Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

HISTORIELAGENE 26 ned og vart fjerna, men skal byggast oppatt så snart museet kan avsjå nødvendige midlar til føremålet. Herøy har lang historie som fiskerikommune, og langs alle strender står det naust og sjøbuder, sume velhaldne, andre til nedfalls. Laget har difor sett seg føre å registrere, fotografere og beskrive desse bygningane medan dei framleis står og det finst folk med god kjennskap til bruk og historikk. Aktivitetskomiteen På årsmøtet i år 2000 vart det gjort følgjande vedtak: «Det vert sett ned ein aktivitetskomité for ein prøveperiode på tre år.» Denne komiteen fekk m.a. i oppdrag å arrangere foredrag med historisk innhald, turar til historiske stader, kurs i historiske emne m.m. Det har vore tilbod om både tur- og kursopplegg, men så langt har ikkje dette fenga spesielt godt. Sogekveldane har derimot vore svært vellukka. Jamt over har det vore to slike tilskipingar årleg. Dugande foredragshaldarar har teke føre seg fengande tema, som t.d. Hans Strøm-kveld med lektor Dagfinn Bye, nynorske songbøker og norsk songboktradisjon med amanuensis Terje Aarset, veterinærtenesta i fortid og notid på Ytre Sunnmøre, ved veterinær John Osnes og forfattarkveld i samarbeid med Herøy mållag. Der var Johan H. Grimstad, Marie Lovise Vidnes og Marit Pauline Kvalsvik med. Eit høgdepunkt var siste tilskipinga Meget populære bøker Lokalhistorisk magasin 4/06 til den avtroppande komitéen, der lektor Olga Støylen Runde framførte eit glitrande kåseri om slektningen sin, biskop og salmediktar Bernt Støylen. Nå ønskjer vi den nyvalde aktivitetskomiteen lukke til med vidareføringa av dette viktige arbeidet! Vidareføring av gards-og slektssoga Det verkeleg store prosjektet til laget dei siste åra er likevel vidareføringa av Bjarne Rabben si gards- og slektssoge. Herøyværingar fødde etter 1962, og etter kvart gjeld det svært mange av innbyggarane i kommunen, er ikkje med i Rabben si utgåve. No er arbeidet med vidareføringa i full gang, og det er mangeårig styremedlem i Herøy sogelag og lærar ved Moltu skule, Per Ståle Moltu, som har fått ansvaret for dette viktige og arbeidskrevjande prosjektet. I dataalderen finst der sjølvsagt tekniske hjelpemiddel som var ukjende i Bjarne Rabben si tid, men samfunnsendringa med meir kompliserte familiestrukturar og buformer skaper nye utfordringar. Med hjelp frå Høgskulen i Volda vart det utarbeidd eit forprosjekt, og held framdiftsplanen der, vil oppfølgjingsbøkene kome ut i perioden 2008– 2010/11. Seinare kjem turen til oppdatering av Bygdesoga. Bjarne Rabben kom fram til 80-åra i Bygdesoga 3, men etter den tid har det skjedd store endringar i kommunen på mange område. Skrevet av Torbjørn Greipsland: Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii. Fra slaveliv til ferieparadis. Kvisvik, VG: Meget leseverdig. Nordmenn i dødsleirene. Tusen norske soldater døde i den amerikanske borgerkrigen. Johannes Kleppa, Dagen: Fortener takk for at han har samla dette. Drøm og dramatikk i det norske Amerika. K. Rødland, Bergens Tidende: Ganske fristende blanding. For historielag og andre lag: 3 kåserier. Se www. emigrantforlaget. no. Tlf 994 394 81. E-post: emigforl@online.no Flotte julegaver! ΑΝΝΟΝSΕ Medlemstalet i Herøy sogelag er i dag 560, og dette er rimeleg bra i ein kommune med vel 8000 innbyggarar. Dette talet har vore nokså stabilt i mange år, og vitnar om at naturleg avgang har vorte erstatta med nyrekruttering. Dei aller fleste medlemene er likevel i godt moden alder, så ei av utfordringane vil heile tida vere å få nye medlemer til å melde seg inn. Det er ingen tvil om at styret i sogelaget, nå med Johan Moltu som leiar, vil ha nok av utfordrande og interessante arbeidsoppgåver i åra som kjem! Steinar Åheim er styremedlem i Herøy sogelag. Registrering av kulturminner Det finnes en rekke måter å registrere kulturminner på rundt omkring, noe som skyldes at det ikke er laget en standard måte å gjøre det på. Dette betyr at materialet ikke kan samles i et felles register, men må oppsøkes enkeltvis. Riktignok finnes det en sentral database for kulturminner, Askeladden, som drives av Riksantikvaren, men denne ønsker ikke å åpne opp for materiale fra lokale registre. Dette skyldes mangel på kapasitet, at Askeladden i utgangspunktet er beregnet på fredete kulturminner (selv om andre kategorier etter hvert får innpass), og at den ikke er tilgjengelig for publikum, ennå. Riksantikvaren anbefaler at de som skal registrere kulturminner lokalt, blir seg bevisst hva de ønsker med et register og hvordan det skal lages. Kontakt med fylkeskommunen er nødvendig dersom det skal være til hjelp i forvaltningen av kulturminnene, og her kan det også være midler å hente. Et eksempel er prøveprosjektet «Mitt kulturminne», som Nord-Trøndelag fylkeskommune arbeider med. Dette er tilgjengelig på www.mittkulturminne.no. En konklusjon er at det anbefales å ta kontakt med folk som har erfaring med registrering av kulturminner. (Kilde: Anna Lena Eriksson, Riksantikvaren)
Vang historielag Jernvilje i 75 år AV FINN-ÅGE LØVLIEN Før i tida var folk bortimot utgamle når de nådde denne alderen. I dag er svært mange 75-åringer ved god helse og lever et aktivt liv med engasjement for mangt og mye. I så måte er Vang historielag tidstypisk. Laget kan ikke vise til noe enormt medlemstall. Men aktiviteten er stor og allsidig, og folks oppslutning om arrangementene i laget er tidvis imponerende stor. Intet tyder på at historielaget er i nærheten av å ligge på sotteseng. Det begynte en marsdag i 1931. Bygdepatriotiske kvinner og menn møttes for å drøfte om de skulle stifte et historielag. Oppildnet av hverandres forslag og ideer vedtok de allerede i første møte å starte et slikt lag. Hensikten var å ha en samlende arena for arbeidet med ei bygdebok. Konservator ved Hedmarksmuseet, Toralf Bleken-Nilssen, ble straks engasjert til å samle stoff til boka, og allerede i 1934 kunne Hamar Stiftstidende bringe lovende nyheter til vangsokningene: «Selve grovarbeidet med innsamling av materiell til gårds- og slektshistorien i Vang blir trolig ferdig i år. Det gjenstår bare å besøke gårdene – hovedbølene – fylle ut spørreskjemaer, fotografere og innhente forskjellige opplysninger». Manglende støtte fra kommunen og bygdas foreninger bremset arbeidet sterkt, og flere tiår skulle gå uten at noen bygdebok forelå. Først i 1983 – 52 år etter starten på arbeidet – kunne vangsokningene glede seg over at det første bindet var ferdig, og nå med sterkt kommunalt engasjement. I mellomtiden var ambisjonsnivået for bokverket hevet mye. Nå skulle hver eneste gard og boplass i bygda være med, og alle personer uansett stand og ætt skulle få sin plass mellom permene. Men dette medførte økt arbeidsmengde for redaktøren, Odd Stensrud. Likevel kom bind 2 ut i 1989. Men så skulle det gå helt fram til 2004 før neste bind var klart. Fagfolk har betegnet Vangsboka som et mønster på hvordan bygdebøker bør skrives i framtida. Men den omfattende systematikken og detaljmengden i bokverket må resultere i til sammen 6–7 bind før hele det opprinnelige Vang har fått sin beskrivelse. Nesten hele nåværende Hamar by lå i sin tid i Vang. Derfor vil Vangsboka også i stor grad være Hamar bys historie når verket en gang blir fullført. Foreløpig venter vangsokningene spent på politikernes evne og vilje til å bevilge nødvendige midler til redaktørlønn slik at utgivelsen kan fortsette. Etter så mange års venting siden det første bindet kom, er utålmodigheten til å ta og føle på blant bygdefolket. Populær årbok «Minner ifrå Vang» er blitt et kjært innslag på det lokale bokmarkedet på Hedmarken. Historielagets årbok presenterer i høst sin 22. utgave, og som i alle foregående år er boka et produkt av bygdefolkets skrive- og fortellerlyst. HISTORIELAGENE Redaksjonen blir hvert år imponert over hvor mange som har interessante historier og opplevelser å berette om. Det er en utrolig mengde livskunnskap og yrkeserfaring som ligger til grunn for artiklene. Dessuten har årboka gjerne rapporter og redegjørelser fra kulturhistoriske fagpersoner (arkeologer, konservatorer o.a.). Samarbeidet med Statsarkivet i Hamar og Hedmarksmuseet resulterer i lesestoff som både er lærerikt og som underholder. Ildsjelen bak årboka og redaktør helt siden 1985, har vært – og er – Ole Jacob Tomter. Med seg har han to medlemmer. Denne trioen samler inn og redigerer stoffet slik at «Minner ifrå Vang» hele tiden holder høy kvalitet og dermed også utgjør en kunnskapskilde. Ikke minst kommer dette bygdas skoler til gode – de finner mye nyttig og lokalt lærestoff i årbøkene. Bidragsyterne til boka er mange, men uten Tomters enorme innsats hadde ikke årboka vært den suksessen som den er. Ett årlig innslag i boka er Tomters fornøyelige erindringer fra barneårene skrevet på uforfalsket Vang-dialekt. Merking av kultursteder Siden 2003 har Vang historielag hatt gående et prosjekt hvor kulturhistoriske steder i bygda blir merket med informasjonsskilt. Her fortelles i kortversjon om steder, personer og hendelser. På denne måten har for eksempel Henriette Bildet under: Denne særegne smia i utmurt bindingsverk står ved Sælid gard og ble restaurert etter initiativ fra historielaget. Foto: Finn-Åge Løvlien. Lokalhistorisk magasin 4/06 27
Page 1 and 2: Lokalhistorisk magasin 4/2006 Tema:
Page 3 and 4: Lokalhistorisk magasin er medlemsbl
Page 5 and 6: ter hvert som brev og rapporter nå
Page 7 and 8: mange likte bedre å arbeide med lo
Page 9 and 10: tetsbibliotekets spesialsamlinger.
Page 11 and 12: Biletet til høgre: Biskop Jacob Ne
Page 13 and 14: sitt mot utvandring. Det er mykje s
Page 15 and 16: Bildet til venstre: Norsk utvandrer
Page 17 and 18: Biletet til venstre: Frå festgudst
Page 19 and 20: av de 272 sidene handler om sider v
Page 21 and 22: Lokalhistorisk magasin 4/06 21
Page 23 and 24: Sogelag i vesterveg det der ein gje
Page 25: Biletet til venstre: Kopi av ein av
Page 29 and 30: Asker og Bærum historielag Lokalhi
Page 31 and 32: Lillestrøm historielag 40 år Hva
Page 33 and 34: Det tok noen år før kvinnene kom
Page 35 and 36: da fant hun ikke fram. Denne leilig
Page 37 and 38: Årbok for Steigen 30 år Båttur m
Page 39 and 40: Biletet til venstre: Askøy museums
Page 41 and 42: Bildet til høyre: Det er tegn som
Page 43 and 44: i 1952, 1957 og 1982, men så var d

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?