjarhalden og kirken; den<br />
kryper langsomt og er vanskelig at faa sie paa blandt straa<br />
og barnaaler, men overrasker ved at ta ti1 vingerne med<br />
stor hurtighet.
Piesmu oapitata WLI~F. Ssrnm i Vaage sanlt i Loni, juni-juli<br />
1922 (MUNSTER).<br />
Acalypta nigrinz FALL. Flindet i Lyngdal, Buskerud i august<br />
1922 av MIJNSTER.<br />
Acalypta margi~iata WI.FF. Kirksen paa Hvaler og Lyngdal i<br />
Euskerud (MUNSTER).<br />
Galeatus spinifrons FALL. Hofsrsd i I'dd og Biri (MUNSTER).<br />
Stephanitis Oberti KT~TI. Hofsrsd i Idd (MUNSTER.<br />
Nabis breuis SCHLTZ. Jeg har fundet fle~e eks. i Bragernesamen.<br />
iWyrnledobia tenelln ZETT. En han fandt jeg i Rragernesaasen<br />
22de juli 1925.<br />
Calocoris alpestris MEYER D. Tre eks., ett i juli 1925 og to i juli<br />
1926, har jsg fundet i Bragernesaasen.<br />
I).lacrolophus nubilus H. S. Denne smukke art, som er sjelden<br />
halade i Sverige, Danniark og England og ikke fundet i<br />
Finland, har jeg haade i 1925 og 1926 tat i flere eks. i Rragernesaalsen<br />
paa Stachys siluatic*.. Et eks. fandt jeg ogsaa 1925<br />
i Holmestrand. D'el ser ut til, at den kun er at finde omkring<br />
nlidten av juli og da kun i nogen dage. Findestedet<br />
i Bragernesaasen hegyndte jeg at undersske naesten daglig<br />
fra de fsrste dage i juli, men i 1926 paatraf jeg den kun<br />
liiellem 9de og 14de juli og 1925 mellem 12te og 1Sde juli.<br />
Far og efter den tid var ikke en eneste at finde trods ivrig<br />
undersskelse. Den findea slammen mled larven av Dicyphus<br />
errans, son1 den ligner meget i avstand, saa den er ikke let<br />
at skjelne fra disse, og da dden har springben og tar bil<br />
vingerne, naar h~aaven blir aapnet, er [den ikke let at fange.<br />
13aade FIEBER, JENSEN HAARUP og DOUGLAS og SCOTT<br />
skriver, at den efter dden blir gnl. To eks., som jeg fik<br />
av SAUNDERS, er ogsaa gule; nien det er ikke tilfaeldet med<br />
de eks. jeg har tat.<br />
Dicyphus pslllidicornis FJEB. var. er fundet v~ed Sunde i Ssndho~dland<br />
av MUNSTER.<br />
Halosulda latersllis FALL. Tidligere kun opfsrt fra Rognan i<br />
Sabtdalen. Fundet, som foran naevnt, talrig ved Engelsviken<br />
i Onss i mange farvevarieteter fra n~sten helt lpfarvet ti1<br />
n=sten helt sort (MUNSTER).<br />
Acanthia c-album FIEB. Far kun et tvilsomt eks. fra Rsros; nu<br />
fundet ved Fredrjkshald april 1921 og ved Engervandet i<br />
B~rum 31 te oktoher 1923 (MUNSTER).<br />
Acanthia pilosell*. Tao~s. Fsr kun fra Tansberg; fundet paa<br />
Snaraen i Riwum og ved Grimsta~d (MUNSTER).<br />
Acanthia pallipes FBR. er fundet helt ti1 Alten i Finmanken,<br />
hvor den forekom talrig paa stranden av Storelven.
Micracantllia fennica REUT. Et par elm. fundet paa flytemyr<br />
i Sphagnurn ved ,,Vollapytten(( nzr Volla, vestenfor Grua st.,<br />
august 1925 (MUNSTER).<br />
Chartoscirtu ciztcta H. S. l'undet av M'IUNSTEI~ ved Arekilen,<br />
Hvaler og ved Nesset i Frogn.<br />
Chartoscirta eleyantub FALL. Fllndet av MUNSTER ved Arekilen<br />
paa Hvaler, Henlnes i Hsland, Sandnes i Drangedal, Mosby<br />
ved Krjstianssand, Mac~dal og Sunde i Sandhordland.<br />
Chartoscirta Cocksi CURT. Ogsaa av MUNSTER fundet et enkelt<br />
~ksemplar ved Arekilen paa Hvaler oktoher 1925.<br />
Mindre meddelelser.<br />
Om forekomsten av Scolia unifasciafa CYRIL. ved Riser.<br />
I Svensk Entomologisk Tisdskrift for 1888 side 109 skriver<br />
clavaerende konservator W. M. SCH~~VEN om en gravehveps,<br />
Scolia, som han fand~t i professor EsnrAR~s samlinger. Den<br />
var tat medio juli 1855 av senlere sognteprest SANDBERG ved<br />
Frydendal nzr Ri'ssr. Fryd'endal ligger paa nordsi~den av et<br />
haidedrag fra 03t mot vest. Det stiger hmtt op paa nordsiden,<br />
men mot syd skraaner det jevnt nedover mot gaard'en Rantdvik.<br />
1 juli 1914 blnv jeg p2a denne sydskraaning naer Randvik opmeiksom<br />
paa en hveps, som baade ved sit ~~tlseende og iszr ved<br />
den maate hvorpaa den flsi til~trak sjg lnin opnierksamhet.<br />
F8kjsnt jeg ikke samler Hymenoptera og kjender litet ti1 denne<br />
gruppe, fsniget jeg ek~semplaret og stak det op. Iha jeg kolnl<br />
hjern, faldt det mig ind, hva~d SCH~YEN hadtde skrevet, og jeg<br />
tznkte lnig niuligheten av, at det kunde vzre den art, som var<br />
tat der for 59 aar siden. Jeg gik ti1 finde~stedet dagen efter<br />
og tok ogsaa da et eks. Jeg har hat diese to eks. staaende uten<br />
at gjsre noget ved dem, indtil jeg for nogen tid siden tok de~n<br />
med ti1 Oslo, hvor jeg i Zoologisk Museum hadde anledning ti1<br />
at sammenligne dem med den av SCH~YEN omskrevne Scolin-art.<br />
,Jeg fanldt da, at min fsrste antagelse var rigtjg, at niin,e to eks.<br />
var Scolia unifascintn CYKIL. Foruten fra Risar var denne art<br />
her jeg fsrste gang tok to eks. av Cernmbyx Scopolii og fandt<br />
mange eks. siden, her tok jeg Dicerc~ moesfa, Chrysobofhrys<br />
affinis, Coccinelln frifasciafa m. fl. I en dam paa heiden har<br />
jeg tat den store Corixg Geoffroyi, son1 er meget sjelden. Jeg<br />
har ikke fundet den andre steder.<br />
H. Warloe.<br />
Tornognafhus sublaevis NYL., e n f o r v o r f a u n a n y<br />
m y r e a r t. Denne lille, mellern 4 og 5 mm. lange niyreart er<br />
let kjen'delig ved sin lysgule, litt brvnlige fane og sit nieget<br />
store hode, son1 er omtrent rektangulzrt, litt knger enld bredt<br />
cg baktil tydelig utskaaret. Cen lever hos arter av myreslekten<br />
Lepfofhorax, som er noget niindre emd den selv. Den trznger<br />
ind hos denne og forjalger dz der forefinldende utviklede myrer<br />
og holder de senere utiklzkke~de Lepfofhora.u-individer ssm<br />
slaver. Jeg h,ar fun~diet enkelte individer ved Hofsrd i Idld<br />
nzr Fredriksbald juli 1925 hos en Le~fofhora-u-art og likeledes<br />
ved Teksle i Lyngdal, Buskerud, juli 1923. Den blev ogsaa<br />
fundet i Kaafjo~d av ANDR. STRAND under den zoologiske<br />
Pinmalrks-ekspedition 29de junii 1924. I Sverige er den fundlet<br />
f~a det sydlige og ti1 JBmtland, men opgis son1 sjel~den.<br />
T. Munsfer.<br />
Den IV. internationella Entomolog-kongressen 1928. P~I<br />
inbjudan frAn American Associafion of Economic Enfomologisfs<br />
och Entomological Sociefy of America kommer den fjarde intern,ationella<br />
entomolog-kongressen att ega rum under tredje veckan<br />
av augusti 1928 i Zfhaca, New York. Vidare meddelanden om<br />
k~ongres~sen komma sedermera att lamnlas.<br />
PA Executivkorumitt6n~s vagnar<br />
Yngve Sjosfedf.<br />
Zoologisk Museum, Oslo. Den store saniling av indoaustralske<br />
Rhopalocera, som museet forrige aar rnottok i bytte<br />
fra Tromss Museum, er nu opstillet. Dr. HAANSHUS har velvilligst<br />
indordnet i saniLingen museets tidligere ubeisternte materiale,<br />
saa samlingen nu indeholder ca. 800 arter og variet,eter i ca.<br />
2000 eksemplarer.<br />
Riluseet har erhvervet konservator NATVIGS specialsamling av<br />
palzarktiske og eksotiske Cefoniidae. Samlingen indeholder ca.<br />
800 arter og varieteter i ca. 5400 ekseniplarer, desuten ca. 500<br />
ubestemte eksemplarer. Med samlingen fulgte et specialbibliotek<br />
paa ca. 300 nummer.
Fra professor H. SVERDRUP har museet mottat en liten sam-,<br />
ling insekter, hovedsagelig bestaaende av Diptera, indsamlet<br />
under ))Maud((-Ekspeditionen ved Kap Tsjeljuskin i 1919 og naer<br />
Firssilesen i 1925.<br />
Eom preparant ved Zoologislk Museums insektavdeling ex fra<br />
lst~e februar 1927 ansat frsken stud. real. OLAUG MATHISEN.<br />
I;. R. Natvig.<br />
Tillaeg og bemerkninger ti1 Norges<br />
koleopterfauna.<br />
(Arter nye for det arktiske Norges fauna er betegnet med *, nye<br />
for Norges fauna med **, nye for Fennoskandias fauna med *** og<br />
arter som utgaar betegnes med t.)<br />
Notiophilus Reitteri. Denne art var hittil kun fundet i Fin-<br />
'marken, i det nordlige Fin~lanld og i Sibirien liketil trakten omkring<br />
den svre del (av Jenisseis Isp i det nordlige Mongoliet. Den<br />
viser sig imi'dlertid nu at ha en meget stsrre utbxedelse paa den<br />
skandinavi~ske halvs, idlet jeg juli 1923 fandt et eksemplar i granskogen<br />
i 15': ved Teksle, Lyngdal, Numedal (ca. 59O 58' og ca. 430<br />
m. o. h., sandsynligvis i granbarhauger); i juni 1925 fandt jeg<br />
ogsaa et eksemplar i 24: naer Ssrum i Vaage (ca. 61° 52' og ca.<br />
380 m. o. h., vistn~olk i oplskyl efter oversvsnnuelse, ialfald ikke<br />
i granbarhaug). Desuten tok dr. I,YSHOLM flere eks. i granlbarh~auger<br />
i 30: i Grong i juni og 28: ved Stenkjaer i august 1925.<br />
Den er desuten av den svenske entomolog dr. OSCAR SJ~BERG tat<br />
ved Loos i Helsingland (ca. 61°45', vel 400 m. o. h.). Da #den<br />
allerede er utbredlt saa langt sydover, synes den ikke at hsre ti1<br />
den senere tids indvandrere, som jeg efter #dens tidligere kjendte<br />
utbredelse var tilb~ielig ti1 at tro.<br />
Miscodera arctica. Jeg har atter at melde et fund sv denne<br />
art i ldet sydlige, idet jeg i begyndelsen av juli 1925 fandt den ved<br />
gearden Hofsrsd i Sdd, SO f. Fredrikshald. Eksemplaret er<br />
betydelig mindre, end den pleier at vaere i hsifjeldet og novdpaa,<br />
men synes ellers at vaere vie1 utviklet. Vi kjender nu ialt 4 eller<br />
5 fund i lavlandlet sydpaa: SIEBKES ved Tsien ved Kristiania<br />
(2), og ved Storsjsen i Itendlalen (11) (mon kanskce subalpin)<br />
og mine fund ved Kongsberg (15), Lillesanid (3) og nu her (I).<br />
' Disse tal refererer sig ti1 nummerne paa kredsen, i ,,Division of<br />
Norway into biogeographical sectional areas
Bembidion hyperboraeorum MNST. (N. E. T., B. I., s. 238) er<br />
ogsaa fumdet av dr. LYSHOLM i 36: i egnen omkring Framnes i<br />
Maalselvdalen, juli 1903; fsr kun kjendt fra Finmarken.<br />
. Trechus quadristriatus og obtusus. Som et godt skillemerke<br />
mellem di,sse to former fnemhsves, at obtusus i correlation me3<br />
de mindre sine har den forreste supra-orbital-@eta mere fjernet<br />
fra niet, sala at den her sin plam henimot midten av det hvslvede<br />
mellemrum mellem pandefuren og siet, mens den hos qundristriatus<br />
staar like i inderranden av siet.<br />
**Panagaeus crux nmjor. Nsr Vingersjsen ved Kongsvinger<br />
(10) ma jleg (den 14de septemhr 1925 et eksemplar av denne art;<br />
det fik imidlertid forstukket sig blanidt grmsretterne, saa vi (lektor<br />
HANSSEN, A. STRAND og jeg) trods ihsrdig ssken i en times<br />
tid med alle opknkelige midler ikke var istand ti1 at gjenfinde<br />
det. Arten er i Sverige ifl. GRILL fundet fra Skaane ti1 Herjedialen,<br />
og i Finland i dlen isydveatlige del, ,ma diens forekomst her<br />
ikke vilde vsret paafaldende. Den kunde kun forveksles med<br />
P. 4-pustulatus, som imidlertid i Sverige kun er fundet i Skasne,<br />
paa @land og Gotland, ma det er lmindre sandsynlig d~et Tar<br />
denne art.<br />
**Badister peltatus. Av denn~e art tok jeg et enkelt eksemplar<br />
ved Arekilen paa IGrksen, Hvaler (1) den 30te september<br />
1925 ved siktning; den blev gjenfunsdet paa samme sted i mai<br />
1926, flere eksemplarer, men ikke talrig. Den er tidligere ikke<br />
iakttat her i lan~det, men i Sverige fundet helt op ti1 Upland, og<br />
likeledas i det sydlige Finland.<br />
**Haliplus fulvicollis. Jeg har funldet en del eksemplsrer<br />
av denne art i et om sammeren uttsrret litet skogkjsrn i prmtegaardsskogen<br />
pa& Kirk~en, Hvaler (1); fsrst et enkelt stykke<br />
ved ~siktning av vaat mose i slutningen av septjember 1925, senere<br />
en 8110 stykker i mai 1926.<br />
Hydroporus incognitus SHARP. D~enne art er fsmt opfsrt<br />
som fundet i Norge av HELLIESEN, efter eksemplarer tat av ham<br />
paa Aams og i Nsrstrand i Ryfylke (6); han har senere ogsaa<br />
fundet den i Hegrevandet paa Jzderen. Arten viser sig at hs en<br />
temmelig stor utblredel8e i det sydligere: den er efter et par<br />
eksemplarer i Det Zoologisice Museums sanlinger allerele tat av<br />
professor R. COLLETT i Kristiania omegn (2); jeg har tat den<br />
ganske talrig i Lysakermyren og ved Fornebokjzrnet paa<br />
Snaraen, vecli Gj~segaarden ved Kongsvinger (10) i smaadammer<br />
i skogen, samt i Mandals omegn (5) - lsamtlige di8slse steder<br />
vaesentlig i spliagnum; desuten har jeg tat den enkeltvis i omegnen<br />
ax7 Moss (1) og ved LiUejsand(3). Den skiller sig noklslaa<br />
let fra palustris ved sin b~eder'e og mere jsvnt ovale form uten<br />
mserkbar indspringende vinkel mellem brystskjoldets og vinge-
dmkkernes ~idekant~er; den er dlesuten mlere gllindsende og uten<br />
utprzget flektegning; det elidsite sternit er aaFnere punkteret og<br />
~3 har forbenlenes klsr like, og ikke sorn hos paluslris den indre<br />
tykkere og ,m1ere krummet, samt Fredere og buttere penis. .<br />
Hydroporus palustris L~N. er i motsztning ti1 foregaaende art<br />
utbredt over hele landet fra det sydligste ti1 det nordligste, ssavel<br />
i bvlandet sorn helt op paa hsifjeldet,'kanske mindst i skogstrakterne.<br />
Paa hoifjeldet og i de subalpine skogstrakter findes<br />
den av og ti1 i en sz~rlig form, sorn undertiden kan vzre helt<br />
dominerende, en slags rufino-varietet l, som utmzrker sig ved<br />
sin helt rdlige farve og mled kun svakt synlige lysere tegninger.<br />
Hydroporus neglectus har jeg funldet veld Lillestrsmmen (1)<br />
lste juni 1925, et enkelt eksemplar; fsr kun fundet et eksemplar<br />
ved Kongsberg (15).<br />
Hydroporus longicornis 'eom jfeg for hadd~e tat i to eksemplarer<br />
ved Gjseegaarden ved Kongsvinger (10) gjenfandt jeg der<br />
talrig i sphagnum-fyldte opkommer og smaadammer oppe i<br />
skogen den 13de sleptember 1925.<br />
Hydroporus obsoletus er ogsaa fundet paa Hanks (1) av<br />
ingenisr E. FISCHER sommeren 1900.<br />
**Agabus (Acathodes) gelidus SAHLB. Medd. f. Fauns et<br />
Flora Fenniae 1906. Denne art er efter eksemplarer i vor samling<br />
tat av U. SAALAS i Syd-Varanger.<br />
**Micropeplus tesserula. Ifslge skriftlig meddelelse fra d,r.<br />
LYSHOLM 'har det lykkedes ham at finide denne art, sorn fsr ikke<br />
var paavist her i landet, i Snaasen (28) i begyndelserl av juli 1925.<br />
Den er meget utbredt i Finland og ogsaa fundet i det sydlige og<br />
sstligere Sverige ti1 Narke og Sodermanlantd, men derimot Bkke<br />
paavist i Danmark. Forsvrig utbredt over Algier, Tunis, Nor3og<br />
Mellem-Europa (incl. England og Skotlamd), Kaukasus, Sibirien<br />
og dlen nordligere del av Nord-Almerika.<br />
Phyllodrepa linearis, sorn hittil kun var fundet i de hoiere<br />
liggende naaleskoge i den centrale dlel av landet samt nordpaa,<br />
fandt jeg juli 1925 ogsaa ved Hofsrsd i Idd (I).<br />
** P. linearis v. scabriuscula, sorn utmzrker sig ved delvis<br />
msrkfarvede vingedzkker og bakkropsspiss, er ikke sjelden sammen<br />
med de normalfarvede og forbundet med disse x-ed overgange.<br />
Ornaliurn laticolle var hittil kun kjendt fra enkeltvise fund<br />
i den sydligere del av landet og optil Sorum i Vaage (24); den er<br />
ogsaa fundlet ved Fredrikshald (HANSSEN)! og paa Kirksen,<br />
Hvaler! slamt ved Engelsviken i Onsa! (alle i 1).<br />
Hgdropom palustris fuscorufus n. var. Colore fuscorufo, signa-<br />
turis pallidis vix conspicuis.
***Lafhrimalum tusculum ER. Denne utprzeget mellemeuropzis,ke<br />
art, som hittil ikke er fundet paa den skandinaviske<br />
halvs, Inen tat en enkdt gang i Jylland, har dr. LYSHOLM fundet<br />
i et enkelt ekspl. i opskyl efter ovem~smmelse av Gula ved<br />
Melhus (27).<br />
Olophrum piceum es tidligere ikun opfsrt (smlgn. N. Mag. f.<br />
Naturvid. B. 41. 254) fra Mandal (5) og mangestfeds fra Stavanger<br />
kr. (16). Den har imidlertid temmelig stor utibredelse i kystdistrikterne<br />
syd- og vestpaa, saaledes i 4: Grimstad!, Lillesand!;<br />
(5): Andsen og omegnen forsvrig ved Kristiansand! (ogsaa ULL-<br />
MANN)!, Lyngdal! (ogsaa HOLMBOE): (6): Haugesund (ANDR.<br />
STRAND)! sarnt (9) paa Hitteren og 27: i Trondhjems omegn, hvor<br />
den nu er fundet av LYSHOLM!. Endvidere er dlen tat ved<br />
Fredrikshald (K. H. HANSSEN! og R. TAMRS LYCHE) ,samt paa<br />
Kirksen Hvaler septemher 1926! (1).<br />
Olophrum fuscum. Fsr kun publiceret som fundet paa<br />
enkeltie lokaliteter nordpaa samt fleresteds i Stavanger kred~s,<br />
er ogsaa fundet fleresteds i det sstlige og oentrale, 2: Nedre<br />
Eker!, 24: Ssrum i Vaage!, 18: Tyssedal i Hardanger (E.<br />
FISCHER)!, sarnt 9: paa Hitteren og 20: i Surendalen (LYSHOLM)!.<br />
Olophrum alpinum. For kun lkjendt fra Tromss omegn<br />
(SCHNEIDER)! og hvor jeg ogsaa har tat den, er ogsaa fundet<br />
laergere sydpaa, 32: Storjord i Saltdhl!, 27: Homlmelviken (LYS-<br />
HOLM)!, paa fjeldet i 13: V. Gausdal og 19: i Bogn, uten at dog<br />
det nzrmere findested er noteret!, samt i 2: Ringerike<br />
(WARLOE)!.<br />
*Synfomium aeneum, for knn opfsrt efter HELLIESENS<br />
mange fund i Stavanger kreds (6), er meget utbredt i landet, om<br />
end sorn det synes meget sjelden, da den som oftest gun er<br />
fundet enkeltvis, 1 : Frledrikshald (HANSSEN)!, 2: fleresteds omkring<br />
Kristiania, som i Mzrradalen, Ullernaasen og ~ e Enge.r- d<br />
wndet (ove~sv~mmelse) i Bzrum!, 4: Grimstxad omegn!, 5: Lyngdsl<br />
i Agder (HOLMBOE), 8: Askvold i Ssndfjord!; inde i landet er<br />
den kun fundet 25: ved Aursundsjs (LYSHOLM), 24: i Vaage ved<br />
Ssruni (oversvsrnmelse) og 23: i Graahs ovenfor Darthus sr. nzr<br />
Lemonldsjsen, hvor den levede ganske talrig i et derv~rende litet<br />
serpentinfelt (maaske paa en i dette voksende mos- eller lavart,<br />
som muligens neppe fandte~s utenfor samme). Nordpaa er den<br />
fundlet, 32: ved Rognan i Salten (LYSHOLM)!, 34: Melbo i Vesteraalen!,<br />
35: Tromsdal (SCHNEIDER), 36: Alteidet!, 38: Bosekop i<br />
Alten!, 37: Jansvandet ved Hammerfest! og 40: i Tanadalen<br />
(SCHNEIDER).<br />
Trogophloeus halophilus curfipennis wm for kun var kjendt<br />
efter et enkelt eksemplar fra Lalm tok jeg en mils vei hsiere<br />
oppe ved Otta under en oversvsrnmelse ved Ssrum (24) juni 1925.<br />
Nrosk Entomologisk T~dsskr 1927 12
fStenus providus har jeg opfort (N. Ent. Tidsskr. B. I, 261)<br />
som fundet av mig ved Gran st.; eksemplarerne er imidlertid<br />
St. sylvester. Bestemmelsen var feilagtig og forsaavidt undskyldelig<br />
som der i beskrivelsen av St. sylvester hos GANGLBAUER<br />
anferes, at m e t a - sternum er uten lang behaaring, hwd mine<br />
ekeeniplmer har. BENICK har set dem og ment, at de dog maa<br />
vaere sylvester.<br />
**Stenus Rogeri. Ved samme anledning und~ersskte dr.<br />
BENICK for mig en del eksemplarer, som i lsin tid var bestemte<br />
for mig av en anden autoritet som providus, men som jeg t~odde<br />
snarere var Rogeri, hvori BENICK var enig. Efter dette opferes<br />
derfor denne art som tilhsrelude vor fauna; de er siamtlige fundne<br />
av mig 3: vted Larvik og i Sansver samt 15: Kongslbergs omegn.<br />
Stenus sylvester synes vaere begraenset i sin utbredelse ti1<br />
~stlandetts kyst- og skogtrakter, hvor den er fundet foruten av<br />
HELLIESEN ved Drsbak (1) og Hsvik ved Kristiania, (2) av mig<br />
paa Bygds, i 3: Vestfossen, i Fiskum og 15: ved K~ng~sberg samt<br />
nu i 12: i Gran.<br />
*Cafius xantholom, som tidligere iklke var kjendt laengere<br />
nord end ti1 Valdersund (26), har jeg tat i 34: baadle ved Melbo<br />
paa Hadseleen og ved Skagen i B0 paa Langsen i Vesteraalen.<br />
*Mycetoporus clavicornis var for kjendt ti1 Stenkjaer (29);<br />
jeg bar nu tat den ved Bkagen i Be, Vesteraalen (34).<br />
*Myllaena brevicornis, som heller ikke var kjendt laengre<br />
nord end foregaaende, har jeg tat ganslke talrig ved Melbo (34).<br />
*Diglossa mersa, var for kun kjendt fra Malde ved Hafrsfjord,<br />
Jaderen (6). Den er ogsaa fundet av ULLMANN i Ssgne (5)<br />
samt 20: ved Sunendallssren!, 9: Hiteren (LYSHOLM)! samt 34:<br />
Svolvaer! og Skagen i Be, Vesteraalen! Jeg opfsrer arten under<br />
samme navn som HELLIESEN, skjsnt jeg har mine tvil om det<br />
kanske kunde vzre submarina, men da jeg ingen ekeemplarer<br />
har at sammenligne med, faar sp0rmnaaliet indtil videre ,staa<br />
aapent.<br />
Hygronoma dimidiata, fsr kun fra Vandsjs ved Moss (HEL-<br />
LIESEN); (1) nu fundet ved Arekilen, Kirkeen, Hvaler, juni 1926!.<br />
Encephalus complicans. Av denne art, som ellers kun findes<br />
enkeltvis og ImePe tilfaeldig, tok jeg i 34 ved Melbo i Vesteraalen<br />
talrige eksemplarer ved siktning paa meget fukt*ig sted i bjerkviidje-olderkrat<br />
i midten av juni 1924.<br />
*Leptusa haemorrhoidalis. Av denne art, som i det sydlige<br />
ikke er sjelden at finde under bark og tildels paa forskjellige<br />
traesop liketil Trondhjem har jeg ogsaa tat ved Rognan i Saltdal<br />
(32) juni 1909.<br />
**Phymatura brevicollis. Atter (en novitet for vor fauna, som<br />
skyldes dr. LYSHOLMS arbeide i hittil for entomologer omtrent
ukjendt'e traktler av vort land mellenl Namdalen og Helgeland.<br />
Han fandt ved Fellingfors i Vefsen (30) to ekspl. av denne art<br />
ved lsiktning av en raatten trzstubbe. Dlen synes overalt at vzre<br />
meget sjelden, er fundet i Finland, men synes ikke vaere funldlet<br />
i Sverige. Forsvrilg er den utbredt over den sstligere del av<br />
Mellenl-Europa og ogsaa efter JACOBSON fundet ved Irkutsk i<br />
Sibirien.<br />
Bolitocharn lucida opgis av SIEBKE som fundet av ham ved<br />
Kristiania; den fandtes imidlertid iklke i hans samling. Jeg har<br />
imidlertid tat den mkeltvis i sop om hssten 1: ved Hofsrsd i Idd,<br />
september 1925, 3: ved Sacitvet i Sansver og 10: ved Nabset i<br />
Aamot, Osterdalen, juli 1886.<br />
Bolitochara Mulsanti har jeg fundiet i sop august 1925 i 2:<br />
ved Volla i Lunner, ca. 1 mils vei v. f. Grua st.; fsr kun kjendt<br />
fra 10 og 12.<br />
Atheta (Hydrosmectina) suhtilissima. Fsr kjendt fra 14, 28<br />
og 39. Sorn nye findesteder kan opgis i 12: Ilseng i Romedal,<br />
ved oversusmmelse!, 16: i Kirkebygden i Fyresdal!, 27: ved Sokna<br />
naer Stsren st!, og 38: ved strandsn av Shrelven i Alten! - de<br />
3 sidiste steder und~er fliser og smaasten paa fuktig sand ved elvebreddeme.<br />
A. (Dilacra) luteipes. Fsr kun opfsrt fra Fiskum (3), Tmndhjenl<br />
(27) og Indersen (28), har jeg fundet i 1: ved Arekilen paa<br />
Hvaler, enkeltvis sammen medl fslgende art og 4: ved Sandnes<br />
i Drangedal; den er desuten tat i 5: ved Hegre paa Jaderen av<br />
HELLIESEN!<br />
**A. (Dacrila) fallax. Ved sin ytterst htte punktur og fine<br />
pu'bescens paa hele overflaten ligner den i endnu hsiere grad end<br />
foregaaendle en Oxypoda; skilles let ved ba'ktamernes bygning<br />
og fra foregaaede ved sit store hode og meget bredere brystskjold.<br />
Jeg har fundet den temmelig talrig ved siktning i 1 ved<br />
Arekilen paa Kirksen i september og oktober 1925 og april 1926.<br />
Den er hittil ikke fundet i Fin!and, men i Syd-Sverige og Danmark<br />
og forsvrig utbredt over Mellem-Europa, dog neppe i den<br />
ostlige del.<br />
*A. (Aloconota) currax. Denne hittil kun fra Kristianiaegnen<br />
og fra Ryfylke publicerte art har jeg tat, 2: ved Hofsbakken<br />
i V. Aker baade i dlen nedre del ved Hof og i Skaadialen<br />
samt ved en bzk ved Hsvik i Bzrum, 12: i Ringsaker, 13: ved en<br />
bzk ved Sagflaten i Lalm, 23: ved Grinldaheim ved Vlangamjssen<br />
i Valtders, 15: ved Kongsberg, 18: i Rsldtal (ULLMANN)!, 24: ved<br />
Ssrum i Vaage!, 27: ved Trondhjem (LYSHOLM)!, 34: ved Sortland<br />
i Vesteraalen! samt 38: ved Bossekop i Alten og ved Bojobzske<br />
poststue paa sommerveien ti1 Karasjok.
*A. (Pelurga) luridipennis. Fsr kun opfsrt fra Trondhjems<br />
omagn; den er utbredt over hele landet fra 1: Fredrikshald!<br />
(ogsaa HANSSEN)!, 2: Sklaadalen i Vestre Aker!, 15: Kongsbergegnea!,<br />
7: Bergen (SCHNE~DER)! 9: Hiteren! 32: Saltclalen (LYs-<br />
HOLM)!, 34: Melbo i Vesteraalen!, 41: Kirkenes i Syd-Varanger<br />
(WESSEL)!<br />
A. (Meta.xya) hygrotopora. Fsr kun rettdig opfsrt fra Sogndlal<br />
i Dalerne (HELLIESEN) (6) - som tidligere (N. Mag. f. Naturv.<br />
B. 41, 245) oplyst beror SCHNEIDERS opgavler nordfra paa forveksling<br />
med A. polaris -; den er, om end noksaa sjelden, dog<br />
adskillig utlbredt over den sydlige del av landet, 2: Bygds og<br />
Skaadalen ved Kristiania!, 3: Horten! 10: Aamot i Osterdalen! 12:<br />
Eidsvold! og Gran!, 14: Fagernes og 23: Grindaheim i Valders!<br />
samt Nystuen paa Filefjeld o~g 24: Ssrum i Vaage!. Den er ikke<br />
kjendt nordfra.<br />
A. (Metaxyn) Aubei. Fsr kun rettelig opfsrt fra 36: Maalselven<br />
(Tr. Mus. Aarsheftler 30. 145). Den er imidlertid temmelig<br />
utbredt over hele landet, 1: Hemees i Hdand!, 3: Eidsfos!,<br />
Fiskum!, 10: Kongsvinger!, 15: Kongsberg! og Geilo (A.<br />
STRAND)!, 14: Bergset sr. i 0. Slitdre! 25: Rsros omegn!, 34:<br />
Melbo i V~esteraalen!, 35: Tromss omegn (SCHNEIDER)!, samt 41:<br />
Langfjordbunden i Syd-Varanger!.<br />
***A. (Parameotica) Trybomi J. SAHLB. Skjsnt jeg ikke har<br />
hat anledning ti1 at se noget av SAHLBERG bestemt eksemplar av<br />
denne fra det arktiske Sibirien eMer et enkelt ekwmplar beskrevne<br />
art, tar jeg ikke i b~etaenkning hertil at henfsre to av SCHNEIDER i<br />
Trolm~sdalen fundne Atheta, som utmzrker sig ved sin lineare<br />
form, sin hrungule fawe, med kun hodet og sjette bakkropsled<br />
noget msrkere, ved sit store hode, som neppe er smalere end<br />
prothorax, sine korte og tykke fsle'horn med de nzstsidste led<br />
stzrkt transverselle, sit bakover ternmelig strerkt avsrnalnende<br />
protlionax og sine ved roten indtrykte tergiter, 3--5 strerkt og 6,<br />
om end svakere, ldog ogsaa tydlelig.<br />
Foruten typeeksemplaret fra Tolstoinos ved Jeniaseilmund'ing<br />
og disse to fra Trornsldalen, er den ogsaa fundet av den<br />
avdsde svenske entomolog E. SELLWANN ved Abisko i Torneaa<br />
Lapmark i Sverige 13de juli 1919.<br />
*A. (Bessobia) monticola. Foruten sydpaa, hvor den ikke er<br />
sjelden i den fsrste soptid, slutningen av juli samt august, har<br />
jeg fundet den nordpaa i 35: ved Trom'ss og 41: i Neiden i Syd-<br />
Varanger.<br />
*A. (Anopleta) corvinrc er utbredt over stsrstedelen av det<br />
sydlige, hsifjeldet undtat, og ofte talrig i sop om hasten; nordenfor<br />
Trondhjern er den kun tat i 41: ved Kirkenes og Graense-<br />
Jacobselv i Syd-Varanger!. Den er blandt de smaa sorte Atheta
let kjendelig ved sin ualmindelig aapne tvaerliniede mikroskulptur<br />
paa de ~sidste tergiter.<br />
*A. (Traumoecia) picipes er utbredt orntrent som foregaaende,<br />
kanslke mindre yaa Vestlandet; i sop om hssten og ofte<br />
ogsaa under bark; no~dpala har jeg kun tat den under bark i 36:<br />
Nord-Reisen aug. 1908 og vdl Nordmo og Bjaerkeng i Maalselvdalen,<br />
juni 1907. Den er let kjendelilg ved 9's dype, trekantede<br />
in~dskjaering i bakranden av sidste tergit, mens d' kun har en<br />
ganske svak indbuktning.<br />
A. (s. str.) sodalis er utbredt over hlele landet, ofte almindelig<br />
i sop om hssten; mindre hyppig i hsifjeldlet, men gaar nordpaa<br />
helt ti1 Bossekop i Alten.<br />
A. (s. str.) boleticola er ikke sjelden i den sydligere del av<br />
landet, op igjennem vore fjelddale og liketil det Trondhjemske;<br />
findes i forskjellige slags raatten sop, baade rsrsop olg skivesop,<br />
men neppe i sop paa traer.<br />
Jeg ~ h ikke n se noen forskjel paa denne art, hvils best'emrnelse<br />
i sin tid er verificeret av 3s. BERNHAUER, og ld'en av ham<br />
nu som A. suecica (Ent. Tid'sskr. 1925, side 23) beskrevne art fra<br />
Sverige.<br />
A. (s. str.) boletophila. Av denne, sorn det synes), nleget<br />
sjleldne art var der tidligere her fra landet kun kjendt de ekspl.,<br />
SCHNEIDER hadde tat i Maalselvdalen. Jeg har imidertid nu tat<br />
en enk'elt d' ved Teksle i Lyngdal, Nurnedal (15), august 1922,<br />
likeledes paa bjerkesop.<br />
A. (Amidobia) lalpcl. Denne over hele det sydlige utbredte<br />
art, som gaar helt op i hvifj~eldet, naar de~ bare findes Formica<br />
rufa, var hittil kun kjendt fra en lokalitet i det no~dlligate: MaaBelvdalen<br />
(36); jeg tok den imidlertid ogsaa blrig ved Melbo i<br />
Vestleraalen (34), rnai 1924.<br />
Notothecta flauipes. Forekommer sorn den foregaaende; var<br />
for ogelaa tat i hfaalselvdalen septlmber 1904!; fundet ved Skagen<br />
i Bs, juli 1919 og Melbo paa Had(se1sen (34) mai 1924!<br />
*N. anceps. Utbredelse og fonekomst aom de to foregaaende;<br />
men var ikke tidligere publiceret nordfra; jeg har imidlertid<br />
ogsaa tiat denne art ved Nordmo i Maaliselvdalen september 1904<br />
og ved Melbo mai 1924.<br />
Dadobia immersa. Ubbredt over stsmtedelen av diet sydlige<br />
og ikke sje!den under bark, men som oftest enkeltvis; nordfra er<br />
den hittil kun publiceret fra en enkelt lokalitet, men jeg har fundet<br />
den mange steder fra 32: Rognan i Saltdalen, 34 Melbo og<br />
Skagen i B0, Vesteraalen, 36: Alteidtet, 38: Bossekop og Jotkajavre<br />
i Alten, 39: Karasjok og 41: Strand i Syd-Varanger.<br />
Zyras cognatus. Far kun opfert efter en hittil ukontrolleret<br />
opgave av E. STRAND fra Kongsberg. Jeg har nu kunnet kon-
atatene, at hans opgave er riktig. Den er desuten fundet i 1: ved<br />
Drsbak (WARLOE)!, 3: Eidanger 14de oktober 1920 (med Lasius<br />
fuliginosus)!, 4: ved Rissr (WARLOE)!, samt 15: Gamlegraendaasen<br />
ved Kongsberg!<br />
Lomechusa strumosa fsr kun opfsrt som fundet ved Kri~stiania<br />
av gartner MOE. Den er senere fundet i 1: ved Fredrikshald<br />
(R. TAMBS LYCHE)!, Rakkestad (HOFGAARD ifl. HANSSEN),<br />
ved Praestesanden paa Kirksen, Hvaler, mad Formica sanguinea<br />
24de sep tember 1925!.<br />
Chilopora rubicunda. Sjeld~en og hittil lkun opfsrt som fundet<br />
ved Drsbak av WARLOE (HELLIESEN); men den er fundet helt<br />
ti1 det aller nordligste, 1 Fredrikshald (HANSSEN)!, 13 ved Baarstad<br />
i Lalm, august 1819!, 18: ved Eidsvand, Fortun Sogn!, 24: ved<br />
Ssrum i Vaage!, 30: Klovimoen i Vefsen (E. STRAND)! og 38: ved<br />
Elvestrand i Alten!.<br />
Meotica. Denne slskt har hittil vaeret regnet som en underslaekt<br />
under Atheta, men man er nylig blit opmerksom paa, at<br />
arten i virkeligheten har 5-leddede fortarser, hvorfor de i WINK-<br />
LERS ,Oat. Col. reg. pal.. har faat sin plass i naerheten av Ocyusa.<br />
M. exilis. Denne art er almindelig og utbredt saerlig over<br />
kystdistrikternle liketil Stlenkjer; i hsifjeldet er den ikke tat og<br />
den synes ikke at gaa langt op i vore dale, kun Mjsstrakterne<br />
og det ~midterste av Gudbrandsdialen, siamt Kongsberg.<br />
*M. pallens REDT (indocilis HEER). Er meget sjelden og<br />
fsrer en meget skjult levevis: unlder eten, som ligger dypt nede i<br />
jorden paa finsandig terraen, ofte litt fuktig. Foruten de tidligere<br />
naevnte lokalitet~er: Kongsberg og Stjmdalselvens utlsp,<br />
har vi (A. STRAND og jeg) ogma fundet den ved Sandfaldet ved<br />
Stcrelven i Alten 271de juni 1924.<br />
*Ocyusa maura. Er i de lavereliggende ewe i det sydsatlige<br />
ikke sjelden i sphagnum p5 flytemyrer og lignende, men hittil<br />
ikke iakttat nord- og vestfor ten linie fra Rena i Aamot, Msterdalen<br />
ovier Gran paa Hadeland ti1 Fiskum og Kongsberg og heller<br />
ikke laengre sydover; men saa har jeg fundet den i Syd-Varanger<br />
paa lignende lokalitet ved en bukt av Vaggetemjavre langt<br />
oppe ved Pasvilk. I Sverige er dlen neppe fundet nordligere end<br />
Stockholmstnakten; i Finlan~d gaar den fra det sydlige og sstlige<br />
helt op ti1 Pasvikelv,en; enidvidere er den utbredt i die tilststende<br />
egne av Rusland, syd ti1 Kiew og astligst fundet ved Imbatsk<br />
ved Jenissei; sydgrmnsen for dens utbredelm er efter JACOBSO<br />
Msterrig, Italien, Mellem-Frankrige og England, nien derimot<br />
ikke Irland og neppe heller Skotland efter FOWLER. Dens utbredelse<br />
er nogenlunde analog med, men mindre vidstrakt end<br />
den i N. Ent. Tidsskr. I. 269 for Pselaphus Heisei naevnte.
Oxpoda spectabilis. Fsr kun ~angit fra Kristiania (feilaktig<br />
bestemt I), 27: TMndhjem og 10: Maalselvdalen. Den er i det<br />
hele tat tenimelig sjelden, men sam det synles utbredt over hele<br />
landet og gaar endog nordpaa op i de subalpine bjerkeskoger,<br />
hvor jeg fandt flere eksemplarer i meget raatten sop (Boletus<br />
~dulis?) omkring Jotkajavre fjeldsltue i sidste halvdel av asgust<br />
1924; ellers mest fundet under ramttent 10v og lign. 1: Fredrikshald<br />
og Kirksen, Hvaler (HANSSEN)!, 3: naer Skoppum st. 26de<br />
septlmber 1897!, 4: Grim~tad oktober 1920!, 5: Andsen ved<br />
Kristiansand oktober 1921!, 10: Mksna i Aamot juli 1886 og 34:<br />
Erikstadf jord i Ladingen juli 1916!.<br />
0. lividipennis er derimot efter de hittil gjort~e iakttagelser<br />
utelukkende indskraenket ti1 kyststrzkningerne sydpaa og kun<br />
hittil fundet mellem sverxskegraensen og Askvold i Ssndfjord;<br />
den er i Skageraklkysten~s og Lindesnm's kred~se alm. i stzrkt<br />
raatten sop sent om hssten.<br />
0. elongatula er hos as meget sjeldnere end procerula, som<br />
den let sjelnes fra ved de lzngre vingeddkker og dlet laengre og<br />
slankere sidste fslehornsled, som er ve1 dobbelt saa langt son1<br />
det foregaaende, men neppe tykkere end dette, mens det sid~ste<br />
led hots procerula i alni.' er jzvnt tiltagende i tykkelse i de<br />
inderste to trediedele av lzngden og derefter fna en markeret<br />
kant er litt avn~nldet tilspisset. Den findes som procerula paa<br />
fuktige stleder, langs myrkanter og lignend~e i den syidsstlige del<br />
av lanfd,et (ikke sjelden i egnen am Kristiania) opover Glommendalen<br />
ti1 Rena; vestover er den utbredt ti1 Mjsndalen, Eidsfos<br />
og Figkum, men hittil ikke fullldet langs kysten i 4 og 5, derimot<br />
har jeg set et eksemplar fra Jaadleren (leg. HELLIESEN); og s9a<br />
har jeg fundet et enkelt eksemplar ved Moen i Maalselvdalen og<br />
LYSHOLM og jeg i Neiden i Syd-Vananger. I Sverige er den<br />
fundet i Sarekgebetett og i Halsingla~nsd, samt i det sydlige; i Finland<br />
opgis den som fundet over det hele, mens procerula kun<br />
skulde vzre fundet i @st-Karelen og paa Kola-halveen - jeg<br />
skulde vzre tilbsielig ti1 at tro, (at der her foreligger en sammenblanding<br />
av de to arter, hvad der ogsaa synes a,t vzm tilfzldet<br />
mled sde niellerm-europziske entomologers be~temrnels~e av disse<br />
to arter.<br />
*O. alternans. Almi~nd~elig over det sydlige, men neppe i hsifjeldet,<br />
i raatten sop om hssten, ti1 27: Trondhjem (LYSHOLM);<br />
og 28: Snaasen (ULLMANN)! Jeg har tat 'et enkelt eksemplar i 34:<br />
Erikstadfjord i Lsdingen, juli 1915; Strands opgave om fund i<br />
Tysfjord maa derfor ogsaa gdtas.<br />
0. islandica er opfsrt som fundet flere steds i den nordligste<br />
del av landet; den er imidlertid slenere ogsaa fundet lzngre syd,
om den end her er sj'elden, 28: Stjardalen!, 27: Trondhjems<br />
3megn (LYSHOLM)!, 25: Rsro,s omegn (ULLMANN)! og Meraker!,<br />
24: ved Ssrum i Vaage efter en oversvammelse!.<br />
***0. rugicollis. Herav foreligger et eksemplar fundet hos<br />
Formica exsecfa ved Solberg paa Nesod'd'en (2), april 1919!; jeg<br />
had,d,e straks antat d.et for at vere denne art', men da det i hei<br />
grad avv,ek fra ekspl. av rugicollis, jeg haddle faat fra Wi'en<br />
(Riekawinlkl, BREIT og Tullnerb>ack, WINKLER), har jeg hat det<br />
staaende ti1 observation saa laenge, idet jeg Zankt'e mig muligheten<br />
av, at dlet kunde vaere et noget mi,sdannet ek:smplar av<br />
haemorrhoa. Da jeg zimidlerti'd ifjor fra hr. dr. 0. SJ~~BERG, LOOS,<br />
Sverige, mottok et fuld'kmmlen dermed idmentisk eksemplar og<br />
m'edd,elelse om, at h'an desuten h,ad4de fundtet flere eksemplarer,<br />
som stamte me'd det senate, sammen me3 F. exsecfa, blev .sparsmaalet<br />
gjienoptat og det viste eig da, at Wienereksemp1arern.e<br />
var urikt.ig be,stemte, idet de fremf'or allt man,gl,ede det av<br />
Wienerne oversete kriterion for rugicollis, nemlig de meget laen- -<br />
gere fslehorn med forho,l,d'svis meget ,mindre tran~sv,erselle naestsidlste<br />
fslehornsled (sc,hwach tranlsv,ersal(( Knaatz, Inlsecten<br />
Deut~schlands IV. 183). Arten opgiis av. d,r. M. BERNBAUER (Wien,<br />
Z. B. Ges. LII, Beiheft, s. 113) som fund,& i Istrien, Bosnien og<br />
i Witens omegn, mlen som foran anfert er ialfa11.d en d,el av de<br />
fca Wien under dette navn sendt'e ek'semplar vistnok uriktig<br />
bestemte; KRAATZ opgir (1. c.) O~st~errig uten naermene betegnelse.<br />
*O. formiceficola. Almindlelig over h,ele den sydlige del av<br />
landset., om en,d sjelden helt op i birk,eregionen, insen hittil ikke<br />
fund'et laengre nord ,en8d Trondhjem. leg to'k den jtalrig hmos<br />
Formica rufa ved M'el'bo i Vesteraalmen (34) mai 1924.<br />
**0. amoena, wm far urettelig var opfert so'm norsk (<strong>Norsk</strong><br />
Ent. Tid'sskr. I, s. 269) har jeg tat gan,ske talrig ved Solberg paa<br />
Nesod'den tid,lig paa vaaren, april 1919; j,eg har vistn30.k ta't den<br />
i lmyretuer, men holdt 'den lsuihe j,eg har av den f,or at, vaere<br />
haemorrhoa og h,ar dewaerre ikke noget ek'semplar av vertmyren,<br />
men skulde tro, at cd'et har vaeret Formica exsecfa, idet jeg vet, at<br />
jeg dengang sikhed'e en ,del tuer av dmennle myr'e, hvor jeg bl. a.<br />
fandt 0. rugicollis. Den skj,elne,s let fra den almin,d~elige haemorrhoa<br />
ved de meget kort,ere fslehmorn, de naestsidste l'ed opimo't 3<br />
gange .saa bred'e sorn Isengden og ved d'en ti1 spissen tzet punktertje<br />
bakkrop. D,en er i Sverige kun fun~d.et i det sydligste og i<br />
Finland i d(et sydestligste og er forevrig utbredt over Mtellem-<br />
Europa og gaar estover ti1 Daghestan.<br />
**0. advena. Jeg har tat denne art talrig i maa ugraeshauger<br />
i bav~en ved Hofsr~d i Idd (I), midten av juli 1925. Den<br />
har en vis likhet med islandica, men er m'ere jaevnbrej, mieget<br />
min,dre og tykkere og har forholdsvis bredere prothorax samt
Entomologisk 1itKat ur<br />
som ikke f0re L'<br />
aa lager<br />
& skafles hurtigst<br />
I . . .<br />
.-<br />
fra<br />
OLAF NORLI<br />
BOK- OG PAPIRHANDEL<br />
Antikvariat - Skolemateriel<br />
U N I V E R S I T E T S G A T E N 2 4 - O S L O<br />
Kemiske apparafer<br />
tia*<br />
PIs chriS<br />
Mikroskoper - Luper - ~i'ncetter<br />
Samleglas<br />
etc.<br />
*/sCHRISTIAN FALCHENBERG<br />
NEDRE SLOTSGATE 23-OSLO