rapporten "Transport - Bellona

More documents

Recommendations

Info

on i drivstoffet og forbruket av drivstoff avgjør mengden CO2 gass som dannes per kjørte kilometer. I motsetning til de andre avgassene, er det i dag umulig å rense CO2 -utslipp fra transportmidler. Dette gjør at CO2 er den mest problematiske avgassen med tanke på å redusere utslipp. Gjennom Klimakonvensjonen og den konkrete Kyotoprotokollen, har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser. Kyotoprotokollens forpliktelse innebærer at de norske utslippene av klimagasser ikke kan være mer enn 1% høyere i tidsrommet 2008-2012, enn 1990-nivået. Siden utslippene fra 1990 til 2000 har hatt en kraftig økning, innebærer Kyotoforpliktelsen at utslippene må reduseres med 8% (Figur 2) [SSB, 2000]. Kyotoprotokollen er bare ett skritt på veien for å dempe den økende drivhuseffekten. Dersom avtalen ratifiseres og gjennomføres, vil den ikke kunne stanse den menneskeskapte drivhuseffekten. Den innebærer kun at de rike landene reduserer sine utslipp med 5% fra 1990-nivået, mens FNs internasjonale klimapanel (IPCC) antyder at utslippene av CO2 må reduseres globalt minst med 50-70%. Skal u-landene ha rom for utvikling, vil i-landene måtte redusere sine utslipp med 90%. Det er derfor sannsynlig med nye forpliktelser i tiden fremover. Transportsektoren står for en stor andel av utslippene av CO2 i Norge (figur 5). Imidlertid er det ikke bare CO2 som fører til global oppvarming. Det finnes en rekke gasser som har denne evnen, og i Kyotoprotokollen ble man enige om å redusere de seks viktigste. Figur 3 viser at utslippene av CO2 er det dominerende klimagassutslippet i Norge, denne gassen står alene for 70% av effekten. Metan (CH4) og lystgass (N2O) kommer på andre og tredje plass. Når det gjelder klimagasser fra forbrenning av drivstoff, er CO2 den viktigste. Figur 4 viser at CO2 utgjør 97% av utslippene (regnet som effekt). Siden CO2 helt dominerer klimagassutslippene fra transportsektoren, har vi i det følgende valgt å konsentrere oss om denne klimagassen. Transportsektoren (eller mobil forbrenning1 ) står for 38% av CO2-utslippene i Norge (figur 5). Dersom man inkluderer de andre klimagassene i regnestykket, vil transportsektoren stå for totalt 27% av Norges klimagassutslipp (målt etter effekt). Ser vi på fordelingen mellom transportmidlene, er veisektoren alene ansvarlig for over halvparten av utslippene, fulgt av skipsfart og fiske som står for en firedel. Flytransport står for 8%, men i denne statistikken er det bare den innenlandske transporten med skip, båter og luftfart som tas med. De totale utslippene innenfor Norges grenser vil derfor være høyere. Et annet viktig aspekt som ikke går frem av Figur 2, er at utslipp av CO2 fra fly har vist seg å ha større klimaeffekt fordi avgassene slippes ut høyt oppe. FNs klimapanel har beregnet at utslippene fra subsoniske fly har 2,7 ganger så stor klimaeffekt som utslipp ved bakken.Tilsvarende beregning for et overlyds fly gir et mye høyere tall. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til disse beregningene. [Vestlandsforskning, 1999] Trenden framover Det er grunn til å tro at transporten vil fortsette å øke i tiden fremover, slik det er beskrevet i kapittel 3. Imidlertid vil teknologisk utvikling stabilisere utslippene fra veitrafikken noen år fremover (figur 7). Utslippene fra fly vil vokse med 3% i mange år (se kap 8.3). 2.2 Forsurende gasser Utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx) og ammoniakk (NH3) danner sur nedbør i kontakt med fuktigheten i luften. Den sure nedbøren er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har hatt størst negativ effekt på det biologiske mangfoldet i ferskvann i Norge [St. meld. 58 (1996-97)]. Mest synlige har effektene på fiskebe- 1. Mobil forbrenning inkluderer også fiskefartøyer, motorredskap m.m. Sur nedbør er en trussel mot biologisk mangfold i vann, og gjør skade for over 3 mrd. kr. hvert år.Transportsektoren har et særlig ansvar for nitrogenoksidutslippene figur 6. Utslipp av CO 2 fra mobile kilde. Foreløpige tall. KILOTONN Kilde: SSB (2000) 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 CO 2 utslipp fra transport 1998 Annen mobil 10 % Skip og båter 26 % Luftfart 8 % Jernbane 1 % CO2-utslipp fra transportsektoren Personbiler 39 % Tunge kjøretøy 16 % 1980 1990 1999 2012 vei bane sjø luft figur 7. Historiske og fremskrevne tall for CO2 utslipp fra transportsektoren. Kilde: St. meld 46 (1999-2000)
TUSEN TONN 14 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2 1974 34 Andre kilder 9 8 5 2 Svovelforbindelser (SOx) figur 8. Det meste av de forsurende gassene kommer til Norge fra andre europeiske land. Kilde: St. meld. nr. 24 (2000-2001) Reduksjonsforpliktelser 1978 SO2-utslipp i Norge 1982 19 Stoff Svoveldioksid (SO 2 ) Nitrogenoksider (NOx) 1 7 1986 6 7 2 21 Andre kilder 1990 1994 1985 1994 4 8 3 3 2 Nitrogenforbindelser (NOx) Mål for 2010 22.000 tonn 156.000 tonn tabell 1 Norges forpliktelser i henhold til Gøteborgprotokollen. Kilde: St. meld 8 (2000-20001) 1 stander i Sør-Norge vært, men også bunndyr- og planktonfaunaen er blitt mer artsfattig. I 1991 ble det funnet forsuringsskader på fiskebestander innenfor et område på ca 85.000 km2 . I 1990 var tålegrensen for vannforsuring overskredet på 25% av Norges areal [St. meld. 58 (1996-97)]. I tillegg gjør den sure nedbøren at det frigjøres metaller i jorda som kan gi skader på skog og annen vegetasjon, og det kan skapes næringsubalanse i skogsjorden ved at kalsium og magnesium frigjøres.Tålegrensen for skogsjord er overskredet på ca 19% av Norges produktive skogsareal [St. meld. 58 (1996-97)]. Et siste problem er annen økt korrosjon. Dette forårsakes ikke av sur nedbør i tradisjonell forstand, men først og fremst av svovelavsetninger lokalt. Det er beregnet at skadene førte til økte vedlikeholdskostnader på 198 millioner kroner bare i 1994. Alt i alt gjør forsuringen skader for mer enn 3 milliarder kroner per år, sannsynligvis betydelig mer [St. meld. 58 (1996-97)]. Reduksjon i forhold til 1990 nivå. 58% 28% Transportsektoren avgir to av de forsurende gassene, SO2 og NOx. Det er disse gassene som forårsaker den største delen av forsuringen, mens NH3 har mindre betydning. SO2 dannes ved at svovelet (S) i drivstoffet forbinder seg med oksygen (O2 ) fra lufta under forbrenningsprosessen. Med andre ord er mengden SO2 som dannes, avhengig av svovelinnholdet i drivstoffet. Den beste måten å redusere SO2 utslippene på er å skille ut svovelet under produksjon av drivstoffet, før dette fylles på transportmiddelet. NOx dannes på en annen måte. Her er det oksygen og nitrogen fra lufta som figur 9 og figur 10. Historisk utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksider. Den stiplede linjene viser Norges forpliktelser etter Gøteborg-protokollen. Kilde:Tall fra SSB (1999) 1998 2010 med ny protokoll NOx-utslipp i Norge 2 2 mekv/m / r gS/m / r >50 >80 50-25 0.79-0.40 25-0 0.39-0 0 0 figur 11. Figuren viser at selv med utslippsreduksjoner etter Gøteborgprotokollen, vil det være områder i Norge der tålegrensen overskrides. Kilde: St.meld 8 (1999-2000). TUSEN TONN 250 200 150 100 50 0 1974 1978 1982 Reduksjon i forhold til 1998 nivå. 26% 30% 1986 1990 1994 1998 www.bellona.or
Page 1: Bellona Rapport Nr.4: 2001 Transpor
Page 6 and 7: Forord Miljøstiftelsen Bellona har
Page 9 and 10: Sammendrag Problemet med luftutslip
Page 11 and 12: Innhold KAP 1 INNLEDNING 1 KAP 2 HV
Page 13 and 14: VEDLEGG Kap 1Innledning Vårt samfu
Page 15: Samlet klimagassutslipp i 1996 70 %
Page 19 and 20: antall episodedøgn 40 35 30 25 20
Page 21 and 22: Effekt: Størrelse: Korttidsekspone
Page 23 and 24: tusen tonn 70 60 50 40 30 20 10 0 D
Page 25 and 26: Kap3 Trafikkveksten - en del av pro
Page 27: 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000
Page 30 and 31: 4.1 Innen 2010: Utslippsreduksjoner
Page 32 and 33: 4.3 Kontinuerlig: Ressurseffektivis
Page 34 and 35: tar tid før samfunnet tilpasser se
Page 36 and 37: ing og idrettsarrangementer. Man ha
Page 38 and 39: 5.2.1 Hvilke fremkomstmidler er de
Page 40 and 41: gi enn en bil.Vi ser at det må væ
Page 42 and 43: Undersøkelser fra London, Freiburg
Page 44 and 45: positive siden peker naturlig nok d
Page 46 and 47: likeholdskontroller [Vestlandsforsk
Page 48 and 49: Vedlikeholdskontroll Vedlikeholdsko
Page 50 and 51: Totalt vil utslippene reduseres med
Page 52 and 53: CNG og LNG CNG (Compressed Natural
Page 54 and 55: Personbil Av tabell 23 fremgår det
Page 56 and 57: Det er fortsatt et potensiale for
Page 58 and 59: Det er potensiale for utslippsreduk
Page 60 and 61: framtidsrettet og dermed også på
Page 62 and 63: knust av en motor som falt ned fra
Page 64 and 65: g/kw brencelcelle 14 12 10 8 6 4 2
Page 66 and 67:
BMW BMW 750 hl er basert på BMWs 7
Page 69 and 70:
figur 77: Californiakravene drar ig
Page 71 and 72:
Buss- og taxi Merkostnadene for de
Page 73 and 74:
Kap 8 Tiltak og virkemidler mot luf
Page 75 and 76:
tusen tonn 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5
Page 77 and 78:
tabell 25 Sammenlikning av utslipp
Page 79 and 80:
gram 3500000000 3000000000 25000000
Page 81 and 82:
Teknologien er allerede i bruk til
Page 83 and 84:
Tonn 250 200 150 100 500 0 1970 198
Page 85 and 86:
Mobile oljerigger m.m. 7 % Fiske m.
Page 87 and 88:
tiltak, men dette programmet ble av
Page 89:
Myndighetene har allerede fritatt b
Page 92 and 93:
Den aktuelle teknologien for nullut
Page 94 and 95:
Energimyndigheten, Motormännens Ri
Page 96 and 97:
SFT (Statens forurensningstilsyn),
Page 98 and 99:
TØI (transportøkonomisk institutt
Page 100 and 101:
Lastebiler under 12 tonn betaler en
Page 102 and 103:
Vedlegg 2 En oversikt over virkning
Page 104 and 105:
Vedlegg 4 En oversikt over virkning
Page 106 and 107:
TOG belegg Gjennomsnitt 32% Tallene
Page 108 and 109:
Vedlegg 7 En oversikt over de europ
Page 110 and 111:
gram g/km gram gram 70000 60000 500
Page 114:
www.bellona.no
show all

rapporten "Transport - Bellona

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?