rapporten "Transport - Bellona

More documents

Recommendations

Info

CNG og LNG CNG (Compressed Natural Gas) er naturgass (hovedsakelig metan) som er komprimert i trykktank. Dersom vi kjøler CNG ned til den blir flytende har vi LNG (Liquified Natural Gas) [TI, 1998a]. Alkoholer Metanol (tresprit) og etanol (sprit) er de aktuelle alkoholene. Alkoholene kan fremstilles av organisk-biologisk materiale, og man vil på den måten ikke få nettoutslipp av CO2. Alkoholer kan også fremstilles av naturgass, men vil da gi nettoutslipp av CO2 [TI, 1998a]. Hydrogen Hydrogen vil være lagret som gass, væske eller i et fast stoff. Når hydrogenet forbrennes i motoren, får man noe utslipp av NOx, men ikke utslipp av CO2 fordi drivstoffet ikke inneholder karbon. Dieselmotoren Dieselmotoren drives vanligvis med diesel. Drivstoffet selvantenner ved høyt trykk. DME DME (Di-Metyl-Eter) er egentlig en drivgass til spraybokser som man fant ut at kunne erstatte diesel. Drivstoffet er en væske med moderat trykk [TI, 1998a]. Biodiesel Biodiesel fremstilles fra planteoljer, fettavfall og annet organisk avfall. Siden den ikke fremstilles av fossile drivstoffer, vil vi heller ikke få utslipp av CO2. Det er imidlertid energikrevende å fremstille biodieselen. Dersom biodieselen fremstilles som et biprodukt, blir energiregnskapet bedre. Biodiesel fra ryps (RME) anses som det mest relevante alternativet i Norge per i dag. Produksjonen av RME krever store arealer, RME vil kunne erstatte maksimalt 2-3% av dagens dieselforbruk [TI, 1998a;TI, 1995]. Men det er også på trappene andre måter å fremstille biodiesel, blant annet fra fiskeavfall. Potensialet kan i såfall økes. Elmotoren Den elektriske motoren må ha strøm. Strømmen kommer vanligvis fra kjøreledning eller batterier, men det finnes alternativer. Elmotorens styrke er den høye virkningsgraden, at den er forurensningsfri og at den i tillegg er støysvak. Kjøreledning / strømskinne Dette er den tradisjonelle måten å skaffe strøm til elektriske tog og andre skinnegående fremkomstmidler. Ulempen med kjøreledningen er at man er nødt til å følge en bestemt trasé. Batterier Batterier er den tradisjonelle måten å lagre energi i elbiler. Bilen har høy virkningsgrad og ingen eksosutslipp. Største ulempen med batterier er at de hittil har gitt bilen en kort rekkevidde og/eller kraft. I tillegg har man ennå ikke funnet noen måte å lade opp batteriene like fort som man kan fylle bensin. Det ligger imidlertid et utviklingspotensiale her.
Brenselcelle En brenselcelle kan utvinne elektrisk energi fra hydrogen uten forbrenning. Dette gir høy virkningsgrad. Det eneste eksosutslippet man får, er vanndamp. Dette forutsetter at hydrogenet er fremstilt ved hjelp av fornybare energikilder eller naturgass med CO2-rensing. Rekkevidden er bare begrenset av tankens størrelse. Det er ennå problemer med å lagre hydrogenet i kjøretøyene. En mulighet for å omgå dette problemet er å ha en tank med bensin og reformere denne til hydrogen som så brukes i brenselcellen. Ulempen med dette er at man får liten CO2-gevinst. Det er også mulig å benytte metanol, men dette anser vi som lite aktuelt på grunn av kostnadene til å bygge opp infrastuktur (fyllestasjoner med mer) som kun kan brukes frem til hydrogen overtar. Forbrenningsmotor (hybrid) Det fines flere varianter av hybridbilen, men alle inkluderer i dag en forbrenningsmotor og en elmotor. En variant er å la forbrenningsmotoren virke som en generator som skaffer strøm til elmotoren (seriehybrid). Andre ytterkant er å velge mellom drift ved hjelp av forbrenningsmotor eller elmotor og batterier (parallellhybrid). Elmotoren kan da brukes ved bykjøring. Tidenes mest solgte hybridbil, Toyota Prius, kombinerer begge løsningene. Forbrenningsmotoren brukes både til å lade batteriene og til fremdrift, mens elmotoren brukes ved akselerasjoner, i startfasen med mer. Forbrenningsmotoren kan på denne måten få gå med et jevnere turtall, noe som er mer effektivt. Jetmotoren Jetmotoren brukes i fly og går i dag på flyparafin. LNG LNG er aktuelt å bruke til flymotorer. Siden omgivelsestemperaturen til et fly i marsjhøyde er lav, er det lettere å holde gassen flytende enn det er på landjorden. Hydrogen Ved bruk av hydrogen får vi utslipp av NOx og vann. Dette er gasser som er uheldig å slippe ut i høyere luftlag. Vi får på den annen side ingen CO2-utslipp slik som for bensin og LNG. 5.5.2 Potensiale for utslippsreduksjon I dette kapitlet ser vi på hvor store utslippsreduksjoner de ulike teknologiene kan gi oss for ulike transportmidler. Veitrafikk Teknologisk institutt (TI) har gjort beregninger av utslippene fra ulike teknologier både i dag og i 2020. Det er lagt opp til to scenarier for 2020: "2020 minus" angir et scenario der avgasskravene ikke skjerpes utover det som er vedtatt og rammebetingelsene ellers holdes konstante. "2020 pluss" angir et scenario der teknologipotensialet utnyttes fullt ut. Tallene i tabellene 23 og 24 er sikrest for personbil, mens usikkerheten gradvis øker for buss, tog båt og fly.Tallene er også sikre for bensin og diesel, mens de er relativt gode for metanol, RME, LPG, CNG, elektrisitet, hybrid og hydrogen-brenselcelle. Usikkerhet er størst for DME og metanol-brenselcelle. Usikkerheten øker også med fremskrivningstiden.
Page 1: Bellona Rapport Nr.4: 2001 Transpor
Page 6 and 7: Forord Miljøstiftelsen Bellona har
Page 9 and 10: Sammendrag Problemet med luftutslip
Page 11 and 12: Innhold KAP 1 INNLEDNING 1 KAP 2 HV
Page 13 and 14: VEDLEGG Kap 1Innledning Vårt samfu
Page 15 and 16: Samlet klimagassutslipp i 1996 70 %
Page 17 and 18: TUSEN TONN 14 160 140 120 100 80 60
Page 19 and 20: antall episodedøgn 40 35 30 25 20
Page 21 and 22: Effekt: Størrelse: Korttidsekspone
Page 23 and 24: tusen tonn 70 60 50 40 30 20 10 0 D
Page 25 and 26: Kap3 Trafikkveksten - en del av pro
Page 27: 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000
Page 30 and 31: 4.1 Innen 2010: Utslippsreduksjoner
Page 32 and 33: 4.3 Kontinuerlig: Ressurseffektivis
Page 34 and 35: tar tid før samfunnet tilpasser se
Page 36 and 37: ing og idrettsarrangementer. Man ha
Page 38 and 39: 5.2.1 Hvilke fremkomstmidler er de
Page 40 and 41: gi enn en bil.Vi ser at det må væ
Page 42 and 43: Undersøkelser fra London, Freiburg
Page 44 and 45: positive siden peker naturlig nok d
Page 46 and 47: likeholdskontroller [Vestlandsforsk
Page 48 and 49: Vedlikeholdskontroll Vedlikeholdsko
Page 50 and 51: Totalt vil utslippene reduseres med
Page 54 and 55: Personbil Av tabell 23 fremgår det
Page 56 and 57: Det er fortsatt et potensiale for
Page 58 and 59: Det er potensiale for utslippsreduk
Page 60 and 61: framtidsrettet og dermed også på
Page 62 and 63: knust av en motor som falt ned fra
Page 64 and 65: g/kw brencelcelle 14 12 10 8 6 4 2
Page 66 and 67: BMW BMW 750 hl er basert på BMWs 7
Page 69 and 70: figur 77: Californiakravene drar ig
Page 71 and 72: Buss- og taxi Merkostnadene for de
Page 73 and 74: Kap 8 Tiltak og virkemidler mot luf
Page 75 and 76: tusen tonn 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5
Page 77 and 78: tabell 25 Sammenlikning av utslipp
Page 79 and 80: gram 3500000000 3000000000 25000000
Page 81 and 82: Teknologien er allerede i bruk til
Page 83 and 84: Tonn 250 200 150 100 500 0 1970 198
Page 85 and 86: Mobile oljerigger m.m. 7 % Fiske m.
Page 87 and 88: tiltak, men dette programmet ble av
Page 89: Myndighetene har allerede fritatt b
Page 92 and 93: Den aktuelle teknologien for nullut
Page 94 and 95: Energimyndigheten, Motormännens Ri
Page 96 and 97: SFT (Statens forurensningstilsyn),
Page 98 and 99: TØI (transportøkonomisk institutt
Page 100 and 101: Lastebiler under 12 tonn betaler en
Page 102 and 103:
Vedlegg 2 En oversikt over virkning
Page 104 and 105:
Vedlegg 4 En oversikt over virkning
Page 106 and 107:
TOG belegg Gjennomsnitt 32% Tallene
Page 108 and 109:
Vedlegg 7 En oversikt over de europ
Page 110 and 111:
gram g/km gram gram 70000 60000 500
Page 114:
www.bellona.no
show all

rapporten "Transport - Bellona

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?