Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

TEMA: UTVANDRING 6 materiale og dokumenterte virkeligheten, ville elevene få innblikk i hvordan historien ikke var en objektiv størrelse, men en prosess som dreier seg om bevisste valg. Samtidig ville elevenes innsats være et viktig bidrag i dokumentasjonen av utvandring og tilbakevandring fra Vest-Agder gjennom å skape et kildemateriale i form av et digitalt fotomateriale (både eldre fotografier og samtidsbilder), video og intervjumateriale. Prosjektet Amerikakofferten hadde som målsetning at elevene skulle lære om utvandring, arbeidsvandringer og den kulturelle påvirkningen disse medførte gjennom selv å gå ut i lokalsamfunnet og dokumentere. De skulle bli bevisstgjort de kulturelle sporene som Lokalhistorisk magasin 4/06 fremdeles finnes i de fysiske omgivelsene i Vest-Agder. I løpet av årene 2003 og 2004 var 163 elever ved Kvinesdal ungdomsskole, Lista ungdomsskole, Berge ungdomsskole (Lyngdal) og Marnar ungdomsskole (Marnardal) involvert i prosjektet. I én skoleuke hadde elevene prosjektet på timeplanen og hjembygda som klasserom. Under prosjektuka ble elevene fristilt fra annen undervisning, og i stedet arbeidet de med en rekke forskjellige oppgaver knyttet til kulturkontakten mellom Vest-Agder og USA. I løpet av prosjektet ble det skapt et stort materiale. Over 600 gamle fotografier ble samlet inn og skannet. Dette var fotografier knyttet til arbeidsliv og hverdag, høytid og fest. Elevene utførte Bildet øverst: Jenter fra Kvinesdal og Berge ungdomsskole viste fram gamle amerikanske klær da utstillingen «Elvis hos oldemor» ble åpnet i Kvinesdal sommeren 2005. Foto: Thorunn Lunde, Vest- Agder Fylkesmuseum. Bildet nederst: Tor Andre Lønning finner ut hvordan et stereoskop virker. Foto: Lars Harald Omdal (Lista ungdomsskole). også en stor og viktig dokumentasjon gjennom å ta over 1000 bilder som viser hvordan kontakten med Amerika ennå er synlig i de fysiske omgivelsene i Vest- Agder. De fotograferte amerikanske kjøleskap og kjøkkenmøbler som fremdeles står på sørlandske kjøkken, veggtil-vegg-tepper, postkasser, sengetepper, badekar, lamper, og mye annet de kom over ved besøk i besteforeldre og naboers hjem. Noen samlet inn oppskrifter som ble tatt med tilbake fra «Junaiten», mens andre skrev ned egne betraktninger om hvordan USA påvirker deres eget liv. Alle bidragene er med på å komplettere historien om Vest-Agder og Amerika i all sin mangfoldighet. Ungdom, lokalsamfunn, lokalhistorie Den nære kontakten med Amerika var noe mange niendeklassinger hadde i sin egen familie og hverdag. Flere av skoleelevene var barnebarn av den siste generasjonen norskamerikanere som reiste fram og tilbake mellom Vest-Agder og USA. Ved Kvinesdal ungdomsskole gjaldt det 49 % av elevene som deltok i prosjektet, ved Lista ungdomsskole 36 %, ved Berge ungdomsskole 31 % og ved Marnar ungdomsskole 15 % av elevene. Mange av elevene var derfor «innsidere» med stor tilgang på interessant informasjon, og prosjektet involverte følgelig langt flere enn elevene som deltok. I etterkant av prosjektet kom mange av elevene med positive tilbakemeldinger i forhold til prosjektet. På et evalueringsskjema som elevene måtte svare på, ble det blant annet spurt om elevene syntes det var mer spennende, likt eller mindre spennende å arbeide med lokalhistorien enn med annen historie (som for eksempel vikingtiden eller andre verdenskrig). På dette spørsmålet svarte 61 % i Kvinesdal, 64 % på Lista, 63 % på Berge og 58 % på Marnar at de synes det var mer spennende. At såpass
mange likte bedre å arbeide med lokalhistorien, skyldes nok flere faktorer. Den nære historien er ofte lettere å engasjere seg i fordi det er en historie en selv har en tydelig plass i. Det er en historie det er lettere å se sammenhenger i fordi en kan bruke seg selv, foreldre, besteforeldre og naboer som referanser. I arbeidet med lokalhistorien har elevene selv vært kjentmenn, noe som nok har vært motiverende. Flere av lærerne kommenterte at elever som vanligvis ikke hang så godt med i fagene, hadde vært svært engasjert i prosjektet. En grunn til det kan være at det ikke nødvendigvis er de sterkeste elevene som har gjort de mest interessante funnene! Hvem som har besteforeldre eller andre kjente som har bodd i Amerika er jo ganske tilfeldig. En annen grunn kan også være prosjektets tilnærmingsmåte. I forhold til mange andre prosjekter er det mer håndfast og konkret, det er elevene som er «forskerne», de skal ut i lokalsamfunnet og «oppdage». Denne tilnærmingen kan ha motivert elever som kanskje ikke fungerer like godt i klasseromsundervisningen. Samtidig kan det være en motsatt utfordring med elever som ikke har utvandring i sin familiehistorie. Dette gjelder både flerkulturelle elever og elever som er innflyttere. Det ser imidlertid ut til at prosjektarbeidet stort sett fungerte greit også for disse elevene. Gruppene ble organisert slik at det minst var en elev i gruppa som visste om noen hjemvendte norskamerikanere. Likevel er det nok et faktum at prosjektet fungerer bedre i samfunn med forholdsvis liten mobilitet enn i samfunn med stor mobilitet. Nettside, vandreutstilling og utstillingshefte Underveis i prosjektet var vi opptatt av å få formidlet informasjon om prosjektet utover klasserommet og skolene vi besøkte. Dette ble blant annet gjort gjennom oppslag i lokalaviser og informasjonsbrev som elevene hadde med. Etter hvert ble også nettsiden www.amerikakofferten.no opprettet, hvor en del av materialet elevene hadde samlet inn, ble lagt ut. Etter at prosjektet ble avsluttet, oppstod ideen om å lage en vandreutstilling. Intensjonen var å bruke den i videre formidling om arbeidsvandringene mellom Vest-Agder og USA, samtidig som vi ønsket å synliggjøre skoleelevenes innsats. Dette var bakgrunnen for at vandreutstillingen «Elvis hos oldemor» ble produsert våren 2005. Det siste året har den besøkt flere skoler, museer og utstillingslokaler i Vest-Agder. Sommeren og høsten 2007 er planen at en engelskspråklig versjon av samme utstilling skal besøke Vesterheim Museum i Decorah (Iowa) og New York. Siv Ringdal er etnolog og arbeider for tiden som frilanser, blant annet med en fotobok om den norske kolonien i Brooklyn i perioden 1900 - 1980. Litteratur og referanser Ringdal, Siv 1999: Screendører og kjøkkenmøbler. En undersøkelse av det amerikanske Lista. Hovedfagsoppgave TEMA: UTVANDRING i etnologi, Universitetet i Oslo. Ringdal, Siv 2002: Det amerikanske Lista. Med 110 volt i huset. Pax Forlag, Oslo. Ringdal, Siv 2005: Elvis hos oldemor. Bilder og tekst fra prosjektet Amerikakofferten. Utgitt av Vest-Agder Fylkesmuseum. Nettsiden www.amerikakofferten.no. Norgesbrev ved NLI Amerikabrev, brev fra norske utvandrere til familie og venner i Norge, er velkjent. Det motsatte, brev fra privatpersoner i Norge til bekjente i utlandet, kan kalles norgesbrev, og i 1992 startet NLI et prosjekt med å etterspore og samle inn slike, avgrenset til perioden 1840-1960. De fleste brevene gikk til Amerika, men noen ble også sendt til Canada, Sør-Afrika, Skottland og Sverige. Brevene er en unik kilde til norsk lokal- og personalhistorie. Her møter vi folk fra fortiden som med egne ord forteller om hvordan de opplevde tiden de levde i, små og store hendelser lokalt og nasjonalt, familie og arbeid, livsoppfatninger og savn. NLIs samling består av 3327 brev, som oppbevares i kopi ved instituttet. Opplysninger om når brevene ble skrevet, navn og kjønn på avsender og mottaker og hvor de er sendt fra og til kan man søke på via www.lokalhistorie.no/ kilder_litteratur/baser/sok4.php (velg database Norgesbrev 1840-1960). Kopier av brevene kan bestilles fra instituttet. For informasjon om amerikabrev og emigrasjon, se artikkel på side 8–9. Lokalhistorisk magasin 4/06 7
Page 1 and 2: Lokalhistorisk magasin 4/2006 Tema:
Page 3 and 4: Lokalhistorisk magasin er medlemsbl
Page 5: ter hvert som brev og rapporter nå
Page 9 and 10: tetsbibliotekets spesialsamlinger.
Page 11 and 12: Biletet til høgre: Biskop Jacob Ne
Page 13 and 14: sitt mot utvandring. Det er mykje s
Page 15 and 16: Bildet til venstre: Norsk utvandrer
Page 17 and 18: Biletet til venstre: Frå festgudst
Page 19 and 20: av de 272 sidene handler om sider v
Page 21 and 22: Lokalhistorisk magasin 4/06 21
Page 23 and 24: Sogelag i vesterveg det der ein gje
Page 25 and 26: Biletet til venstre: Kopi av ein av
Page 27 and 28: Vang historielag Jernvilje i 75 år
Page 29 and 30: Asker og Bærum historielag Lokalhi
Page 31 and 32: Lillestrøm historielag 40 år Hva
Page 33 and 34: Det tok noen år før kvinnene kom
Page 35 and 36: da fant hun ikke fram. Denne leilig
Page 37 and 38: Årbok for Steigen 30 år Båttur m
Page 39 and 40: Biletet til venstre: Askøy museums
Page 41 and 42: Bildet til høyre: Det er tegn som
Page 43 and 44: i 1952, 1957 og 1982, men så var d

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?