Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

HISTORIELAGENE 28 Schønberg Erken og Hanna Winsnes fått sine livsgjerninger beskrevet, og det samme har presten Abraham Pihl. Særegne og historisk interessante garder som Valum og Sælid er også skiltet slik at besøkende kan bli kjent med deres historie. I år arbeider laget med skilt til steder langs pilegrimsleden sydfra inn i Vang. Under krigen ble ca. 350 falne tyske soldater midlertidig gravlagt på «Badstuhaugen» nær Vang kirke, for senere å bli flyttet til krigskirkegård i Oslo. Haugen, som også har annen interessant historie, blir også skiltet i år. Kommunens kulturavdeling har bidratt økonomisk til prosjektet. Og skiltene som forankres solid i nedstøpte fundamenter, produseres av en lokal bedrift og i materialer som gjør dem nær sagt evigvarende mot vær og vind. Restaurering av hus I 2001 startet historielaget arbeidet med å redde ei særegen smie fra totalt forfall. Sælid-smia av pusset tegl i utmurt bindingsverk er en av få gjenværende brennerismier. Med sin særegne konstruksjon var det så verdifullt å bevare den at kulturvernseksjonen i fylkeskommunen gikk inn med betydelige midler til restaureringen. Nå gjenstår det bare å tilbakeføre inventaret – smedens redskaper og utstyr – før den gamle smia er «som ny». Ikke langt unna står det et tørkehus som ifølge Hedmarksmuseet er det eneste gjenværende på Hedmarken. Tørkehusene brukte gardene til å tørke korn, skinn og materialer, og der ble også lin tilberedt. Lokalt kalles de «badstuer» selv om de bare i begrenset omfang ble Lokalhistorisk magasin 4/06 brukt til slike kroppshygieniske tiltak! Historielaget har gjennom dugnad midlertidig stanset forfallet av dette tørkehuset, og en håper nå på økonomisk støtte til å restaurere denne bygningen. Populære arrangementer Hver vår inviterer historielaget til musikalsk sykkeltur i bygda. Og her møter det gjerne opp 150–200 syklister i alle aldre for å være med. Løypa legges forbi steder hvor historien beskrives gjennom visesang og minikåserier. Og sjølsagt hører kafferast og sosialt samvær med under veis. Vang hadde en imponerende produksjon av jern, både nede i bygda og i almenningen. Sporene er fortsatt lette å se, og fotturene forbi kølgroper og jernvinneanlegg er spennende utforsking for så vel skolebarn som pensjonister. Særlig når bygdas egen arkeolog, Lars Pilø, er veiviser og formidler. Nede ved Mjøsa ligger tuftene etter naustet som rommet det store Mjøsskipet for tusen år siden. Skipet var på størrelse med Gokstadskipet, og naustet hadde omfang deretter. Jordvollene er det eneste som nå er tilbake. De er fredet og ligger i et naturreservat. Tuftene var blitt utilgjengelige på grunn av kratt og villniss. Her har historielaget det siste året gjennom medlemsdugnad ryddet og åpnet området. Nå håper laget på tillatelse til å rydde enda mer og sette opp skilt som kan fortelle om den spennende skipstrafikken på Mjøsa i vikingtida. Skipet og naustet tilhørte Åker kongsgard. Nå bygges et nytt Åker som bl.a. skal bli et senter for mat, måltider og opplevelser. Vang historielag har Bildet til venstre: Styret i Vang historielag i jubileumsåret består av (fra v.) Astrid Skramstad, Inger Skonnord, Finn- Åge Løvlien, Inger Johanne Kristoffersen og Inger Benningstad Narmo. Foto: Finn- Åge Løvlien. foreslått at fortidens jernalderhus blir gjenreist på Åker, uten å ha fått gjennomslag foreløpig. Ikke bare fortida Historielaget skuer ikke bare bakover i tiden, men deltar aktivt i debatten når planer for nåtida og framtida legges. Og det er sjølsagt gledelig hver gang lagets forslag til vegnavn i bygda gir konkrete resultater når skiltene kommer opp. Laget kom i sommer sterkt i fokus da planene om å legge en etappe av rally- VM inne på Hedmarksmuseets område ble kjent. I et skarpt protestbrev til styret for museet advarte historielaget mot hvinende motorstøy og kanskje uopprettelige skader innenfor Domkirkeoddens gjerder. Brevet resulterte i en flom av leserinnlegg og medieuttalelser – for og imot – inntil Riksantikvaren med sitt vedtak satte en absolutt og varig stopp for alle planer om billøp på Hedmarksmuseet. Vang historielag er en viktig kulturfaktor i bygda og har en sentral plass i folks bevissthet. I jubileumsåret er det styrets ønske og håp at dette kan resultere i et langt større medlemstall. Kanskje vil jubileumsmarkeringen siste helga i november bli anledningen hvor vangsokningene blar opp kontingentpenger til den spreke 75-åringen! Finn-Åge Løvlien er styreleder i Vang historielag. Kulturminner på nett Det viser seg at det nok er andre aktører som er tidligere ute enn Eidsberg historielag til å legge ut kulturminner på nett. Et søk på f.eks. «historielag kulturminner» gir treff på bl.a. Frogn historielag, Hedrum historielag og Sogn Kultur- og historielag. Enebakk Historielag har lagt ut flere kart der kulturminnene er avmerket, men så langt får man dem ikke opp ved å klikke på kartene.
Asker og Bærum historielag Lokalhistorie i praksis AV KJELL H. KITTELSEN Asker og Bærum Historielag ble stiftet i 1952. Fire år senere kom det første årsskriftet. Fram til i dag har årboka, som den nå heter, kommet ut hvert år med få unntak. I tillegg har det vært utgitt flere lokalhistoriske bøker av lagets medlemmer. Foredragsvirksomheten har fra første stund blitt viet stor plass blant våre aktiviteter. Foredragsholderne har vært både fagfolk med kunnskap på områder av lokalhistorisk interesse og egne medlemmer med spesiell innsikt i emner som medlemmene er opptatt av. I tillegg har ekskursjoner og turer for våre medlemmer vært en viktig del av lagets arbeidsområde. Tradisjonell virksomhet for et lokalhistorisk lag vil en kunne si! Et foredrag har kort levetid i tilhørernes bevissthet. Artikkelen «lever» noe lenger, mens boken, som vi kan slå opp i, har lengst levetid. Felles for de tre måter å drive kunnskapsformidling på er at lytteren/leseren er relativt passiv til stoffet som blir formidlet. Dessuten blir ikke innholdet oppdatert med ny kunnskap om emnet. For en tid tilbake planla vi to større prosjekter hvor vi, foruten tradisjonell kunnskapsformidling, også ønsket å videreføre temaene gjennom aktiv deltakelse av de grupper prosjektene var myntet på. I 1997 startet vi et prosjekt som hadde til hensikt å avdekke ny kunnskap om Vestmarka, Asker og Bærums store turområde. Året etter lanserte vi Det store kalkprosjektet. Begge tiltakene var beregnet å gå over flere år. Kalkprosjektet fikk følgende innhold: − å lokalisere og registrere kalkovner og kalkovnsrester i Asker og Bærum − å skaffe økt kunnskap om kalkbrenningen i våre to bygder (arkivarbeid) − å formidle ny kunnskap til folk flest gjennom artikler og foredrag − å samle vår kunnskap i en bok om kalkbrenningen i Asker og Bærum − til sist å gi ungdom innsikt i kalkhistorien ved å lære dem å brenne kalkstein til kalk, leske kalken, lage mørtel og mure. I lokalisering og registrering deltok på det meste 20–25 personer. Ved slutten av 2004 hadde vi registrert over 100 ovner og ovnsrester! Ved hjelp av festningsregnskaper og skipnings- lister fikk vi dokumentert hvor stor produksjonen hadde vært gjennom århundrene og at denne attåtnæringen hadde pågått i ca. 900 år. Etter hvert kunne vi gjennom foredrag og artikler formidle ny kunnskap om denne viktige næringen, og til sist gi en samlet fremstilling av kalkbrenningen i Asker og Bærum ved utgivelse av boken Brent kalk – 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum. Boken kom på markedet senhøstes 2005. Skoleprosjekt om kalk Allerede før kalkboken kom ut hadde vi lenge forberedt hva vi anser som kanskje den viktigste delen av kalkprosjektet. I 2003 hadde vi i samarbeid med Asker Museum fått bygget en kalkovn på museets grunn der elever fra 8. klassetrinnet ved alle skoler i Asker og Bærum skulle HISTORIELAGENE få et innblikk i bygdenes kalkhistorie. I 2004 hadde vi et mindre prøveprosjekt for fem klasser. Året etter kunne prosjektet realiseres i full bredde. Elevene fikk først en kort innføring i den 900 år lange kalkhistorien. Deretter ble de delt inn i seks grupper som i tur og orden skulle innom seks «stasjoner» hvor de på post 1 skulle brenne kalkstein til kalk, leske kalken og lage mørtel. På post 2 skulle det mures. Post 3 handlet om kalkmalerier med utgangspunkt i kalkmaleriene i Tanum kirke. På post 4 var elevene med på å lage kalktabletter, og fikk vite om betydningen av kalk for kroppen vår av representanter for Nycomed. På post 5 viste ansatte fra kalkbedriften Franzefoss hvordan man ved hjelp av kalk kan gjøre «surt» vann friskt igjen. Ved post 6 fikk elevene en innføring i kalkgeologien som danner grunnlaget for kalkforekomstene i våre to bygder. I alt var 2250 elever igjennom kalkprosjektet i 2005! Skoleprosjektet kalk er i dag kommet inn under den «Kulturelle skolesekken» slik at enkelte håndverkere som for eksempel murere, kan honoreres for sin deltakelse i prosjektet. Prosjektet fortsetter i samme omfang for skoleåret 2006/2007. Kalkstier i kulturlandskapet I tillegg har historielaget lagt forholdene til rette for «kalkopplevelser» i prosjektet «Drengsrud historiske veianlegg og kulturlandskap» i Asker. Her er det først og fremst veianleggene som markeres, i alt fem øst-vestgående veitrasèer fra Murmester Svein Muldal underviser elever i muring. Foto: Harald Bjelvin. Lokalhistorisk magasin 4/06 29
Page 1 and 2: Lokalhistorisk magasin 4/2006 Tema:
Page 3 and 4: Lokalhistorisk magasin er medlemsbl
Page 5 and 6: ter hvert som brev og rapporter nå
Page 7 and 8: mange likte bedre å arbeide med lo
Page 9 and 10: tetsbibliotekets spesialsamlinger.
Page 11 and 12: Biletet til høgre: Biskop Jacob Ne
Page 13 and 14: sitt mot utvandring. Det er mykje s
Page 15 and 16: Bildet til venstre: Norsk utvandrer
Page 17 and 18: Biletet til venstre: Frå festgudst
Page 19 and 20: av de 272 sidene handler om sider v
Page 21 and 22: Lokalhistorisk magasin 4/06 21
Page 23 and 24: Sogelag i vesterveg det der ein gje
Page 25 and 26: Biletet til venstre: Kopi av ein av
Page 27: Vang historielag Jernvilje i 75 år
Page 31 and 32: Lillestrøm historielag 40 år Hva
Page 33 and 34: Det tok noen år før kvinnene kom
Page 35 and 36: da fant hun ikke fram. Denne leilig
Page 37 and 38: Årbok for Steigen 30 år Båttur m
Page 39 and 40: Biletet til venstre: Askøy museums
Page 41 and 42: Bildet til høyre: Det er tegn som
Page 43 and 44: i 1952, 1957 og 1982, men så var d

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?