Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

TEMA: UTVANDRING 4 Formidlings- og dokumentasjonsprosjektet «Amerikakofferten» AV SIV RINGDAL Fra slutten av 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet var Vest-Agder det fylket i landet med størst utvandring i forhold til folketallet. Selv om arbeidsvandringene og den kulturelle påvirkningen fra Amerika fremdeles er sterkt til stede i mange sørlendingers bevissthet, er det et tidsspørsmål før store deler av kunnskapen og kildematerialet knyttet til denne delen av fylkets kulturhistorie vil gå tapt. I dag lever den siste generasjonen arbeidsvandrere, de som satte kursen over Atlanteren i årene etter 1945, for så å vende tilbake i 1960-årene. Det er viktig å dokumentere denne historien, samtidig som det er viktig å formidle den til dem som skal forvalte den videre. Nettopp det var intensjonen med formidlings- og dokumentasjonsprosjektet «Amerikakofferten». Pendlere over Atlanteren Fra 1890-årene og fram til nærmere 1970 reiste tusenvis av kvinner og menn fra bygder og byer i Vest-Agder til USA. Lokalhistorisk magasin 4/06 Spesielt i vestre del av fylket, i bygder som Lista, Kvinesdal og Lyngdal var det svært vanlig. I motsetning til den tidlige utvandringen fra innlandsbygdene og fjordstrøkene av landet er arbeidsvandringene og utvandringen fra Sørlandet en langt mindre kjent historie. Ofte har de blitt betraktet som et mer marginalt fenomen sammenlignet med den eldre utvandringen til Midtvestens prærier. Utvandringen fra kystbygdene i Vest- Agder skiller seg på mange måter fra den tidligere og mer kjente utvandringen her til lands. Selv om det foregikk noe utvandring fra Vest-Agder også i første halvdel av 1800-tallet, var det først på slutten av 1800-tallet at utvandringen virkelig ble omfattende. Tilsvarende holdt utvandringen på atskillig lengre enn den gjorde mange andre steder i landet. Dette henger sammen med at det var andre faktorer som satte i gang utvandringsprosessen fra dette området. Næringstilpasningen i disse kystbygdene var preget av mangesysleri, med et lite gårdsbruk i sentrum for virksomheten, og sjøfart og fi skeri som viktige tilleggsnæringer. I 1880-årene gikk imidlertid skipsfarten i Agder-fylkene inn i en langvarig krise, samtidig som fi skeriene i området var preget av fl ere år med «svart hav». Dette gjorde at de som tidligere hadde vært sysselsatt innenfor disse næringene, måtte se seg om etter andre inntektskilder. Mange unge, arbeidsledige menn reiste nå til den amerikanske østkysten hvor de tok hyre hos amerikanske rederier. De arbeidsledige sjøfolkenes utvandring satte i gang en etappevandring. Et- Bildet under til venstre: Lyngdalsfolk på vei hjem til Norge med amerikabåten. Fotografi et er tatt under ”captains dinner”, den siste og mer høytidelige middagen ombord. Innsamlere: Ramona Knutsen, Marita Ballestad Løland, Monica Løvdal, Silje Kvinlaug og Odd Arne Ravnås (Berge ungdomsskole). Bildet under til høyre: Gerd Byremo (t.v.) og Anne Foss fotografert på 5th avenue i Brooklyn i 1966. Anne skulle konfi rmeres denne dagen. Innsamlere: Elise Minde og Anne Solbjørg (Berge ungdomsskole).
ter hvert som brev og rapporter nådde hjembygdene, fristet det andre til å dra. Rundt forrige århundreskifte begynte unge, ugifte kvinner for alvor å ta samme vei. Den største kolonien av utvandrede vestegder fantes i Brooklyn, New York, men flere reiste også til Chicago, Seattle og San Francisco. I motsetning til den tidligere utvandringen til Midtvestens prærier arbeidet de fleste innen håndverks- og sørvisnæringer, som skipsfart, bygningsbransjen, fabrikkarbeid, i huspost og butikkyrker. Det mest særegne med utvandringen fra Vest-Agder var at mange vendte tilbake til sine hjembygder og -byer etter måneder, år eller tiår i USA. De fleste som emigrerte, hadde forlatt hjembygda uten nødvendigvis å tenke at det var et endelig oppbrudd. Også mange av dem som ble i USA for godt, hadde forlatt hjembygda med en slik tanke. En kan si at mange utvandrere fra Vest-Agder hadde sjøfolkenes mentalitet når de emigrerte; de skulle «ta seg en tur» for så å vende hjem igjen med oppsparte midler de kunne investere i hjembygda. Den stadige trafikken av hjemvendte emigranter førte til at mange bygdesamfunn i Vest-Agder ble utsatt for en sterk kulturell påvirkning fra vest. Norskamerikanerne kom tilbake med flyttelass på mangfoldige tonn, og en mental bagasje i form av erfaringer og nytt tankegods. De ga barna sine amerikanske navn, og hadde ofte en dialekt ispedd en rekke amerikanske ord og uttrykk. De påvirket den sørlandske matkulturen med sine «chiffonkaker», blåbærmuffins og «turkey». Flere hadde hustegningene i bagasjen og førte opp «ranch»-hus og «split-level»-hus med tilhørende møbler og annet utstyr. Noen hadde så mye elektrisk apparatur med seg tilbake at de installerte «amerikansk strøm», 110 volt, i huset. Mange hjemvendte emigranter fikk stor innflytelse i bygdene de vendte tilbake til. De ble massekulturens og forbrukssamfunnets ambassadører, og var mange ganger toneangivende for hva som ble betraktet som «den gode smak». Det førte blant annet til at amerikanske kjøkkenmøbler ble en farsott i mange bygder i Vest-Agder i 1950-årene, også blant folk som aldri hadde vært lenger enn til Lyngdal. Kulturkontakten over Atlanteren holdt på til nærmere 1970. Innvandringsrestriksjoner i USA kombinert med bedre muligheter for arbeid hjemme gjorde Bildet under til venstre: Inger og Ernst Nodelands amerikanske postkasse i Lyngdal. Fotografer: Sandra Anita Dyrstad, Anette Kristiansen, Anette Lillelid, Stine Litland, Jon Inge Røynås Breiland (Berge ungdomsskole). Bildet under til høyre: Inger og Ernst Nodelands amerikahus. Ekteparet bygde huset i 1973 etter å ha vendt tilbake etter 17 år ”over there”. Fotografer: Joachim Ytterdal, Espen Berge, Loyd Kristiansen (Berge ungdomsskole). TEMA: UTSTILLINGER UTVANDRING at den livlige kontakten over Atlanteren gradvis avtok. Likevel lever sporene fra denne epoken videre i Vest-Agder i dag i form av materiell kultur, minner og historier. Lokalsamfunnet som klasserom Kontakten med Amerika har vært viktig for landsdelens særegenhet og identitet, og i 2003 bestemte artikkelforfatteren og Vest-Agder Fylkesmuseum seg for å samarbeide om et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt hvor skoleelever kunne bli bedre kjent med denne historien. Hovedmålsetningen med prosjektet Amerikakofferten var å skape bevissthet blant 9. klassinger i Vest-Agder om arbeidsvandringene mellom fylket og USA, og den kulturelle påvirkningen disse medførte. Det nytenkende ved prosjektet lå først og fremst i elevenes tilnærming til historien; de skulle «forske» på arbeidsvandringen og den amerikanske påvirkningen i landsdelen. De skulle dokumentere hjembygdas historie gjennom innsamling av fotografier, intervjuer, egen fotografering av amerikanske gjenstander og bygninger, eller dokumentasjon av hva ungdom i Vest-Agder tenker om Amerika i dag. Intensjonen med dette var at elevene skulle lære mer om fenomenet og samtidig få et mer kritisk blikk på hva historie er og hvordan historie blir skapt. Som «forskere» som samlet inn kilde- Lokalhistorisk magasin 4/06 5
Page 1 and 2: Lokalhistorisk magasin 4/2006 Tema:
Page 3: Lokalhistorisk magasin er medlemsbl
Page 7 and 8: mange likte bedre å arbeide med lo
Page 9 and 10: tetsbibliotekets spesialsamlinger.
Page 11 and 12: Biletet til høgre: Biskop Jacob Ne
Page 13 and 14: sitt mot utvandring. Det er mykje s
Page 15 and 16: Bildet til venstre: Norsk utvandrer
Page 17 and 18: Biletet til venstre: Frå festgudst
Page 19 and 20: av de 272 sidene handler om sider v
Page 21 and 22: Lokalhistorisk magasin 4/06 21
Page 23 and 24: Sogelag i vesterveg det der ein gje
Page 25 and 26: Biletet til venstre: Kopi av ein av
Page 27 and 28: Vang historielag Jernvilje i 75 år
Page 29 and 30: Asker og Bærum historielag Lokalhi
Page 31 and 32: Lillestrøm historielag 40 år Hva
Page 33 and 34: Det tok noen år før kvinnene kom
Page 35 and 36: da fant hun ikke fram. Denne leilig
Page 37 and 38: Årbok for Steigen 30 år Båttur m
Page 39 and 40: Biletet til venstre: Askøy museums
Page 41 and 42: Bildet til høyre: Det er tegn som
Page 43 and 44: i 1952, 1957 og 1982, men så var d

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?