Les avgjørelsen i sin helhet - Domstolene

18
Det som er sagt foran, gjelder uavhengig av hvordan man stiller seg til spørsmålet om
eiendomsretten til de midler som forvaltes under Opplysningsvesenets Fond. Det er på
det rene at det er staten ved Kirke- og undervisningsdepartementet som forvalter
fondsmidlene. Dette må også innebære rett til å foreta omplassering av midlene innenfor
de skranker for forvaltningen som er nevnt over.”
(99) Foruten å peke på at Grunnloven § 106 setter grenser for hvordan salgssummer av slike
eiendommer kan anvendes, er her fremhevet som en forutsetning en økonomisk forsvarlig
forvaltning av fondets verdier. Sentralt er at det må ”sørges for en forsvarlig sikring av
kapitalen og en rimelig avkastning av verdiene”. Henvisningen til Ot.prp. nr. 41 (1953)
side 18 gjelder blant annet den uttalte forutsetning at ”midlene må søkes bevart og
opprettholdt best mulig”.
(100) Synspunktene i departementets høringsnotat og i uttalelsene fra lovavdelingen samsvarer
med det som kom til uttrykk i St.meld. nr. 25 (1969–70), som jeg tidligere har omtalt. Det
er – som jeg kommer tilbake til – for øvrig ikke uten interesse at dette fastholdes også i en
situasjon der fondet etter hvert kun dekker en mindre del av utgiftene, jf. henvisningen til
statens ansvar for de samlede kirkeutgifter. Av interesse er også at lovavdelingen omtaler
salg av fondets faste eiendommer som en ”omplassering av fondsverdiene”. I dette må det
ligge en forutsetning om at salgssummene må tilsvare de solgte eiendommers reelle
verdier. Og det gjentas også her at skrankene for statsforvaltningen gjelder uavhengig av
hvordan man stiller seg til eiendomsretten til de midler som forvaltes under fondet.
(101) I St.meld. nr. 64 (1984–85) redegjør så Kirke- og undervisningsdepartementet for
forvaltningen av fondets eiendommer. Konklusjonen om en oppmykning av praksis med
salg av prestegårder og tomter er reflektert innledningsvis på side 3. Salget må skje ut fra
klare forutsetninger. I forlengelsen av dette heter det:
”Salgssummene må inflasjonssikres, avkastningen ut over det som kreves for å holde
salgssummene inflasjonssikret må bevilges til kirkelige formål uten at de ordinære
bevilgninger til kirkelige formål blir redusert og kirken må sikres de arealer som er
nødvendig for kirkens liv og virke.
Salg av Opplysningsvesenets fonds eiendommer må skje til markedspris.
Konsesjonspliktige eiendommer selges til den pris konsesjonsmyndighetene kan godta.
Presteboligene på eiendommene bør så vidt mulig beholdes som bolig for presten.”
(102) På side 5 høyre spalte uttales:
”Så lenge de nåværende relasjoner mellom stat og kirke består er spørsmålet om
eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond og de gjenværende eiendommer av mindre
praktisk betydning idet både kjøpesum og avkastning er bundet til bruk i samsvar med
bestemmelsene i grl. § 106.”
(103) Igjen er det behovet for å sikre verdiene som løftes frem, kombinert med at midlene må
anvendes i samsvar med de grunnlovbestemte formål.
(104) I Innst. S. nr. 222 (1984–85) sluttet kirke- og undervisningskomiteen seg til
departementets vurderinger – herunder forutsetningen om at eiendommene skal selges til
markedspris.