Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

TEMA: UTVANDRING 12 las, er eit eksempel på tidleg skjønnlitteratur om utvandring til Amerika. I 1839 kom det i Christiania ut eit skodespel, skrive av Hans Allum, ein mann som også hadde fått merka grensene for ytringsfridomen etter 1814. 8 Det sjølvsensurerte skodespelet hadde tittelen Broder Ebben i Fødelandet, eller Amerikareisen. Norsk-patriotisk, statsmoralsk Skuespil i fire Akter. Det handlar om skipsreiaren og fabrikkdirektøren Ebben Rindal, som er komen tilbake til gamlelandet og har etablert seg på Sørvestlandet ein stad etter stor suksess i Amerika. Der borte sit han med svære eigedomar og lever godt på inntekter frå desse. Ebben Rindal er trass i amerikarikdomen sin ingen nasegrus beundrar av det amerikanske. Når bonden Stian Utland vil fara over fordi «Jora e saa go aa feed der i Lanna, aa her ha Jorbruke udarma saa Mange», legg Rindal imot at han synes Stian heller skulle kjøpa eigedom i «en betre Egn her i Landet» enn å la pengane gå til «spilde paa Amerikareisen». Stian meiner han vil koma betre ut i Amerika uansett – «vil Gud signe Arbe» skal det gå bra, han forsikrar om at han er «vant te aa træle». Dessutan måtte Ebben Rindal gi Stian Utland rett når han viste til korleis det stadig var «en Storkar» som kravde drive inn pengegjeld hjå småkårsfolk med utpanting og Lokalhistorisk magasin 4/06 «Ekskusjon i Kretur aa Sengklæer». Alt skjedde «midt for Øvrighedas Næse». Ebben trøysta Stian med at «Storthinget vil vel snart rette derpaa» – «saavidt det er mulig», la han til. Opinionsstyring og folkelighet Grunnlovs-ideane av 1814 sprang ikkje berre ut av franske og amerikanske konstitusjons- og revolusjonsidear, men også frå idear for styringa av den dansknorske heilstaten. 9 Det «opinionsstyrte enevelde» hadde sterke røter tilbake i «dansketida». Rettsstatlege og folkesuverenitetsbaserte prinsipp utgjorde meir og meir av grunnlaget for styresettet i Danmark/Noreg ved slutten av 1700talet. Ideane nådde ut til folket, i Danmark kanskje tydelegast gjennom bondefrigjeringa ved opphevinga av stamnsbandet i 1788. Ytringsfridomen hadde gode kår fram til «presselova» av 1799, og hadde hatt det store delar av siste helvta av 1700-talet. Omgrepet «folkelighed» er tatt opp, i tillegg til teorien om det opinionsstyrte einevelde, for å visa kva veg Danmark følgde til modernitet. 10 Den politiske mentaliteten der i landet har lenge vore å leggja stor vekt på konsensus. Styresmaktene la vinn på ei form for populisme som sikra at ein var einige med folket og at dei var samde seg imellom. Det blir hevda at denne folkeleg-ideologien er delt av dei aller fleste danske politiske parti. I Danmark allierte dei som kjempa for liberale idear seg medvite med bøndene. Partiet «Bondevennerne» blei danna i 1846, i perioden for framveksten av mo- Biletet til venstre: Gravstøtte på North Cape Cemetery i Raymond Township, Racine County ved Muskego i Wisconsin over Jens Olson Hatlestad og kona Anna Olsdotter, begge utvandrarar frå Skjold i Rogaland. Eit anker pregar saman med ordet «HOPE» gravstøtta. Jens O. Hatlestad utvandra med familien i 1846 og skreiv innlegg i avisa «Nordlyset» som sonen Ole Jensson Hatlestad redigerte. Forfattaren av avisinnlegg hadde vore kommunestyremedlem før han emigrerte og hylla i USA «Liberty Partiet». Både skriveria i avisa og symbolet på gravsteinen kan vera uttrykk for at han hadde søkt til Amerika for å vinna større politisk fridom enn i gamlelandet. Foto: Nils Olav Østrem. derne politiske liberale idear i Danmark, tidfesta til åra 1830–1848. Truleg gjeld dette også i Noreg. Men desse fridomsideane hadde røter tilbake til 1780-åra og gjerne også endå lenger tilbake. Den som meir enn nokon annan omsette tidlegare straumar til strammare ideologi, var Nikolaj Frederik Grundtvig. Han knytte landskap, språk og historie saman til ein einskap av nasjon, Gud og folk. Grundtvigianismen er bonderøtene for dansk modernitet, hevdar Uffe Østergaard, som også seier at den grundtvigianske syntesen eigentleg har vist seg umogleg å eksportera. Han meiner endå til at denne særmerkte danske ideologien ikkje kom til å spela noka rolle mellom danske immigrantar på amerikansk jord i Midtvesten – grundtvigianismen let seg ikkje omsetja i amerikakulturen. Like fullt kom grundtvigianismen her i landet til å spela ei stor rolle for folkehøgskulerørsla og for folkeopplysninga. Slik fremja dei grundtvigianske ideane «den låge danninga» utover 1800-talet, også mellom utvandrarane. Den repressive staten Fridomsideane frå både 1700- og 1800talet spelte seg etter 1814 ut mot, og stod i motsetning til, det som i unionen Noreg/Sverige i eit forsvarshistorisk perspektiv er omtalt som den repressive staten, dvs. den undertrykkjande eller hemmande staten. 11 Tradisjonen med å senda militære ekspedisjonar mot folket skilde seg etter 1814 ikkje frå tidlegare etablert praksis i Danmark/Noreg – i 1801/02 sette øvstkommanderande i verk «den karmøyske ekspedisjon» ved å senda soldatstyrkar og eitt orlogsskip til Karmøy for å slå ned oppreisten Knut Syre frå Skudenes var hovudmannen bak. 12 Torgslaget 17. mai 1829 var ikkje det einaste av sitt slag som svenskekongen og styresmaktene hans brukte militær politimakt mot. Politisk fridom Same året som amtmannen i Rogaland i 1837 hevda at den tidlege utvandringa til Amerika ikkje hadde motiv av åndeleg eller politisk karakter, skreiv biskopen i Bergen det politisk lada hyrdebrevet
sitt mot utvandring. Det er mykje som talar for at amtmannen tok feil i at folk ikkje søkte til Amerika også for å vinna politisk fridom. Det er difor all grunn til å spørja kva slag samfunn det norske var tidleg på 1800-talet. I alle høve fram til liberalismen vann sterkare gjennomslag i 1840-åra, forfekta embetsmennene ein politikk som viste liten respekt eller aksept for sosial integrasjon. For fleire av dei tidlege utvandrarane fortona utvandringa deira seg verkeleg som eit resultat av for stort sprik mellom Grunnlovs-ideane og den politiske praksisen. Embetsmennene var som standsgruppe også etter 1814 opptatte av sosial kontroll. Difor var den tidlege utvandringa også sterkt knytt til mangel på reell ytringsfridom i det norske samfunnet den første tida etter at prinsippet var nedfelt i Grunnlova. Gjennom heile utvandringshistoria og like fram til våre dagar har norske styresmakter bore vidare på sterkt delte kjensler i forhold til utvandringa. Kanskje er det på tide å la denne mentale kløyvinga fara og gi utvandringshistoria til liks med generell migrasjonshistorie den integrerte plassen i norsk samfunnshistorie som fenomenet fortener? Nils Olav Østrem er bygdebokforfattar for Karmøy kommune og migrasjonshistorikar ved Universitetet i Stavanger. Noter 1 Riksarkivet: Indredepartementet, kommisjonsarkiv m.m. lp.nr. 33: Commissionen til at afgive Forslag til Lov om Udvandring, oppretta ved høieste Resolution 8.11.1843: legg mrk. «Stavanger Amt», brev frå Amtmannen i Stavanger amt til Finans-, handels- og tolldepartementet, dat. 20.4. 1837. Sjå Nils Olav Østrem, Utvandrarkultur. Ei migrasjonshistorisk undersøkjing av Skjold prestegjeld 1837–1914. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Tromsø 2002 og Nils Olav Østrem, Norsk utvandringshistorie, Oslo 2006, side 9ff. 2 Svein Ivar Langhelle, «Positiv motstandserfaring», side 66–77 i Birger Lindanger m.fl. Bondemotstand og sjølvkjensle på Vestlandet. Seminarrapport Utsteinseminaret 2002. 3 Arne Apelseth, Den låge danninga. Skriftmeistring, diskursintegrering og tekstlege deltakingsformer 1760– 1840. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Bergen 2004, side 401ff. 4 Anders Bjarne Fossen, «Jacob Neumann», side 477f i Arntzen, Jon Gunnar (red.), Norsk biografisk leksikon, bd. 6. Oslo 2003, side 477f. 5 Wossingen nr. 11, 2. årg., februar 1860, gjengav artikkelen frå Norsk Luthersk Kirketidende. 6 Carlton C. Qualey, «One must learn anew; fragment of a letter from Racine, [Racine Co.], Wis. 25/11 1851 to parents and friends in Valdres», omsett og redigert ved Carlton C. Qualey, side 149–52 i Norwegian American Studies (and Records) nr. 22. Northfield 1965. 7 Apelseth 2004. 8 Henry Notaker, «Hans Allum – husmannssønn, rabulist og dikter. En outsider i 'Slegten fra 1814'», i Provindsiaden, eller Den lille Reiselabyrinth i Buskerud : et naivmuntert Lunedigt i firti og otte Aphorismer / af Hans Allum, Botne 1991. 9 Jens Arup Seip, Teorien om det opinionsstyrte enevelde, Oslo 1958. 10 Uffe Østergaard, The danish Path to Modernity, side 25–43 i Thesis Eleven, No. 77, 2004. 11 Roald Berg, «Profesjon, union, nasjon : 1814–1905», bd. 2 i Norsk forsvarshistorie, Oslo 2001. 12 Langhelle 2002. Norsk-amerikanske aviser Odd S. Lovoll, professor emeritus ved St. Olaf College, Northfield, Minnesota, arbeider for tida med et prosjekt om norskamerikanske aviser. Han ønsker å få kontakt med de av magasinets lesere som husker om foreldre eller besteforeldre abonnerte på slike aviser, som for eksempel Decorah-Posten, Skandinaven, Minneapolis Tidende, Washington-Posten, Nordisk Tidende, o.fl. Han er interessert i å vite hvilken virkning disse avisene hadde på leserne og deres TEMA: UTVANDRING familier. Lovoll kan nås pr. brev til 305 Linden, Northfield, MN 55057-2709, USA, e-post til lovoll@stolaf.edu, eller pr. telefon til 0015076456058. Utvandringshistorien skal skrives på nytt Forlagsmann og tidligere journalist Sverre Mørkhagen har planer om å skrive utvandringshistorien på nytt. Han har fått dette oppdraget av Gyldendal, og det er tanken at det skal komme to bind. Det første skal handle om årsaker og motiver til utvandringen, om forberedelsene og selve reisen, det andre om utvandrerne i den nye verden. Forholdet mellom de norske nybyggerne og indianerne er et tema som blir tatt opp. Han ønsker å bruke kilder som før ikke er blitt brukt, særlig brev, og ber om hjelp fra lokalhistoriske kretser. (Kilde: Aftenposten, nettutgave 26.04.06) Digitalarkivet og utvandrerne Det nettstedet som har best oversikt over de norske utvandrerne idet de forlot landet, er Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no. Her ligger utvandringsprotokollene utlagt, og selv om de ikke er komplette ennå, så representerer de et kraftig søkeverktøy for å bekrefte året utvandrerne reiste. Her er også en mulighet for å legge inn etterlysninger. I tillegg finnes det avskrifter av noen norsk-amerikanske kirkebøker, som også er veldig nyttige å ha om man vet at personer man leter etter, bodde på disse stedene. Vestfold fylkeskommunes kulturminnepris På kulturminnedagen 10. september fikk Kjell Andresen, Hof historielag, Vestfold fylkeskommunes kulturminnepris, for skjøtsel av fornminner, særlig ødegårdsanlegget på Vassås, hvor han har vært inspirator og pådriver. (Kilde: Vestfold fylkeskommunes nettside.) Lokalhistorisk magasin 4/06 13
Page 1 and 2: Lokalhistorisk magasin 4/2006 Tema:
Page 3 and 4: Lokalhistorisk magasin er medlemsbl
Page 5 and 6: ter hvert som brev og rapporter nå
Page 7 and 8: mange likte bedre å arbeide med lo
Page 9 and 10: tetsbibliotekets spesialsamlinger.
Page 11: Biletet til høgre: Biskop Jacob Ne
Page 15 and 16: Bildet til venstre: Norsk utvandrer
Page 17 and 18: Biletet til venstre: Frå festgudst
Page 19 and 20: av de 272 sidene handler om sider v
Page 21 and 22: Lokalhistorisk magasin 4/06 21
Page 23 and 24: Sogelag i vesterveg det der ein gje
Page 25 and 26: Biletet til venstre: Kopi av ein av
Page 27 and 28: Vang historielag Jernvilje i 75 år
Page 29 and 30: Asker og Bærum historielag Lokalhi
Page 31 and 32: Lillestrøm historielag 40 år Hva
Page 33 and 34: Det tok noen år før kvinnene kom
Page 35 and 36: da fant hun ikke fram. Denne leilig
Page 37 and 38: Årbok for Steigen 30 år Båttur m
Page 39 and 40: Biletet til venstre: Askøy museums
Page 41 and 42: Bildet til høyre: Det er tegn som
Page 43 and 44: i 1952, 1957 og 1982, men så var d

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?