rapporten "Transport - Bellona

figur 77:
Californiakravene drar igang forskning og utvikling gjennom
markedet.
Kap 7 Virkemidler for nullutslipp
Det er mulig å konvertere transportsektoren til å bli utslippsfri. Dette krever klare
grep fra myndighetenes side. Bellonas forslag er en virkemiddelmiks der både juridiske
og økonomiske virkemidler settes inn for å få denne konverteringen til å starte nå. Jo
lenger vi venter, jo flere tonn forurensende stoffer vil slippes ut fra transportsektoren.
Teknologiutvikling koster. Derfor er det meste av forskningen, utviklingen og bruken
av ny teknologi motivert ut i fra en tro på at den nye teknologien vil gi direkte kostnadsreduksjoner
eller økt markedsstyrke for virksomheten. Barrierene for å få utviklet
og tatt i bruk miljøteknologi (dvs teknologi som gir klare miljøforbedringer) er blant
annet at det per i dag stort sett er gratis å forurense, noe som betyr at utslippsreduksjoner
ofte bare kan bli en kostnad. Det er også knyttet stor usikkerhet og liten
forutsigbarhet til framtidige reguleringer av, og kostnader for forurensning (I Norge
har vi et regime der avgifter på utslipp må vedtas på nytt hvert år i Stortinget). Det
er derfor nødvendig med virkemidler som både stimulerer utvikling av teknologi, samtidig
med virkemidler som gjør det økonomisk attraktivt å ta i bruk ny miljøteknologi.
7.1 "Californiakrav" (eller grønn portefølje)
Den sterkeste utviklingen av miljøteknologi er kommet som følge av krav fra myndighetene.
For bilindustrien har kravene i delstaten California USA, på mange måter
vært drivende. Etter at California i mange år hadde slitt med helseskadelig utslipp, ble
det i 1989 vedtatt et program, "California Clean Air Act", som på ny skulle gi California
ren luft. Et av vedtakene innenfor Californias Clean Air Act rettet seg mot salget av
nye biler, og innebar et krav om at bilprodusentene skulle utvikle null-utslippsbiler
(ZEV – Zero Emission Vechicles) og at alle de store forhandlerkjedene skulle sikre at
10 % av nybilsalget fra 2003 skulle være null-utslippsbiler (heretter kalt
Californiakravet). Dersom forpliktelsene ikke blir oppfylt er det varslet kraftige bøter.
Resultatet av kravet så langt er en massiv forskning på og utvikling av både brenselcellebiler
og elbiler. I år 2000 innførte også New York tilsvarende krav, der det er vedtatt
at 10% av alle biler solgt fra begynnelsen av 2004 skal ha liten eller ingen utslipp
til luft.To andre stater har fulgt opp med tilsvarende type krav seinere.
FoU Prod
FoU
Prod
Forh Kjøper Kj¿per Krav
Californiakravet er et meget treffsikkert virkemiddel. Kreves 10% null-utslippsbiler
solgt, blir 10% solgt – ellers blir man kraftig bøtelagt. Kravet går i markedet, noe som
innebærer at forsknings- og utviklingskostnadene bæres av markedet (i første omgang
produsentene), og at markedet (produsenter og forhandlere) selv prisjustere for å
sikre en viss salgsandel. Det er også rettferdig, fordi alle aktørene stilles overfor de
samme kravene. Det vil derfor være lønnsomt å fremstille gode biler som forbrukeren
ønsker. Klarer man ikke dette, må markedet selv kryssubsidiere med de andre modellene
som er i sortimentet (dvs at nullutslippsbilene gjøres billigere på bekostning av
"utslippsbilene"). Man unngår også såkalte "blindveisteknologier", dvs at det brukes mye
ressurser på å utvikle teknologier som gir visse reduksjoner i utslipp, men som aldri vil
kunne gi null-utslipp. Slik teknologi vil raskt være akterutseilt i forhold til nye reduksjonskrav,
men vil likevel kunne forsinke utviklingen av null-utslippteknologien.
Det må imidlertid tilføyes at kravene i California har blitt redusert til 2 % i år 2003,