rapporten "Transport - Bellona

fordeler slik som lavt energiforbruk, lave CO2-utslipp og lite arealkrav i forhold til personbilen.
Dersom bussen er utstyrt med renseutstyr for partikler og NOx , vil bussene
vanligvis redusere utslippene av disse komponentene også. Hvis ikke renseutstyr er
installert, vil ikke reduksjonen av NOx og partikler bli like stor.Ved dårlig belegg kan
utslippene bli høyere for disse to komponentene.
b4) Mer effektiv varedistribusjon i by
Varedistribusjonen spiller en stor rolle med tanke på lokal forurensning, fordi dieselbilene
har høye utslipp av både partikler og NOx . En gjennomsnittlig lett lastebil av
1997 modell slipper ut henholdsvis 8 og 21 ganger mer av partikler og NOx per
kilometer enn en gjennomsnittlig personbil av samme årsmodell [SFT og SSB, 1999].
Dette betyr at det har stor effekt å redusere antall kjørte kilometer med lastebil, men
det er ikke nødvendigvis enkelt.
Varedistribusjon står for 40% av partikkelutslippene fra eksos, varebiler ekskludert [TI,
2000]. Dersom varebiler tas med, kommer utslippene opp i 60%. Imidlertid går en
stor del av varebilene som personbiler eller håndtverkerbiler. I svenske byer utgjør
varedistribusjon 7-8% av antall kjørte kilometer [TØI, 2000a].
Skal man få ned utslippene ved å kjøre mindre, må man fylle bilene bedre og kjøre
mer effektive ruter. TØI (2000) viser til en undersøkelse som viser at bare 1/3 av
lastekapasiteten utnyttes i Oslo. Det er usikkert om varebilene er med i denne beregningen.
35-40% av alle turer foregår helt uten last, og dette gjelder i særlig grad små
biler [TØI, 2000a].
En måte å effektivisere varetransporten på er å samlaste, det vil si at flere firmaer
bruker samme distributør som fordeler godset effektivt på forskjellige ruter. Det er
vanskelig å anslå potensialet, men TØI (2000) viser til en undersøkelse fra Aalborg der
41% av godstransporten kunne effektiviseres, uten at dette er nærmere spesifisert.
Dette ga utslag i 12-24% mindre trafikkarbeid innen godssektoren. Anslaget inkluderer
imidlertid flere tiltak.
Et mulig tiltak er å kreve en viss samordningsgrad i forbindelse med for eksempel
miljøsoner (kapittel 8.1.3).
En annen type tiltak er å redusere volumet på lasten. Enkelte ganger er det volumet
og ikke vekten som begrenser lastekapasiteten. Klarer man å redusere volumet på lasten,
kan lasterommet romme mer gods. En volumreduksjon kan gjøres både med å
bruke mindre voluminøs emballasje, eller ved å lage varer og/eller emballasje slik at
de passer på standardiserte paller og containere.
b5) Samkjøring
Samkjøring er definert som personreiser der flere reiser sammen i personbil.Tidligere
har vi beregnet reduksjon i CO2-utslipp som følge av en økning i samkjøringen (se
kapittel 5.1).Vi skal her gjøre det samme for lokalt forurensende utslipp.
Ved at flere kjører sammen, kan antall vognkilometer reduseres og dermed forurensningen,
uten at antall personkilometer må reduseres. Det er allerede i dag en fordel
å fylle opp kjøretøyene så mye som mulig for å dele de variable kostnadene (feks drivstoffkostnader,
bompenger) på flere. Potensialet som følger av dagens kostnads- og
virkemiddelstruktur er allerede tatt ut. Skal man øke belegget ytterligere, må man
sette inn nye tiltak.
For å beregne potensialet, kan vi tenke oss at vi klarer å redusere trafikken generert
av arbeidsreisende med 20%.Arbeidsreisene utgjorde 25% av personbilreisene i 1995
[SSB, 1997b]. Dette er ikke nøyaktige tall, men det beste vi har. Dette betyr at vi