rapporten "Transport - Bellona

Mobile
oljerigger m.m.
7 %
Fiske m.m.
38 %
Kysttrafikk
m.m.
55 %
figur 85.
Utslipp av NOx fra skip og båter i innenriksfart 1998.
Kilde: SSB (2000)
NO x utslipp fra skip og båter
En miljøsone vil videre være et anvendelig vertøy i arealplanleggingen. En miljøsone
kan knyttes opp mot tiltak som rensing av røyk fra vedfyring, prioritering av kollektiv
og/eller syklende og gående i trafikkbildet, prioritering av samkjørende og krav om
samlasting, krav om partikkelfilter, prioritert parkering til nullutslippskjøretøy, piggfrie
dekk med videre.
Bykommunene bør opprette miljøsoner uten å ha en plan for alle tiltakene. Når først
miljøsonene er på plass, kan tiltakene legges til etter behov. Miljøsoner er et lokalt
tiltak som vil være rettet mot lokale miljøproblemer. Mulighet til medvirkning fra
befolkningen innenfor sonen vil være stor.
Det er utvilsom mye som kan gjøres i forhold til byluft, også tiltak som ikke gjelder
eksosutslipp. Det er viktig med en helhetlig tilnærming til problemet, både hva gjelder
utslipp fra ulike sektorer, forholdet til andre miljøproblemer enn byluft og ulike
tidsperspektiver. Uansett må skifte av dieselkvalitet raskt vurderes, kollektivtrafikken
styrkes, renseutstyr på busser kreves og miljøsoner opprettes.
8.2 Tiltak mot forsurende utslipp fra skip og båter
Skip og båter står som vist i kapittel 2.2 for store deler av de forsurende utslippene
i Norge, særlig NOx-utslippene. I tillegg viser SFT (1999c) at mange av de billigste
NOx-reduserende tiltakene kan gjøres ombord på skip og båter.
Skip og båter har ikke vært underlagt krav til utslipp på samme måte som bilene.
Dette har ført til at utviklingen har gått så sakte at alle forbedringer har blitt og vil bli
oppveid av trafikkveksten (se figur 16). De eneste NOx-kravene skip er underlagt, er
utslippskrav til NOx fra nye motorer med virkning fra 2000 (kravene er ennå ikke
ratifisert, men når det skjer vil de gjelde med tilbakevirkende kraft).
Gøteborgprotokollen som omfatter NOx-utslipp fra skip og båter i innenriksfart
gjelder allerede fra 2010. Dette betyr at det må gjøres tiltak både på gamle og nye
fartøy.
Gøteborgprotokollen gir oss anledning til å slippe ut maksimalt 156.000 tonn NOx i
2010. Dersom vi forusetter at utslippene fra vegtrafikken vil reduseres i takt med EUkravene,
og at alle andre sektorer skal redusere sine utslipp prosentvis likt, må skip og
båter redusere sine NOx-utslipp med 20% (19.000 tonn). Forutsetter vi at all reduksjon
skal foretas i transportsektoren må skip og båter redusere utslippene sine med
36% (34.300 tonn).
I kapittel 5.4 nevnte vi ulike teknologier som kan redusere utslippene. Mye av denne
teknologien er allerede klar. Den største flaskehalsen er derfor å klare å stille krav som
ikke er for konkurransevridende i forhold til utenlandske aktører. I tillegg må man
unngå å komme for mye i konflikt med det internasjonale regelverket. Men skip og
båter er en sammensatt gruppe der ulike virkemidler kan brukes overfor ulike segmenter.
Deler vi opp skip og båter i grupper får vi en utslippsfordeling som vist i figur
85. Deler vi ytterligere opp, får vi resultatet i tabell 29.
Vi ser at fiske står for store deler av utslippene. Av fiskebåtene står de med lengde
over 27meter for 78% av NOx-utslippene fra fiskeflåten, mens de bare utgjør i
overkant av 400 båter eller 5% av fiskeflåten [SSB, 1996]. Dette betyr at tiltak mot et
begrenset antall båter kan ha stor effekt. Fiske faller egentlig utenfor begrepet transport,
men innenfor begrepet mobile utslippskilder.
8.2.1 Virkemidler
I kategorien skip og båter er mye av virksomheten underlagt konsesjoner, offentlig
anbud eller annen offentlig påvirkning. Dette gjør det forholdsvis lett å få på plass