Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

HISTORIELAGENE 30 det eldste til E18. Veiene går gjennom et gammelt kulturlandskap med rester etter flere kalkovner. Ovnsrestene markeres på et spesiallaget kart over området og omtales i en egen brosjyre for kulturlandskapet. Prosjektet er realisert i et samarbeid mellom Veivesenet, Asker kommune og historielaget. I 2003 startet opparbeidelsen av en kalksti nord for Gjettum gård i nær tilknytning til Kolsås-Dælivann-kulturlandskap i Bærum. Langs stien ligger det rester etter 5–6 gamle kalkovner. Våren 2005 ble stien tilgjengelig for publikum med orienteringstavler om tidligere tiders omfattende kalkbrenning i området. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Bærum kommune og Asker og Bærum Historielag. Kalkprosjektene ved Drengsrud og Gjettum har stor historisk betydning og stor opplevelses-verdi. Den 900 år lange kalkbrennertradisjonen er et viktig kulturminne. Ved Drengsrud og Gjettum plasseres den inn i sammenheng med annen verneverdig kultur til større opplevelse for de mange brukerne av de to vakre kulturlandskapene. Vestmarkprosjektet Innledningsvis nevnte vi Vestmarkprosjektet. I 1997 satte historielaget ned en arbeidsgruppe som skulle kartlegge nye og gamle spor etter menneskelig aktivitet i Asker og Bærums turområde. Området ligger sør for Ringeriksveien ved Sol- Lokalhistorisk magasin 4/06 lihøgda. Mot øst grenser skogsområdet til Bærum og i vest til Holsfjorden. I syd ender det i en rad vakre åser mot Asker og Lier, Skaugumsåsen, Bergsåsen, og Kroftkollen. Det har vært skrevet om Vestmarka tidligere, men vi så at mye var ubeskrevet og trolig også uoppdaget. Vi delte marka inn i teiger og satte inn mindre grupper som hver for seg skulle avdekke nye og gamle spor i sin del av marka. Noe lå skjult i marka selv, noe lå skjult i arkivene og noe lagret i folks minne. Underveis samlet vi opplysningene til et hele, og kom fram til følgende hovedområder som måtte med i markahistorien:¨ − seterliv i marka − kølabrenningen − saltveien gjennom marka − gamle veifar − finner og finneplasser − marka og krigen − husmannsplasser − husdyrbruk − bronsealderrøyser, gravhauger og bygdeborger − skog- og sagbruk − jakt, idrett og friluftsliv − personer som hadde markert seg i markahistorien Etter hvert som arbeidet gikk framover ble det holdt foredrag om nye funn og ny kunnskap. Det ble arrangert turer i marka, ofte Bildet til venstre: Pollenundersøkelser v/ Helge I. Høeg til venstre og historielagets Jan Martin Larsen til høyre. Foto: Kjell H. Kittelsen. på gamle stier som hadde vært ute av bruk i mange år. I 1999 kom boken Semsvannet – liv og landskap. Semsvannsområdet ble valgt til Askers Tusenårssted. Området er samtidig en del av Vestmarka og skribenter og fotograf var aktivt med i Vestmarkkomiteen. Layout og opplegg for denne boken ble videreført i de kommende Vestmarkbøkene. I år 2000 kunne vi presentere Vestmarka – veifar og vandring, som i hovedsak omfattet stier og veifar før og nå. I 2002 kom boken Vestmarka – seterliv og kølabrenning. Videre arbeider vi med en bok som vil dreie seg om nyere aktiviteter i marka som jakt, idrett og friluftsliv. Et annet viktig element gjenstår å realisere: å bringe kunnskapsformidlingen over fra skrift og tale til aktiv deltagelse. Dette vil vi gjøre ved å etablere Markaskolen. Vi tenker oss en skole for de yngste skoleelvene hvor vi tar sikte på å lære dem å bli glad i marka. For de eldre elevene vil vi lage en «barskere» variant med blant annet overnatting sommer som vinter under åpen himmel. I marka vil vi også forsøke å åpne noen av de gamle seterstiene som fremdeles er synlige og markere hvor de gamle seterbuene lå. På den måten kan vi «bevare» noe av seterlivet. Samarbeidspartnere Når det gjelder Kalkprosjektet så vel som Vestmarkprosjektet har det vært viktig, riktig og nødvendig å samarbeide med fagfolk. De viktigste samarbeidspartnere har vært Perry Rolfsen, førstekonservator ved Universitetets kulturhistoriske museer i Oslo, magister i nordisk arkeologi Tom Bloch-Nakkerud, pollenanalytiker Helge I. Høeg, arkeolog Frode Pilskog ved Akershus fylke, samt Arne Berg, NIKU. De har alle bidratt til å sikre kvaliteten på våre prosjekter og gitt oss som har arbeidet tett med dem, verdifull ny kunnskap. Kjell H. Kittelsen er forfatter og tidligere leder for Asker og Bærum historielag.
Lillestrøm historielag 40 år Hva en brann kan utløse... AV ELLEN RAFT Starten Lillestrøm historielag ble stiftet 7. desember 1966 under navnet Lillestrøm Fortidsminnelag. Bakgrunnen for starten var dramatisk. En vårnatt i 1965 brøt det ut brann i Lillestrøm Dampsag og Høvleri. Store mengder plankestabler og det meste av bygningene gikk med. Bare skorsteinen og maskinhuset med en Bolinder dampmaskin fra 1899 stod igjen med mindre skader. Noen måneder etter brannen fikk Lillestrøm-mannen redaktør Johan Medby en telefon fra politietterforskeren i saken. Han kunne fortelle at branntomta var i ferd med å bli overdratt til et finansierings- og saneringsfirma, og at dampmaskinen ville bli solgt som jernskrap. Redaktør Medby forstod konsekvensene av dette og reagerte raskt. Takket være ham ble maskinen reddet fra ødeleggelse. Slik beskriver han situasjonen: Det stod nemlig straks klart for meg at vi her hadde å gjøre med et verdifullt fortidsminne som måtte bevares for etterslekten. I seg selv er jo denne maskinen et teknisk unikum, og som symbol betraktet har den inderlig tilknytning til Lillestrøms historie – et monument som minner oss om vårt hjemsteds egenartede tilblivelse. Samfunnet som vokste fram ved Nitelva var jo det første «ektefødte barn» av de nye drivmaktene som for alvor brøt igjennom i vårt land på midten av 1800-tallet. Det er dette historiske faktum som er Lillestrøms viktigste identitetsmerke. Vi må aldri glemme at på den samme tomta som dampmaskinen står, der har Lillestrøms vugge stått (...) På denne tomta startet nemlig Brandvoldsaga som den ene av de tre første dampsager i Norge i 1860. Her har det altså vært drevet sagbruksdrift i mer enn hundre år. Dugnadsarbeid på dampmaskinen, som har vært sentral i Lillestrøms historie. Lillestrøm har en kort, men unik historie. Takket være jernbanen (1854) og dampsaga (fra 1860) vokste det raskt fram et samfunn på den folketomme myra – eller Måsan – mellom Nitelva og Leirelva. Med damplokomotiv som trekkraft kunne tømmer og plank fraktes mye raskere til Kristiania enn med hesteskyss, dampsagene kunne få en gunstigere plassering enn vannsagene i tillegg til at de skar mer effektivt. Derfor ble det en viktig oppgave å ta vare på den siste gjenstående dampmaskinen, og den har inntil i dag stått sentralt i Lillestrøm historielags virksomhet. Johan Medby orienterte seg straks om situasjonen. Han oppnådde at salget av dampmaskinen ble omgjort. Eieren av sagbruket, Norsk Trelastindustri A/S, overleverte maskinen og huset den stod i som gave til Skedsmo kommune mot at de skulle ta seg av maskinen videre. Medby hadde ellers et ønske om å få maskinhuset innpasset i en «minnepark» på dampsagtomta. Men han forstod samtidig at det trengtes et representativt lokalt organ til å virke som et permanent kulturvern for Lillestrøm. Han tok derfor kontakt med personer som kunne tenkes å være interessert i dette, og han henvendte seg til fagfolk for støtte. Så ble det invitert til stiftelsesmøte i Lillestrøm Fortidsminnelag. HISTORIELAGENE Formål og oppgaver Formålet ble fastslått gjennom et konkret arbeidsprogram, vedtatt alt på stiftelsesmøtet. Ett punkt gjaldt registrering av fortidsminner som måtte finnes hos private. Det neste punktet handlet om en slik «minnepark» på dampsagtomta som Medby hadde ideer om, og som også burde kunne tjene som stevneplass eller folkepark. Videre gikk man inn for å frede en eller et par karakteristiske «stuer» og få dem ført tilbake til mest mulig original stand. I tillegg burde det innenfor parkanlegget reises et verdig monument over sagarbeideren. Disse programpunktene har fulgt historielagets virksomhet mer og mindre sammenhengende i de 40 årene som har gått, men endelig kan vi nå ganske snart regne det meste som fullført. Den første «kampen» stod om å få reservert et område til «minnepark». Fra eiernes og myndighetenes side ønsket man å regulere området til industriformål, eventuelt bygge et forretningssenter der, og det var lite forståelse for å reservere dyre kvadratmetre til kulturformål. Men så kom flommen i 1967, og man fikk kalde føtter. Det berget parkmulighetene et godt stykke på vei. Etter noen år overtok Skedsmo kommune hele dampsagtomta, og etter en tid ble det vedtatt at et større område ved Nitelva nettopp rundt dampmaskinen skulle reguleres til park, Lokalhistorisk magasin 4/06 31
Page 1 and 2: Lokalhistorisk magasin 4/2006 Tema:
Page 3 and 4: Lokalhistorisk magasin er medlemsbl
Page 5 and 6: ter hvert som brev og rapporter nå
Page 7 and 8: mange likte bedre å arbeide med lo
Page 9 and 10: tetsbibliotekets spesialsamlinger.
Page 11 and 12: Biletet til høgre: Biskop Jacob Ne
Page 13 and 14: sitt mot utvandring. Det er mykje s
Page 15 and 16: Bildet til venstre: Norsk utvandrer
Page 17 and 18: Biletet til venstre: Frå festgudst
Page 19 and 20: av de 272 sidene handler om sider v
Page 21 and 22: Lokalhistorisk magasin 4/06 21
Page 23 and 24: Sogelag i vesterveg det der ein gje
Page 25 and 26: Biletet til venstre: Kopi av ein av
Page 27 and 28: Vang historielag Jernvilje i 75 år
Page 29: Asker og Bærum historielag Lokalhi
Page 33 and 34: Det tok noen år før kvinnene kom
Page 35 and 36: da fant hun ikke fram. Denne leilig
Page 37 and 38: Årbok for Steigen 30 år Båttur m
Page 39 and 40: Biletet til venstre: Askøy museums
Page 41 and 42: Bildet til høyre: Det er tegn som
Page 43 and 44: i 1952, 1957 og 1982, men så var d

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?