Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

TEMA: UTVANDRING 16 Washington. Vinduene i skipet, prekestolen og alteret er fra en eldre kirke, trolig en bygd i 1865. Kirken sto ubrukt fra 1967 til 1995, da den ble demontert og materialet pakket i to containere. Disse ankom Norge i mars 1996. Gjenreisingen begynte i 1999 og var ferdig i juli 2002. Den 11. august 2002 ble Oak Ridgekirken vigslet på nytt som Den norske utvandringens minnekirke, av fungerende biskop i Hamar, Ole Elias Holck, i nærvær av den norske ambassadøren i USA og den amerikanske ambassadøren i Norge. Seremonien samlet både nordmenn og norsk-ættede fra andre land, alle kommet for å hedre sine utvandrede forfedre. Kirken brukes i dag til gudstjenester, konserter, foredrag og andre museale aktiviteter. Andre hus I tillegg til disse seks bygningene har museet to andre bygninger som venter på å bli satt opp: hovedhuset fra Bjørgofarmen i Iowa, og Leet-skolehuset fra Letcher, South Dakota.. Knut Djupedal er direktør ved Norsk Utvandrermuseum. Norsk Utvandrermuseum 2312 Ottestad. Tlf. 62 57 48 50, faks: 62 57 48 51. E-post: museum@emigrant.museum.no. Internett: www.museumsnett.no/ emigrantmuseum. Utvandrernes skip På nettstedet www.norwayheritage.com finner du en oversikt over skip som utvandrerne reiste med. Du kan søke etter navnet på skipet, dersom du vet det, eller du kan gå inn på ett enkelt år og se hvilke skip som avløp fra hvilken norsk utvandringshavn. I noen tilfeller er det også lagt ut avskrifter av passasjerlister, men de er begrenset til tidsrommet før 1875 og gjelder seilskipene. Du kan ellers legge inn en etterlysning etter enkeltpersoner du måtte være på jakt etter informasjon om. Lokalhistorisk magasin 4/06 AV JON ØDEGÅRD Få område i Norge har hatt større utvandring til Amerika enn Midt-Gudbrandsdalen. Meir enn 30.000 reiste frå Gudbrandsdalen for å finne nytt livsgrunnlag «over there». I dag er det 100.000-vis av amerikanere og canadiere som kan følge slekta si attende til Gudbrandsdalen. Kontakten med «dølane over there» gjekk lenge i familien, sjølsagt, men etter kvart som det vart tredje og fjerde generasjons utvandrarar og slektsbanda vart viska ut, har behovet for hjelp til å finne røtene vorte hyppigare år for år. Noen av medlemene i historielaget har fått stor erfaring i dette arbeidet og dei får mange oppdrag kvart år. Gudbrandsdalslaget i Amerika har også engasjert seg i slektsgransking med nær kontakt til historielaget her. Ministerialbøkene for Ringebu 1696–1898 er transkribert og trykt i 16 bind, som alle er å finne i biblioteket til Gudbrandsdalslaget. Dei siste åra har Gudbrandsdalslaget også arrangert slektsgranskingsseminar her i distriktet med base på Glomstad, og historielaget har stilt opp med sin kompetanse. Utvandringshistoria frå dalen både innalands og til Amerika er fascinerande, og på nær kvart år er det ein eller fleire artiklar om dette temaet i årboka til historielaget, Hemgrenda, som i år kan feire 30 år. Etter kvart vart det behov for å gjera noe meir ut av dette temaet, og ideen om å arrangere eit utvandrarstemne, Utvandrerdagene 2005, tok form. Vi meinte å kunne garantere at alle med dølabakgrunn som kom til Utvandrerdagene, skulle bli hjelpne med å finne attende til røtene sine. Det var Ringebu Historielag som tok initiativet til Utvandrerdagene, og hovudkomiteen var oppnemnd av Ringebu Historielag. Men undervegs vart Fron Historielag kobla opp mot arrangementet, og dei hadde eitt medlem i hovudkomiteen. Slektsgransking var eit hovudtema i det programmet vi la opp til. Elles kopla vi oss opp til det breie kulturtilbodet som er i området ved St. Hans-tider: Ringebudagane, kyrkjekonsertar, høgmesse i stavkyrkja med kyrkjekaffe i prestegar-
Biletet til venstre: Frå festgudstenesta ved Ringebu Stavkyrkje. F.v.: Per Åsmundstad med det norske flagget, Liv Edny Holm med prosesjonskorset, Jon Ødegård med USAs flagg og Einar Høystad med det canadiske. den og turar lokalt til setrar og rundt i dalen. Ein dagstur til Vestlandet var og i programmet. Fyrste kvelden var set av til stor bankett på Gudbrandsgard Hotell. Fyrste gudbrandsdølen som drog til Amerika, var Jehans Nordbu frå Venabygd i Ringebu i 1832. Han og familien hadde ei dramatisk reise før dei til slutt slo seg ned i Texas. Med bakgrunn i Einar Hovdhaugens bok, Frå Venabygd til Texas (Det Norske Samlaget 1975), er det laga eit skodespel om Jehans som vart framførd av amatørteaterlaget her i tre kveldar. Markedsføringa av Utvandrerdagene var ei stor utfordring. Vi fekk laga ei internettside som vi la ut på nettet samtidig som vi sendte den som mail til dei fleste Sons of Norway-lodgar i Amerika. Og vi laga brosjyremateriell og programhefte i samarbeid med RingebuPosten. Omlag 40 personar – dansarar, eit sangkor og musikarar – reiste over ei veke hausten 2004 og heldt konsertar i dei norske miljøa i Midt-Vesten. Nærare 1000 personar møtte til saman opp på ni konsertar, der vi i tillegg reklamerte for stemnet vårt. Vi gjekk i samarbeid med Gudbrandsgard Hotell, som var ein av våre hovudsponsorar, og deltok med stand på Norsk Høstfest i Minot, North Dakota. Gjennom regionrådet for Midt-Gudbrandsdal fekk vi økonomisk støtte slik at vi lønna ein sekretær i 1/5 stilling i vel eitt år. I tillegg var vi sponsa av det lokale næringslivet. Utvandrerdagene 2005 vart avvikla i dagane 24. juni til 3. juli og vi rekna med at bortimot 150 gjester frå Amerika deltok. Erfaringa viste at få hadde høve til å delta under heile arrangementet. Det var særleg dei fire til fem fyrste dagane at det var folksamt. Noen drog da heim eller på andre kantar, og noen kom attende og var med på avslutninga. Omlag halvparten budde hos slekt og resten på Biletet til høgre: Folder brukt i markedsføringa av Utvandrerdagene. ymse overnattingsplassar. To reiseselskap hadde turar hit, Brekke Tours i Grand Forks i Nord-Dakota i samarbeid med Gudbrandsdalslaget i Amerika og Juven Tours i Fargo. Banketten var viktig for heile arrangementet, og her var det meir enn fullt. Likeeins var Ringebu Stavkyrkje overfylt under festgudstenesta på engelsk, der det var prosesjon med det amerikanske, canadiske og norske flagget i spissen. I det fine veret var det etterpå ei triveleg stund i prestegarden med kaffe og musikk. Jehans Nordbu-spelet hadde på nær tre fulle forestillingar. Stykket vart framførd på norsk, men her var det laga eit engelsk resymé av handlinga som var delt ut til utlendingane før forestillinga. Kyrkjekonsertane var godt besøkt, mens turane var noe blanda ettersom reiseselskapa hadde sine eigne bussar, men det var vi som la opp turane for dei også, og vi stilte opp med guidar. Til Vestlandet drog to fulle bussar, halvparten amerikanere og halvparten nordmenn. Einar Hovdhaugen skreiv i 1982 boka Utvandringa til Amerika frå Ringebu, som Ringebu Historielag ga ut. Hovudkjelda til boka var politiprotokollane frå ombordstigninga på Amerikabåtane i Oslo. Før 1868 var prestens noteringar i kyrkjeboka kjelde. Innleiingsartikkelen vart omsett til engelsk i 1990 av Jannell E. Sorensen og trykt som eit tilleggshefte. Med den tilgangen vi har til kjelder TEMA: UTVANDRING idag, har Per Åsmundstad og Jon Ødegård arbeidd med ei ny utgave av denne boka. Nå er vesentleg nye opplysningar komne med, og boka er utstyrt med eit omfattande biletmateriale. Omlag 3900 namn på personar, store og små, er registrert utvandra frå Ringebu i tidsrommet 1845–1930. Dette arbeidet vart ferdig til stemnet, og ei bok på 300 sider vart presentert under Utvandrerdagene. Alle gjestene under banketten fekk eit eksemplar som minnegave. Rekneskapen viser ei omsetning på omlag kr. 600 000,-, og i tillegg kjem ein stor dugnadsinnsats. Markedsforeninga som arrangerer Ringebudagane, melde om rekordomsetning og hotella fekk ein god del gjester i ei elles stille tid. Tilbakemeldingane var berre positive frå gjestene. Mange ville kome att til eit nytt stemne, og andre har hørt om Utvandrerdagene og vil gjerne legge Norgesreisa si til eit nytt arrangement. Det freistar derfor til gjentaking, men da med eit meir kompakt opplegg over fire til fem dagar. Det blir nå arbeidd med eit slikt arrangement i 2007 i samarbeid med Gudbrandsdalslaget i Amerika. Mye markedsføring er alt gjort, og fornøgde gjester er beste markedsføringa! Jon Ødegård er sekretær/dagleg leiar for Utvandrerdagene og redaktør for Hemgrenda. Lokalhistorisk magasin 4/06 17
Page 1 and 2: Lokalhistorisk magasin 4/2006 Tema:
Page 3 and 4: Lokalhistorisk magasin er medlemsbl
Page 5 and 6: ter hvert som brev og rapporter nå
Page 7 and 8: mange likte bedre å arbeide med lo
Page 9 and 10: tetsbibliotekets spesialsamlinger.
Page 11 and 12: Biletet til høgre: Biskop Jacob Ne
Page 13 and 14: sitt mot utvandring. Det er mykje s
Page 15: Bildet til venstre: Norsk utvandrer
Page 19 and 20: av de 272 sidene handler om sider v
Page 21 and 22: Lokalhistorisk magasin 4/06 21
Page 23 and 24: Sogelag i vesterveg det der ein gje
Page 25 and 26: Biletet til venstre: Kopi av ein av
Page 27 and 28: Vang historielag Jernvilje i 75 år
Page 29 and 30: Asker og Bærum historielag Lokalhi
Page 31 and 32: Lillestrøm historielag 40 år Hva
Page 33 and 34: Det tok noen år før kvinnene kom
Page 35 and 36: da fant hun ikke fram. Denne leilig
Page 37 and 38: Årbok for Steigen 30 år Båttur m
Page 39 and 40: Biletet til venstre: Askøy museums
Page 41 and 42: Bildet til høyre: Det er tegn som
Page 43 and 44: i 1952, 1957 og 1982, men så var d

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?