Les avgjørelsen i sin helhet - Domstolene

4
situasjonen uten instruksen. Men ved vurderingen av tapets størrelse må det få betydning
at det i det vesentlige er spørsmål om å avstå fra en upåregnelig og samfunnsskapt
verdistigning.
(19) Det benefiserte gods og OVF har vært behandlet ved en rekke anledninger av Stortinget,
dels i stortingsmeldinger og dels i forbindelse med proposisjoner som ulike regjeringer
har fremmet i forbindelse med lovendringer. Når det i disse dokumentene har vært vist til
Grunnloven § 106, har det praktisk talt unntaksfritt vært som et tolkningsmoment og ikke
som skranke for lovgivningen. Sett i sammenheng gir disse uttalelsene ikke grunnlag for
en slutning om at bestemmelsen gjennom konstitusjonell praksis er gitt et innhold utover
det som følger av ordlyden.
(20) Visse begrensninger må likevel gjelde, og dette kan formuleres som et prinsipp om en
forsvarlig forvaltning av kapitalen. Innenfor en slik ramme må Stortinget ha frihet til å
foreta en bred vurdering der samfunnsmessige hensyn tillegges betydelig vekt. Å
tilgodese festerne ved gunstigere økonomiske vilkår enn det som følger av
tomtefestelovens bestemmelser, ligger klart innenfor formål som i dag må anses
akseptable i forhold til Grunnloven § 106. Stortinget har ved dette ikke bestemt at det skal
gis midler av fondet utenom formålet. Instruksen har kun virkning for fremtiden, og ved å
gi anvisning på konsumprisindeks ved regulering av festeavgift og ved innløsning
benyttes den regulering som er den vanligst benyttede i festeforhold, og som er
preseptorisk for nye festeforhold.
(21) Selv om Grunnloven § 106 kan sies å beskytte økonomiske interesser, blir private
borgeres interesser ikke skadelidende ved at instruksen gjennomføres for eiendommer
under OVF. Dertil kommer at saken har en side til Stortingets bevilgningsmyndighet etter
Grunnloven § 75 litra d, og derfor har nær tilknytning til forholdet mellom statsmaktene.
Dette må få betydning ikke bare for prøvningsintensiteten, men også for det materielle
vernet.
(22) Det må for øvrig tilligge Stortinget å foreta den nærmere interesseavveining, og
domstolene bør avstå fra å overprøve denne. I hvert fall må dette gjelde når Stortinget
som her har foretatt en grundig vurdering av instruksens grunnlovsmessighet.
(23) Staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har lagt ned slik påstand:
”Staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet frifinnes og tilkjennes
sakskostnader.”
(24) Ankemotparten, KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, har i korte trekk
anført:
(25) Ved tolking av Grunnloven § 106 må det legges betydelig vekt på den historiske
bakgrunnen for den utforming som bestemmelsen fikk i 1814. Formålet var å sikre at det
benefiserte gods skulle betraktes som en formålsbestemt formuesmasse som staten ikke
etter skiftende behov fritt kunne disponere for andre formål, heller ikke ved lov. Et pålegg
om ved innløsning av festetomter systematisk å gi avkall på betydelige verdier og å
begrense løpende festeavgifter til en mindre del av det som ellers ville følge av
tomtefestelovens regler, må innebære å disponere ”Kjøbesummer” og ”Indtægter”. Dette
må følge av en naturlig og formålsbestemt tolking av bestemmelsen.