41 - Fidelity

audiofidelity.no

41 - Fidelity

3 3

16

Adams Tensor Alpha aktiv gulvstående:

den var helt tyst! Det kom ikke en tone

som ikke skulle være der, og diskanten

var akkurat av den rene, oppløste og

hurtige varianten som slett ikke låt som

diskant, bare som luft og detaljering til

mellomtonen.

Selvsagt var det mulg å høre at

mellomtoneelementene ikke var helt

så kjappe og presise som Thiel-elementene

på Coltrane. Det er heller ikke de

fleste andre dynamiske elementer. Men

forskjellen var uansett veldig subtil

selv om også de beste mellomtonelementene

fra bl.a. B&W. Kef og Respons

oppleves en anelse mer raffinerte enn

de to større åttetommerne på Tensor

Alpha. Hvis da ikke vår kostbare referanseforsterker

DP A-1 simpelthen er

enda bedre enn hva Adams har råd til å

benytte i Tensor Alpha? Dette selv om

den innebygde har en noe lettere jobb

via elektroniske delefiltre.

JORDSKJELV

Uansett; Tensor Alpha låt uventet korrekt

og generelt utmerket også på den typen

musikk man kunne tro var langt fra

favorittretten. Men hvor bra var den

da på filmmusikk, disco og annet som

måtte være midt i blinken utfra en

overfladisk vurdering av denne aktive

kjempen?

Vi har allerede merket oss at dypbassen

er helt tyst når det ikke skal

være noe lyd her nede. Det er derfor et

desto større sjokk når basstrommer og

bassgitarer drar til ved de aller dypeste

hørbare toner. Hvordan dette ”slam’et”

helt der nede får luften til å riste hele

kroppen, ikke bare ørene, samtidig som

vi hører trommestikka treffe skinnet

en oktav eller to lenger opp i frekvensgangen.

Vanligvis hører vi først treffet,

så lenge etter en seig, ullen rumling

lenger der nede. Tensor Alpha gikk som

forventet ekstremt dypt, og som mer

enn forventet; med en glimrende kontroll

og linearitet i hele området. Dette

skiller Alpha fra mange subbasser som

ikke er like presise og nøkterne oppover.

Noen vil synes at her gjerne kunne

være litt mer festbass siden så mye av

pengene går til dette bassystemet, men

denne biten er en av de positive overraskelse

med denne høyttaleren: Den

er like god på mindre ensembler som

på store kor og orkestre uten at bassen

forlanger å være med i tide og utide.

Bassen går som forventet ekstremt

dypt, men er også uventet kjapp og

dynamisk og altså med lite resonnanser

og frekvensmessige ujevnheter oppover.

Her er klart mer muskler av stål enn

dissende walker av fett.

Selv om dypbassen slett ikke er

så ofte på platene som mange synes

å tro, er det utrolig vikningsfullt og

absolutt en storslagen opplevelse når

basstromme, orgel eller bassgitaren

masserer kroppen like mye som ørene

uten resonnanser eller bilyder- utenom

eventuelt vinduene som klirrer…

SUPERB DiSKANT

Diskantsystemet med en superdiskant

angitt å gå opp til 50kHz med bare 3

db fall, sitter mellom 2 mellomtone/

diskanter som tar seg av område fra

ca.1000-3000Hz. Dette siste er antagelser

da det ikke er oppgitt hverken

delefrekvens eller bratthet i forhold

til dette mellomtone/diskantsystemet.

Som med denne delingen av jobben

får betydelig større effekttålighet og

jevnere spredning i bredden, men med

mindre tak- og gulvrefleksjoner.

Adams kaller dette trekkspillbrettede

bånddiskantsystemet som A.R.T, men

det er vel liten tvil om at dette er basert

på Dr. Heil’s konstruksjoner som ikke

lenger er patenbeskyttet. Vi kjenner

prinsippet fra blant annet diskanten

på de dyrere høyttalerne til tyske Elac

og Burmester, danske Audiovector og

norske Patos, og gleder oss over den

ultrakjappe diskanten som er ekstremt

ren og nesten usynlig i lydbildet; den

tilfører for det meste naturlig luftighet

og detaljering til grunntonene.

Problemet er å få den til henge

sammen med en like kjapp dynamisk

mellomtone. Ved også å benytte en

større mellomtoneversjon av dette

More magazines by this user
Similar magazines