Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

HISTORIELAGENE 34 Notodden Historielag 25 år Byens sjel i sentrum AV GURO NORDBY Laget stiftes I 1981 kom noen historieinteresserte notoddenborgere sammen og fikk valgt et interimstyre, med Anne Haugen Wagn som leder. Med seg i styret hadde hun Ragnar Moen, Jon Mork, Hilde Beate Lia, Olav Groven, Thor Engebretsen og Hans-Olav Johnsen. De satte i gang medlemsverving, og i løpet av det første året ble det registrert 69 betalende medlemmer. I Heddal og Gransherad fantes det allerede museumslag, og det ble bestemt at laget skulle være helt selvstendig i forhold til disse, men samarbeide med dem når det falt naturlig. I årsskriftet, som laget seinere begynte å gi ut, har det vært artikler fra hele kommunen, men ellers er det nok riktig å si at laget stort sett konsentrerte virksomheten om Notodden by og nærmeste omegn. I lagets lover og i vervebrev som ble sendt ut, kan vi lese at laget så det om en oppgave å spre kjennskap til kulturarven og verne kul- Lokalhistorisk magasin 4/06 turminner i kommunen. Det å ta vare på «byens sjel» og de gamle husene sto sentralt i arbeidet den første tida. De gjennomgikk reguleringsplaner og uttalte seg i flere aktuelle saker. De protesterte høyt og tydelig mot riving av eldre hus i byen. I dette fikk de liten støtte. Både politikere og folk flest var mer opptatt av framtida. Det gamle var bare grunnlaget for den velstand de opplevde, det hørte fortida til og var ikke noe å henge seg opp i. Protestene førte ikke fram, men kanskje førte de til økt bevissthet hos deler av befolkningen? Ellers arbeidet lagets medlemmer med å registrere fotografier og ta vare på kildemateriale fra byens historie, og de arbeidet for å få i stand et lokalhistorisk arkiv. Arbeidet for et lokalhistorisk arkiv har fortsatt ikke ført fram etter 25 år, uten at det av den grunn har blitt mindre aktuelt! Den første rusleturen, eller byvandringen, ble arrangert 3. juni 1981, med ca. 50 deltakere. Gjennom 17 artikler i lokalavisen Telen presenterte de «Historiske glimt» – som året etter ble utgitt i hefteform. I januar 1983 stilte historielaget i samarbeid med Notodden Kunstforening ut 77 gamle fotografier i kinovestibylen, i forbindelse med at Notodden by var 70 år. Det lå et omfattende arbeid bak, men byens befolkning visste å sette pris på tiltaket og utstillingen ble godt besøkt. Alf Mostue og «Slik var hverdagen» En trofast og aktiv mann gjennom mange år var Alf Mostue. Han skreiv mange artikler i årsskriftet, og i 1988 ga han ut boka Slik var hverdagen, som synliggjorde småkårsfolkets liv. Det var historielaget som tok initiativ til utgivelse av denne boka, og den lokale redaksjonskomiteen besto av Hallgrim Høydal, Jostein Nerbøvik og Kari Moen. Honorarretten for boka overdro Mostue til historielaget. Det er nok mange også utenfor Notoddens grenser som har stiftet kjennskap med Alf Mostues arbeid. Han samlet minner fra industrien for Arbeiderbevegelsens arkiv og rallarminner for Edvard Bull d.y, som var konservator på Folkemuseet. Alf Mostue har fått mye av æren for boka Renhårig slusk. I 1989 ble Alf Mostue tildelt kongens fortjenstmedalje i sølv for sin lokalhistoriske innsats. Han er også det første æresmedlemmet i Notodden Historielag. Huset i Grønnbyen En stor begivenhet for laget var at de fikk sitt eget hus. Norsk Hydro overlot eiendommen Industrigata 6 til kommunen i 1982, med forbehold om at historielaget skulle få drive det. Industrigata 6 var en tomannsbolig i «Grønnbyen», et gammelt boligområde for arbeidere. Hydro hadde sørget for godt vedlikehold og stadig oppussing av husene. Det spesielle med huset som historielaget fikk overta, var at den ene leiligheten var lite forandret fordi det hadde bodd en blind dame der. Hun ville ikke ha noe forandret, for Bildet til venstre: Interimstyret har møte i formannskapssalen, februar 1981. Fra v.: Thor Engebretsen, Olav Groven, Hans- Olav Johnsen, Anne Haugen Wagn, Ragnar Moen, Hilde Beate Lia. Foto: Telen.
da fant hun ikke fram. Denne leiligheten skulle innredes til museum, for å vise hvordan en arbeiderfamilie bodde den gang huset var nytt. Den andre leiligheten ble historielagets kontor, lager og møtelokale. Takket være stor giverglede hos byens befolkning og stor dugnadsinnsats hos lagets medlemmer ble huset etter hvert satt i stand og utstyrt i tråd med lagets planer. I november 1983 ble dørene åpnet. I 1984 ble Grønnbyen regulert til spesialområde. Bydelen har både historisk og kulturell verdi, og derfor ville man prøve å bevare det enhetlige og særpregede miljøet for framtida. I 1988 overtok laget ansvaret for husets disposisjon og drift fra kommunen. Arbeidermuseet ble offisielt åpnet i forbindelse med lagets årsmøte 15. mars 1988. En trofast gjeng har gjennom mange år holdt huset åpent for besøkende på lørdager eller tirsdagskvelder og alltid hatt kaffe og kaker klar til de besøkende. Aktivitetene i huset Historielagets hus har blitt ramme om mange av lagets aktiviteter. Det har vært en fast kjerne som gjerne kommer når det er åpent, og i tillegg dukker det alltid opp andre gjester. Skoleklasser, barnehagegrupper og grupper fra bedrifter og foreninger har besøkt huset og fått omvisning i museumsleiligheten. Brukerne av huset leser gamle aviser som det finnes mange innbundne årganger av, de bruker leseapparatene for mikrofilm og de studerer annet kildemateriale. Tid til en kaffepause med hyggelig prat er det også. En del teknisk utstyr har blitt kjøpt inn gjennom årene, som leseapparater for mikrofilm, kopimaskin og PC. De første årene ble det arbeidet mye med avfotografering av gamle bilder og registrering av foto. Dette har det blitt mindre av etter hvert, både som resultat av at den tekniske utviklinga har gitt andre arbeidsmåter, og at det ikke er medlemmer som er like interessert i dette feltet lenger. Slektsgranskergruppe ble etablert i 1987, som en løst organisert gruppe for dem som dreiv med slektsgransking. De kom sammen i Grønnbyen, og dette var lenge en av de mest populære og faste aktivitetene i huset. Flere kurs ble avvik- Bildet over: Boligområdet Grønnbyen, bygd i perioden 1907–1910. Hvert hus besto av to leiligheter, og boligstandarden var så god at den vakte oppsikt langt utenfor Notoddens grenser. I 1912 bodde det 290 mennesker i Grønnbyen. I hver leilighet bodde det i gjennomsnitt 5,7 personer, og i en leilighet bodde det 14. Flere av familiene hadde leieboere. På 1980-tallet overtok historielaget en tomannsbolig i Grønnebyen. Bildet til høyre: Alf Mostue, 1911–1998. Moestue var aktiv i historielaget gjennom mange år. let, og slektsgranskerne reiste sammen på turer til Riksarkivet og Statsarkivet i Kongsberg. Nå er det mange som har kjøpt seg egne leseapparater og sitter mer hjemme med denne hobbyen. Første gang huset var ramme for en utstilling, var i 1990, da det var en utstilling av gamle dukker og leker. Denne var populær og hadde mange besøkende. Huset er ikke så stort og ikke egentlig velegnet som utstillingslokale, men når en arbeider ut fra de forutsetningene en har, kan det godt brukes til mindre utstillinger. Siden 1998 har det blitt arrangert flere lørdager med åpent hus og små utstillinger. Noen ganger har det også vært foredrag eller kåserier i tilknytning til disse utstillingene, eller hele arrangementet har hatt mer preg av temadag, der publikum kan komme med egne gjenstander og få informasjon og råd av folk som kan mer enn dem selv. Tema for de seinere utstillingene har vært: pressglass fra Høvik og Hadeland, gammelt håndarbeid, stein og mineraler, HISTORIELAGENE kniver, postkort, frimerker, klokker og tobakksdåser. Håndarbeidsdagen førte til at historielaget arrangerte et kurs i neversøm. Der kom det en dame som viste fram mange flotte arbeider i neversøm, en svært gammel og lite kjent teknikk. Husmannsplassregistrering I 1985 tok Notodden Historielag initiativ til å få registrert husmannsplasser i Notodden kommune. Arbeidet begynte i Heddal, der bondekvinnelaget ble en aktiv samarbeidspartner. Lokalhistorisk magasin 4/06 35
Page 1 and 2: Lokalhistorisk magasin 4/2006 Tema:
Page 3 and 4: Lokalhistorisk magasin er medlemsbl
Page 5 and 6: ter hvert som brev og rapporter nå
Page 7 and 8: mange likte bedre å arbeide med lo
Page 9 and 10: tetsbibliotekets spesialsamlinger.
Page 11 and 12: Biletet til høgre: Biskop Jacob Ne
Page 13 and 14: sitt mot utvandring. Det er mykje s
Page 15 and 16: Bildet til venstre: Norsk utvandrer
Page 17 and 18: Biletet til venstre: Frå festgudst
Page 19 and 20: av de 272 sidene handler om sider v
Page 21 and 22: Lokalhistorisk magasin 4/06 21
Page 23 and 24: Sogelag i vesterveg det der ein gje
Page 25 and 26: Biletet til venstre: Kopi av ein av
Page 27 and 28: Vang historielag Jernvilje i 75 år
Page 29 and 30: Asker og Bærum historielag Lokalhi
Page 31 and 32: Lillestrøm historielag 40 år Hva
Page 33: Det tok noen år før kvinnene kom
Page 37 and 38: Årbok for Steigen 30 år Båttur m
Page 39 and 40: Biletet til venstre: Askøy museums
Page 41 and 42: Bildet til høyre: Det er tegn som
Page 43 and 44: i 1952, 1957 og 1982, men så var d

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?