Les avgjørelsen i sin helhet - Domstolene

3
”1. Kongelig resolusjon av 14. september 2007 er ugyldig for så vidt den pålegger
Opplysningsvesenets fond å regulere festeavgifter og innløse festetomter på
vilkår som angitt i instruksen.
2. Staten ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet dømmes til å betale
saksomkostninger til KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon med
1 454 259,95 – enmillionfirehundreogfemtifiretusentohundreogfemtini 95/100
– kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.”
(13) Staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har anket tingrettens dom.
Anken gjelder rettsanvendelsen. Med hjemmel i tvisteloven § 30-2 har Høyesteretts
ankeutvalg samtykket i at anken bringes direkte inn for Høyesterett. Justitiarius har
besluttet at saken i sin helhet skal avgjøres av den samlede Høyesterett, jf. domstolloven
§ 5 fjerde ledd tredje punktum. Ved prosesskrift 19. februar 2010 erklærte Den norske
kirkes presteforening partshjelp til støtte for ankemotparten. Forberedende dommer ga
10. mars 2010 tillatelse til at foreningen opptrer som partshjelper til fordel for KA,
jf. tvisteloven § 15-7 første ledd bokstav b.
(14) Da saken reiste spørsmålet om habiliteten til flere av Høyesteretts dommere, ble det
avholdt et særskilt rettsmøte hvor partene ga uttrykk for sitt syn på dommernes habilitet.
Høyesterett avsa kjennelse 19. februar 2010 med slik slutning:
”Dommerne Coward, Bruzelius og Webster viker sete.”
(15) Dommerne Gjølstad, Flock og Falkanger har heller ikke deltatt i saken. Dommer Gjølstad
har permisjon. Dommerne Flock og Falkanger har henholdsvis fratrådt og tiltrådt sine
embeter etter at ankeforhandlingen ble holdt. Etter dette har fjorten av Høyesteretts
dommere deltatt under saken. Ved voteringen har dommer Matheson fratrådt,
jf. domstolloven § 5 femte ledd annet punktum.
(16) Den ankende part, staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, har i
korte trekk anført:
(17) Grunnloven § 106 setter etter sin ordlyd kun begrensninger for anvendelsen av midler
som tilflyter fondet i form av kjøpesummer og inntekter. Den sier ikke noe om
disponeringen av fondets midler ved salg eller på annen måte, og det er således bare de
inntekter og det vederlag man får som ikke kan benyttes til andre formål enn de som er
særskilt angitt i bestemmelsen. Det er grunn til generelt å utvise forsiktighet med å gi
grunnlovsbestemmelser anvendelse utover sin ordlyd.
(18) Tingretten har ikke satt saken inn i en riktig økonomisk og rettslig ramme. Den har
foretatt en for statisk fortolkning av Grunnloven og har ikke lagt tilstrekkelig vekt på
betydningen av den samfunnsmessige utvikling som har funnet sted etter 1814. Staten har
overtatt de fleste av de funksjoner som opprinnelig var tillagt OVF. Dette har vært mulig
fordi Stortinget har bevilget nødvendige midler over statsbudsjettet. Tingretten har heller
ikke lagt tilstrekkelig vekt på at bakgrunnen for instruksen er den helt upåregnelige
prisutviklingen på boliger og på tomter til boligformål som vi har sett i nyere tid, særlig
det siste tiåret. Instruksen er et resultat av at stortingsflertallet på denne bakgrunn har
funnet det rimelig å gi festere av boligtomter gunstigere vilkår enn det som følger av
tomtefesteloven. Det bestrides ikke at gjennomføringen av instruksen har medført at
fondet har hatt, og fortsatt vil komme til å ha, klart lavere avkastning sammenlignet med