Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

HISTORIELAGENE 32 Sagparken, og langs elva ble det bygd en flomvoll anlagt som turvei. Dampmaskinen Mens skorsteinen ganske raskt ble revet, har arbeidet med å sette i stand dampmaskinen og huset vært en lang prosess. Maskinen og bygningen var kommunens eiendom, men det var lite initiativ fra deres side. Historielaget har i høy grad vært pådriver, og det har vært nedlagt mye dugnadsarbeid derfra. Selv om både fylke, kommune og sponsorer har vært positive ved å yte en god del tilskudd, er det i første rekke en gruppe historielagsmedlemmer som har vært drivkraften. De har utført mye tungt arbeid ved siden av at de har medvirket til å finne håndverkere som mestret gamle teknikker eller kunne lage maskindeler og annet utstyr. Arbeidet har foregått i perioder, men man har i samarbeid med kultursektoren i kommunen nå kommet så langt at hjulene bokstavelig talt kan settes i gang (ved hjelp av en elektromotor) og huset trolig kan åpnes for publikum i løpet av kommende vår. For øvrig kan det opplyses at dampmaskinen ble Skedsmo kommunes kulturminne i 1997. Lurkahuset — «en gammel stue» Et annet stort prosjekt gjelder Lurkahuset, en tidligere husmannsplass og sagarbeiderbolig. Huset, ett av Lillestrøms eldste, var fraflyttet og i ferd med å forfalle i slut- Lokalhistorisk magasin 4/06 ten av 1990-årene. Tomteeieren, NSB, planla utbygging av området der huset stod, og det var søkt om rivetillatelse. Daværende leder i historielaget, Reidun Glømmi, fikk, liksom Johan Medby, en telefon som informerte om situasjonen. Hun kontaktet straks både kommunale myndigheter og NSB. Det endte med at hun på vegne av historielaget fikk huset mot at det ble satt i stand og plassert på en kommunal tomt. En slik tomt ble funnet i Sagparken ganske nær dampmaskinen. Etter en høytidelig seremoni ble huset – med en viss dramatikk – fraktet på lasteplan til tomten. I løpet av tre somre ble det reparert og restaurert i samarbeid med en arkitekt fra Akershus fylkesmuseum. Også her har lagets medlemmer utført mye dugnadsarbeid. Med utgangspunkt i husets historie ble tidsperioden 1900–1930 valgt som ramme for innredningen. Huset ble offisielt innviet i 2002 og er tatt i bruk til forskjellige formål. Noe av det viktigste hittil er «søndagsåpent» noen timer hver søndag fra mai til september med salg av kaffe og vafler. Det settes ut bord og stoler, og minst 100 personer gjennomsnittlig har vært innom hver søndag. I første rekke er det historielagets medlemmer som stiller opp til tjeneste. Tiltaket synes å bli mer og mer populært. Det har stor betydning som inntektskilde for drift av huset, men det har vist seg at det betyr mye også sosialt og miljøskapende. Videre har historiela- Dugnadsgjengen i gang med opprydningsarbeidet i dampmaskinhuset som foregikk mellom 1990 og 1991. Til høyre ser vi daværende leder Reidun Glømmi. get i samarbeid med kulturkontoret stått for St. Hans-arrangement ved Lurkahuset. Fra en beskjeden start i 2001 har tilslutningen de siste årene økt til flere hundre mennesker. (NB Betydningen av navnet Lurka er ukjent. Heller ikke henvendelse til universitetet har gitt svar.) Bokutgivelser og fotoarkiv Historielaget har stått for flere bokutgivelser i samarbeid med eller støttet av LillestrømFondet: 1995: Hilda Stjernesund: Blå minner fra en grønn barndom. (Utsolgt) 1998: Bildehefte: Gamle lillestrømbilder som hilsen til befolkningen da Lillestrøm fikk bystatus. 2000: Byen på Måsan (Kortere historier og beretninger fra eldre tider i Lillestrøm) 2002: Lillestrøm kommune. En historie i bilder. 1908–1962. (Utsolgt) 2003: Bent Wettergreen: Ekstratog fra Oslo Ø til Hamar tirsdag 9.april 1940 Historielaget har kopiert og registrert ca 2000 fotografier og prospektkort. Møter og andre arrangementer Lillestrøm historielag har helt fra starten av lagt stor vekt på møtevirksomhet, noe medlemmene vet å sette pris på. Det er nå vanligvis fire møter om høsten og tre møter og sommertur om våren. Noen møter arrangeres i samarbeid med andre lokale lag/foreninger. Arbeidet lå nede en tid rundt 1980, men tok seg opp igjen som Lillestrøm historielag og har siden vært i jevn utvikling. Sommerturene har gjerne vært dagsturer med buss, og det har vært god variasjon over turmålene. Lillestrøm historielag er medlem i paraplyorganisasjonen Romerike historielag. Medlemmene Da man i 1968 hadde en kampanje for medlemsverving, stod det føyd til: Medlemsvervingen bør også omfatte kvinner.
Det tok noen år før kvinnene kom med for alvor. Medlemstallet har hele tiden økt langsomt, men sikkert. Det startet med ca. 30 medlemmer i 1966, i 1988 var det rundt 100, mens det nå har blitt godt over 200. På møtene er det vanligvis 50–70 personer til stede. Blant medlemmene er det også flere utflyttede lillestrømlinger. Annen virksomhet Ikke sjelden får historielaget henvendelser av ulike slag både fra offentlige instanser og privatpersoner, eller historielaget selv tar kontakt. En forsøker dessuten å følge med i lokalsamfunnet og på faglig plan ved å ha deltagere på seminarer og lignende. Et artig innslag var da vi stod på stand på Torvet under Bondens marked i fjor. I forskjellige sammenhenger har historielaget arrangert utstillinger. Det må ellers nevnes at stiftelsen Gamle Lillestrøm AB nå er i gang med å få laget et monument over sagarbeideren. Dermed vil dette punktet også bli gjennomført helt i tråd med historielagets program. Det har hele tiden vært ført nøyaktige protokoller over lagets arbeid. Styret i jubileumsåret Styret i jubileumsåret består av Ellen Raft (leder), Erik Monsrud (nestleder), Asbjørg Samuelsen (sekretær), Lillian Olsen (kasserer), Reidun Gregersen (styremedlem). Varamedlemmer er Kjell Andresen, Tom Klemetzen, Lisbeth Myrheim, Ole Olsen og Arild Stjernesund. Ellen Raft er leder i Lillestrøm historielag. Kulturminner på nett Tjøme Historielag HISTORIELAGENE «Muséet» reddet av sponsorer AV ARVE ARNTZEN Laget har overtatt bygningen «Muséet» fra kommunen for å flytte den fra sin nåværende tomt syd for Tjøme kirke til tunet på gårdsbruket «Victor» på Øvre Haug der laget har huset sitt. Bygningen er på ca. 55 m² og er tenkt brukt til lagets utstillinger m.v. Bygningen ble oppført for å huse kirkeinteriøret fra gamle Tjøme kirke som ble revet i 1865. «Muséet» ble overlevert til kommunen av skipsreder Ole Larsen Røeds familie og innvigd i 1904. Overlevering foregikk under store høytideligheter og ordføreren overbrakte en dyptfølt takk på kommunens vegne. Bygningen fungerte i mange år som Tjøme museum. Kirkeinteriøret ble i 1940 vedtatt overført til Vestfold fylkesmuseum og kom tilbake til «nye» Tjøme kirke da den ble restaurert i 1950. «Muséet» har senere hatt en omskiftende tilværelse med flere forskjellige leietagere og var på grunn av mange års manglende vedlikehold i ferd med å bli ødelagt. En fast Eidsberg blir først i Norge til å legge ut bilder og opplysninger om kulturminner på internett, heter det i en artikkel på www.smaalenene.no, publisert 02.10.06. Dette vil trolig skje i løpet av vinteren, og det er snakk om 500 kulturminner. Medlemmer av Eidsberg historielag har sørget for å ta bilder og skaffe opplysninger, og ved hjelp av GPS har de stedfestet kulturminnene så nøyaktig som mulig, slik at plottingen av dem på kartet blir presis. Eidsberg har 254 statlig vernede kulturminner, dvs. eldre enn fra 1536, og i tillegg har historielaget funnet fram kulturminner fra senere tider, f.eks. husmannsplasser, møller og krigsminner. Ole Wergeland Krog er historielagets ressursperson i dette arbeidet. Tjøme historielag har overtatt tidligere Tjøme museum. Bygningen skal flyttes, så den kan brukes i lagets virksomhet. Slik så huset ut før rivningen begynte. gjeng på fem-seks mann har arbeidet med prosjektet, og en håper å få ned bygningen før snøen kommer. Et morsomt poeng er at under en av gulvplankene, fant vi signaturen til snekkermester Ole T. Bøe som bygde «Muséet». Smijernsbeslagene på bygningens dør skal være fra hoveddøren på Tjøme gamle kirke. Tjøme Historielag var lenge redd for at prosjektet ville bli en alt for stor økonomisk belastning for laget. Men så fikk vi tilsagn på kystkulturmidler fra Vestfold fylkeskommune på kr. 80 000, og fra et lokalt byggevarefirma, Maxbo, tilsagn på kr. 10 000. Og endelig kunne vi puste lettet ut da vi fikk vi kr. 165 000 fra Sparebank 1 Vestfold. Det er også mulig at laget kan få ekstra midler til isolasjon og elektriske installasjoner i bygningen fra en privat giver. Da kan vi også få brukt bygningen om vinteren. Så nå gjelder det å få reist bygningen igjen. Arve Arntzen er kasserer i Tjøme Historielag. Lokalhistorisk magasin 4/06 33
Page 1 and 2: Lokalhistorisk magasin 4/2006 Tema:
Page 3 and 4: Lokalhistorisk magasin er medlemsbl
Page 5 and 6: ter hvert som brev og rapporter nå
Page 7 and 8: mange likte bedre å arbeide med lo
Page 9 and 10: tetsbibliotekets spesialsamlinger.
Page 11 and 12: Biletet til høgre: Biskop Jacob Ne
Page 13 and 14: sitt mot utvandring. Det er mykje s
Page 15 and 16: Bildet til venstre: Norsk utvandrer
Page 17 and 18: Biletet til venstre: Frå festgudst
Page 19 and 20: av de 272 sidene handler om sider v
Page 21 and 22: Lokalhistorisk magasin 4/06 21
Page 23 and 24: Sogelag i vesterveg det der ein gje
Page 25 and 26: Biletet til venstre: Kopi av ein av
Page 27 and 28: Vang historielag Jernvilje i 75 år
Page 29 and 30: Asker og Bærum historielag Lokalhi
Page 31: Lillestrøm historielag 40 år Hva
Page 35 and 36: da fant hun ikke fram. Denne leilig
Page 37 and 38: Årbok for Steigen 30 år Båttur m
Page 39 and 40: Biletet til venstre: Askøy museums
Page 41 and 42: Bildet til høyre: Det er tegn som
Page 43 and 44: i 1952, 1957 og 1982, men så var d

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?