TEMA: UTVANDRING 20 Wigestrand Forlag. Stavanger 2006. 143 s. Dette er en dybdestudie av utvandringen av kvekere og haugianere fra 1825 til 1845, da dissenterloven ble vedtatt. Boka er en forkortet versjon av Golfs Religiøse mi<strong>no</strong>riteters utvandring. Kvekere og haugianere fra Rogaland i pionertida. Oslo 1999. 203 sider. Mette Tveit: Amerikafarten mellom Karmøy og New Bedford. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 2006. Den viser og analyserer trekk ved pendlinga og arbeidsvandringa fra Karmøy til USA langt fram i etterkrigstida. Hordaland Amerikabrev frå Moster. 30 brev frå Moster skrivne i tida 1909–1924 til «Visergutten» – eit blad som kom ut på <strong>no</strong>rsk i USA / forfattar: Håkon Pedersen. På omslaget: Eit samarbeidsprosjekt mellom Moster sogelag og Martin Nag, 2001. 74 sider. Sogn og Fjordane Vik Historielags årbok 1999. Har med Amerikabrev og Norgesbrev. Rasmus Sunde: Langt borte – men likevel nær. Utvandringa frå Stryn 1850–1962. Selja forlag 2004. 239 sider. Inneholder kapitler om bakgrunn, årsaker, reisa, en statistisk analyse av utvandrermassen, hvor de kom i Amerika, samt en fortegnelse over de 2606 utvandrerne ordnet alfabetisk på gårds- eller slektsnavn. Enkeltskjebner er også tatt med. Møre og Romsdal Gammelt fra Fræna, årbok 2000, utgitt av Hustad Sogelag. 392 sider. Av innholdet nevnes en alfabetisk oversikt over utvandrerne fra Bud, Fræna og Hustad i tidsrommet 1874–1930, ifølge utvandringsprotokoll for Bergen ca. 1000 navn. Publikasjonen Pete’s Story ble utgitt 2000 av Haram kultur-historiske lag, som er skrift nr. 50 i serien «Nærsamfunnet i kultur-historisk lys». Dette er en selvbiografi skrevet opprinnelig på engelsk (i 1951–52) av Peder Eliassen Rørvik, f. 1867 på Vigra, utvandret 1889. Bosatt i Montana, men bodde på slutten i Washington. Kalte seg Pete Rorvik. <strong>Lokalhistorisk</strong> <strong>magasin</strong> 4/06 Utvandrarane frå Sula, utgitt 2002 av Sula Sogelag. Boka er på 249 sider og består av fem kapitler. Det største er kalt «Utvandrarbiografiar» (s. 59–219) og er en kommentert biografi over de 723 nummererte utvandrerne. Mange av disse utvandret etter 1930, ja helt fram til våre dager (2001). Bakerst er det en alfabetisk fortegnelse over utvandrerne ordnet på etternavn. Tor Ålbu: Utvandringen fra Rindal til Amerika (Rindal 2003). 224 sider. Boka inneholder statistikk, enkelthistorier, utvandringen fra de enkelte gårdene i Rindal, brevsamling og en fortegnelse over utvandrerne ordnet alfabetisk på fornavn, med tilleggsoppslysninger hentet i hovedsak fra utvandringsprotokollene. Sør-Trøndelag Utvandringa fra Orkdal til Amerika er redigert av Olav Sjømæling og utgitt 1999 av Orkdal historielag. Inneholder artikler om enkeltutvandrere og en kro<strong>no</strong>logisk navnefortegnelse over ca. 3500 personer som utvandret i tidsrommet 1859–1930. 280 sider. De som dro. Utvandringa til Amerika fra Flå, Horg, Hølonda og Melhus er tittelen på boka som ble utgitt 2000 av Melhus kommune. Åsmund Snøfugl har vært ansvarlig for innholdet. Et par tusen mennesker utvandret fra dette området i årene 1850–1950, og boka inneholder kro<strong>no</strong>logiske lister over disse og artikler om enkeltpersoner. 288 sider. Inger Cathrine Selven Watts: Utvandringen fra Stadsbygd prestegjeld 1865–1914. Hovedoppgave i historie, NTNU, 2001. 153 sider. Materialet omfatter 1703 utvandrere fra området, som består av Rissa, Stadsbygd og Lensvik kommuner. Flest av disse kom fra Stadsbygd. Lofotfisket brukes som en forklaringsfaktor på lav utvandring. Noen enkeltskjebner er tatt med for å belyse likheter og ulikheter i deres emigrasjonshistorie. Ar<strong>no</strong>ld Bakkens bok I emigrantens fotspor (utg. 2001) handler om utvandringen fra Soknedal, Sør-Trøndelag. Den inneholder historier om enkeltutvandrere, gjengivelse av 27 Amerika-brev, en kro<strong>no</strong>logisk liste over de 900 utvandrerne, et navneregister over utvandrer- ne (gårdsnavn), fotografiske opptrykk av nekrologer fra arkivet ved NAHA, m.m. 464 sider. Rita Granås: The Development of a Norwegian-American Community in Lake Hendricks, South Dakota, and the Assimilation Process of its Residents, 1873–1929. Hovedoppgave i engelsk språk, NTNU, 2003. Tar for seg grunnleggelsen og utviklingen av en koloni av, i hovedsak, utvandrere fra Singsås. 114 sider. Nord-Trøndelag Inger Marie Hanssen: Bli med på en tur over «dammen». Utvandringa til Amerika fra Namdalseid, Malm og Beitstad. Utgitt av Beitstaden historielag, 2000. 183 sider. Inneholder artikler om enkeltpersoner, reisebeskrivelser, brev og ei kro<strong>no</strong>logisk liste over 1756 utvandrere i tidsrommet 1837–1927. Lista rommer en av de første og mest kjente utvandrerne fra Nord-Trøndelag, Hans Barlien fra Namdalseid, som utvandret i 1837. Namdalseid Kulturminnelag står som utgiver [2000?] av Kæm for, koffer og kolles. Oversikt over emigrantene fra Statlandsida i Namdalseid kommune, utarbeidet av Helene Jonassen. Det er et hefte på 30 A4-sider, og inneholder i hovedsak en kro<strong>no</strong>logisk fortegnelse over de 245 emigrantene fra dette området. Per Inge Bøe: Utvandringen fra Snåsa og Åfjord 1865–1914. En komparasjon. Hovedoppgave i historie, NTNU, 2002. 115 sider. Bøe har sammenlignet en kystkommune med en innlandskommune, og finner bl.a. at utvandringen var større fra Åfjord (968) enn fra Snåsa (650). Han drøfter demografiske og øko<strong>no</strong>miske faktorer, men finner også at mens 40 % av utvandrerne fra Åfjord fikk tilsendt billetter fra Amerika, var det bare 17 % av dem fra Snåsa som fikk det. Leif og Lise Stokke: They left Hell in Norway for Thief River Falls, Minnesota. The Geving & Lonson letters. Brevsamling fra årene 1889–1902 oversatt til engelsk, hvor originalbrevene er gjengitt. Fargetrykk i hele boka. Oslo 2003. 95 sider. Nordland Et hefte med tittelen Utvandring til USA
<strong>Lokalhistorisk</strong> <strong>magasin</strong> 4/06 21
Change language