Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no
Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no
Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Vang historielag<br />
Jernvilje i 75 år<br />
AV FINN-ÅGE LØVLIEN<br />
Før i tida var folk bortimot utgamle når<br />
de nådde denne alderen. I dag er svært<br />
mange 75-åringer ved god helse og lever<br />
et aktivt liv med engasjement for mangt<br />
og mye.<br />
I så måte er Vang historielag tidstypisk.<br />
Laget kan ikke vise til <strong>no</strong>e e<strong>no</strong>rmt<br />
medlemstall. Men aktiviteten er stor og<br />
allsidig, og folks oppslutning om arrangementene<br />
i laget er tidvis imponerende<br />
stor. Intet tyder på at historielaget er i<br />
nærheten av å ligge på sotteseng.<br />
Det begynte en marsdag i 1931. Bygdepatriotiske<br />
kvinner og menn møttes<br />
for å drøfte om de skulle stifte et historielag.<br />
Oppildnet av hverandres forslag<br />
og ideer vedtok de allerede i første møte<br />
å starte et slikt lag. Hensikten var å ha<br />
en samlende arena for arbeidet med ei<br />
bygdebok.<br />
Konservator ved Hedmarksmuseet,<br />
Toralf Bleken-Nilssen, ble straks engasjert<br />
til å samle stoff til boka, og allerede<br />
i 1934 kunne Hamar Stiftstidende bringe<br />
lovende nyheter til vangsokningene:<br />
«Selve grovarbeidet med innsamling<br />
av materiell til gårds- og slektshistorien<br />
i Vang blir trolig ferdig i år. Det gjenstår<br />
bare å besøke gårdene – hovedbølene<br />
– fylle ut spørreskjemaer, fotografere og<br />
innhente forskjellige opplysninger».<br />
Manglende støtte fra kommunen<br />
og bygdas foreninger bremset arbeidet<br />
sterkt, og flere tiår skulle gå uten<br />
at <strong>no</strong>en bygdebok forelå. Først i 1983<br />
– 52 år etter starten på arbeidet – kunne<br />
vangsokningene glede seg over at det<br />
første bindet var ferdig, og nå med sterkt<br />
kommunalt engasjement. I mellomtiden<br />
var ambisjonsnivået for bokverket hevet<br />
mye. Nå skulle hver eneste gard og boplass<br />
i bygda være med, og alle personer<br />
uansett stand og ætt skulle få sin plass<br />
mellom permene. Men dette medførte<br />
økt arbeidsmengde for redaktøren, Odd<br />
Stensrud. Likevel kom bind 2 ut i 1989.<br />
Men så skulle det gå helt fram til 2004<br />
før neste bind var klart.<br />
Fagfolk har betegnet Vangsboka som<br />
et mønster på hvordan bygdebøker bør<br />
skrives i framtida. Men den omfattende<br />
systematikken og detaljmengden i bokverket<br />
må resultere i til sammen 6–7<br />
bind før hele det opprinnelige Vang har<br />
fått sin beskrivelse. Nesten hele nåværende<br />
Hamar by lå i sin tid i Vang. Derfor<br />
vil Vangsboka også i stor grad være<br />
Hamar bys historie når verket en gang<br />
blir fullført.<br />
Foreløpig venter vangsokningene<br />
spent på politikernes evne og vilje til å<br />
bevilge nødvendige midler til redaktørlønn<br />
slik at utgivelsen kan fortsette. Etter<br />
så mange års venting siden det første<br />
bindet kom, er utålmodigheten til å ta og<br />
føle på blant bygdefolket.<br />
Populær årbok<br />
«Minner ifrå Vang» er blitt et kjært<br />
innslag på det lokale bokmarkedet på<br />
Hedmarken. Historielagets årbok presenterer<br />
i høst sin 22. utgave, og som<br />
i alle foregående år er boka et produkt<br />
av bygdefolkets skrive- og fortellerlyst.<br />
HISTORIELAGENE<br />
Redaksjonen blir hvert år imponert over<br />
hvor mange som har interessante historier<br />
og opplevelser å berette om. Det er en<br />
utrolig mengde livskunnskap og yrkeserfaring<br />
som ligger til grunn for artiklene.<br />
Dessuten har årboka gjerne rapporter<br />
og redegjørelser fra kulturhistoriske<br />
fagpersoner (arkeologer, konservatorer<br />
o.a.). Samarbeidet med Statsarkivet i<br />
Hamar og Hedmarksmuseet resulterer<br />
i lesestoff som både er lærerikt og som<br />
underholder.<br />
Ildsjelen bak årboka og redaktør helt<br />
siden 1985, har vært – og er – Ole Jacob<br />
Tomter. Med seg har han to medlemmer.<br />
Denne trioen samler inn og redigerer<br />
stoffet slik at «Minner ifrå Vang» hele<br />
tiden holder høy kvalitet og dermed også<br />
utgjør en kunnskapskilde. Ikke minst<br />
kommer dette bygdas skoler til gode – de<br />
finner mye nyttig og lokalt lærestoff i årbøkene.<br />
Bidragsyterne til boka er mange,<br />
men uten Tomters e<strong>no</strong>rme innsats hadde<br />
ikke årboka vært den suksessen som den<br />
er. Ett årlig innslag i boka er Tomters<br />
fornøyelige erindringer fra barneårene<br />
skrevet på uforfalsket Vang-dialekt.<br />
Merking av kultursteder<br />
Siden 2003 har Vang historielag hatt<br />
gående et prosjekt hvor kulturhistoriske<br />
steder i bygda blir merket med informasjonsskilt.<br />
Her fortelles i kortversjon<br />
om steder, personer og hendelser. På<br />
denne måten har for eksempel Henriette<br />
Bildet under: Denne særegne smia i utmurt<br />
bindingsverk står ved Sælid gard og<br />
ble restaurert etter initiativ fra historielaget.<br />
Foto: Finn-Åge Løvlien.<br />
<strong>Lokalhistorisk</strong> <strong>magasin</strong> 4/06<br />
27