Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

HISTORIELAGENE 38 betydning Svein har hatt for å bringe Steigens gamle historie fram i lyset, og den verdi både emneheftene, årbøkene og bygdebøkene, som også er ført i pennen av Svein Fygle, har hatt for å skape identitet og tilhørighet til heimkommunen blant skoleelevene og for Steigens befolkning mer generelt. Ordfører Berit Woie Berg takket historielaget og Svein Fygle for den innsatsen de gjør og har gjort, og lederen av dagens historielag, Greta Sollie, ga Svein Fygle et eksemplar av historielagets siste utgivelse, Sigurd Ranesons Prosess. Etter det fortsatte feiringa i Leinesfjord til langt ut i de små timer. Bjørn Erik Stemland er styremedlem i Steigen Historielag. Nesodden historielag restaurerer hus Etter seks års arbeid på Fundingrudhuset, med stokker fra 1700-tallet, kunne Nesodden historielag ta i bruk det profesjonelt restaurerte huset. Huset, som opprinnelig sto et annet sted, ble demontert og flyttet til To gård, etter initiativ fra historielaget og Kiwanis Club, Nesodden. Verdien av dugnadsarbeidet anslås til minst en million kroner, og historielaget har investert ca. kr. 450.000. Nesodden kommune skaffet tomt og står som eier og har det løpende driftsansvaret. Historielaget fastsetter bruken i samråd med kommunen. Mange har gitt gaver i form av inventar og løsøre. (Kilde: Akershus imellom, nr. 3-2006) Kulturprisen til Stranda Sogelag Kulturutvalget i Stranda kommune har tildelt Stranda Sogelag kulturprisen for 2006. Sogelaget har markert seg sterkt med sitt arbeid for lokal- og kulturhistoria, og prisen ble utdelt i november. Sentralt i arbeidet står utgivelse av årsskriftet «Bygdeminne», men også utgivelse av bygdebøker, registrering av gamle bilder m.m. er viktige oppgaver. Laget ble stiftet i 1982 og har ca. 360 medlemmer i dag. Lokalhistorisk magasin 4/06 Askøy museumslag 25 år Stor aktivitet i nedlagt fabrikk AV ERLING VIRKESDAL Som nær nabo til Bergen har Askøy dei siste 20–30 åra hatt sterk tilflytting. Dette har påverka det lokale miljøet og den lokale kulturen, som er i ferd med å bli sterkt utvatna. For å ta vare på litt av det gjenstandsmaterialet som folk gjennom generasjonar hadde brukt, og som var viktig for å kunne overleve, vart Askøy museumslag skipa i 1981. For å illustrere dei sterke forandringane, og spreie kunnskap om liv og levemåte i dei ulike bygdemiljøa, har det vore ei prioritert oppgåve også å samle inn fotografi og lokallitteratur. Arbeidet er i vesentleg grad gjort på dugnad. Etter å ha helde hus fleire stader, har laget no fått fast tilhaldsplass i ein nedlagt sjoddifabrikk i Strusshamn. Sjoddi er attvinning av spinnemateriale av naturfiberstoff, som bomull, silke og ull. Klede av vesentleg ull og bomull vart rivne opp av maskinar, handsama og farga for å brukast i madrasser, klede, teppe. Ein del sjoddi vart blanda i papirmassen ved Alvøen papirfabrikk, Bergen, som for ikkje så mange år sidan laga papiret til pengesetlane våre. Dette gjorde at pengesetlane ikkje vart så lette å rive. Dette papiret vart kalla klutepapir. Strusshamn Strusshamn ligg i Askøy kommune, 14 km vestover frå Bergen via Askøybrua, som sidan 1992 har knytt øykommunen til fastlandet. Kommunen er nabokommune til Bergen og er den folkerikaste landkommunen i Hordaland med ca. 22 000 menneske. Lun hamn nær Bergen, og god tilgang på vatn, var viktige faktorar til at Strusshamn vart det kyrkjelege, administrative og industrielle sætet på Askøy gjennom lang tid. Marinarkeologisk materiale frå 1600–1700-talet, fortøyingsringar i hamneområdet og besøk av Kristian 4. både i 1599 og 1641 stadfester at vågen i Strusshamn gjennom lang tid var ei viktig hamn. Derfor vart her bygt både gjestgiveri og kyrkje på 1700-talet. Lekpredikanten Hans Nilsen Hauge sette sine spor også i Strusshamn. I 1803 skaffa han kapital til å byggje ei mølle her. Dette var starten på ei industrireising i bygda. Bygdemøllene vart utkonkurrerte av industrimøllene på slutten av 1800-talet. I 1909 starta Arne Johannessen frå Osterøy produksjon av sjoddi i den tomme møllebygningen her. Arne Johannessens Shoddyfabrik A/S voks raskt både når det gjaldt talet på bygningar og arbeidstakarar. Kunstfiberstoff tok til å erstatte naturfiberstoff i tekstilindustrien frå
Biletet til venstre: Askøy museumslag har tillhald i den nedlagte sjoddifabrikken i Strusshamn. Sjoddi er attvunne spinnemateriale av naturfiberstoff. 1950-åra. Sjoddiproduksjonen vart meir og meir ulønsam og til slutt innstilt. Strandhus, gjestgiveri og fabrikkbygningar vart litt etter litt tømde for aktivitet. Forfallet sette sine merke. Det gav støyten til at kulturen flytta inn, redda bygningar og skapte liv i tomme lokale. I 1992 inngjekk eigar av Arne Johannessen Eiendom A/S og Askøy kommune ein leigeavtale på 40 år for å bruke ca. 2000 m 2 av lokala i den tidlegare sjoddifabrikken til kulturføremål. Aktivitetshuset Shoddyen vart etablert. Askøy museumslag var det første laget som tok sjoddifabrikken i bruk. I eit samarbeid med elevar og lærarar ved Askøy videregående skole vart lokala sett i stand og museumslaget sine medlemmer kunne presentere utstillingar og leggje til rette ulike arrangement som viser liv og levemåte på Askøy i farne tider. Litt etter litt flytta fleire lag og organisasjonar inn i sjoddifabrikken der det no er aktivitet dei fleste dagar i veka. Innsamling av gamle fotografi som Biletet under: Lekpredikanten Hans Nilsen Hauge skaffa i 1803 kapital til å byggje ei mølle i Strusshamn. Bygdemøllene skapte ei industrireising i bygda inntil dei vart utkonkurrerte av industrimøllene på slutten av 1800-talet. Her ein rekonstruksjon av Strusshamn mølle. vart avfotograferte, forstørra og stilte ut, saman med ulike ting under namnet Bygda vår, gav laget ein god start. Sidan 1991 har Askøy museumslag årleg gitt ut Askøykalenderen, der ein presenterer gamle fotografi frå ulike bygder knytt til lokalhistoriske tekster med ulike emne. Askøykalenderen har vore den økonomiske berebjelken i arbeidet til museumslaget sidan den første kalenderen vart gitt ut i 1991. I dag disponerer museumslaget ei stor samling av gjenstandar, fotografi og litteratur som speglar av gammal og ny tid i Askøy kommune. Fleire og fleire er merksame på det arbeidet Askøy museumslag driv. Derfor får laget tilbod om å overta diverse som eigarane vil kvitte seg med. Dessverre er me komne i den situasjonen at me i dei fleste tilfelle må seie nei til å ta imot fleire ting på grunn av plassmangel og mangel på tid til å ta seg av materialet på ein skikkeleg måte. Museumslaget sine medlemer har også lagt ned mykje tid og pengar på å pusse opp eit stort lokale der arbeidarar i sjoddifabrikken sorterte filler i femti år. Lokalet, som er kalla Møllesalen, er i dag eitt av dei beste formidlingslokala på Askøy, kanskje det beste, med moderne audiovisuelle hjelpemiddel, godt høgtalaranlegg, Internett, teleslynge og piano. Kjøken med utstyr gjer at ein kan dekke festbord til 80 personar. I tillegg til at museumslaget disponerer eige forsamlingslokale der det vert lagt til rette HISTORIELAGENE for ulike arrangement som gir inntekt, vert lokalet leigt ut og er med og finansierer litt av drifta i Askøy museumslag. Ny aktivitet i den tidlegare sjoddifabrikken har gjort Strusshamn til eit levande kultursenter og eit viktig reisemål på Askøy. Som eit resultat av alt det arbeidet som er lagt ned, har Askøy kommune i Strategisk næringsplan peika ut området som eit satsingsområde. For å koordinere dei mange ulike kulturaktivitetane her, og betre samarbeidet mellom lag og foreiningar, vart Strusshamn kultursenter etablert i 2003 med føremål å verne og vidareutvikle det unike miljøet rundt vågen i Strusshamn. Erling Virkesdal er leiar av Askøy museumslag. Regionhistorie for Hardanger Hardanger Historielag har siden 1982 arbeidet med planer om en regionhistorie for Hardanger, men framdrifta har vært noe uregelmessig. I 1998 ble det holdt et seminar i anledning lagets 90-årsjubileum, der bl.a. professor Ståle Dyrvik så på regionhistoria som et spennende prosjekt. Finansieringen av prosjektet har vært en langvarig prosess, der det har vært avsatt midler til et fond. Planlegginga kom på sporet igjen i 2004 med etableringen av ei arbeidsgruppe som skulle legge fram forslag til vedtak på årsmøtet i 2005. Her fikk styret fullmakt til å bruke en million kroner fra fondet til regionhistoria og arbeidsgruppa skulle arbeide videre med prosjektet. Det anses som viktig med ei regionhistorie for å styrke Hardanger som region innad og utad. Man tenker seg tre bind i alt, med ca. 400 sider pr. bind. Skrivinga vil foregå i tidsrommet 2006-2010, med utgivelser i 2009-2011. Øvrig finansiering vil bli forsøkt sikret ved bidrag fra kommunene i Hardanger, fylkeskommunen, banker, Norsk kulturråd, Opedalsfondet, industri og næringsvirksomhet i regionen. Et mulig overskudd vil bli brukt til å lage en interaktiv nettversjon av verket, med sikte på skoleverket. Lokalhistorisk magasin 4/06 39
Page 1 and 2: Lokalhistorisk magasin 4/2006 Tema:
Page 3 and 4: Lokalhistorisk magasin er medlemsbl
Page 5 and 6: ter hvert som brev og rapporter nå
Page 7 and 8: mange likte bedre å arbeide med lo
Page 9 and 10: tetsbibliotekets spesialsamlinger.
Page 11 and 12: Biletet til høgre: Biskop Jacob Ne
Page 13 and 14: sitt mot utvandring. Det er mykje s
Page 15 and 16: Bildet til venstre: Norsk utvandrer
Page 17 and 18: Biletet til venstre: Frå festgudst
Page 19 and 20: av de 272 sidene handler om sider v
Page 21 and 22: Lokalhistorisk magasin 4/06 21
Page 23 and 24: Sogelag i vesterveg det der ein gje
Page 25 and 26: Biletet til venstre: Kopi av ein av
Page 27 and 28: Vang historielag Jernvilje i 75 år
Page 29 and 30: Asker og Bærum historielag Lokalhi
Page 31 and 32: Lillestrøm historielag 40 år Hva
Page 33 and 34: Det tok noen år før kvinnene kom
Page 35 and 36: da fant hun ikke fram. Denne leilig
Page 37: Årbok for Steigen 30 år Båttur m
Page 41 and 42: Bildet til høyre: Det er tegn som
Page 43 and 44: i 1952, 1957 og 1982, men så var d

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?