Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3 3<br />
28<br />
linn Sondek lP12Se:<br />
På «Blood of eden» åpner rommet<br />
og musikken seg helt. Tolver´n har en<br />
presisjon som greier å trekke ut alt<br />
som ligger i rillene, helt uten å lage<br />
et masete hifi-fyrverkeri av det. Det<br />
som presenteres er igjen rytme, klang,<br />
timing, sammenheng, helhet.<br />
Dette gir en innsikt i musikkens<br />
vesen, dens oppbygning og stoffelighet<br />
som ikke mange, om noen, signalkilder<br />
greier. Kanskje er det ikke «imponerende»<br />
ved første lytt. Kanskje finnes<br />
det konkurrenter der ute som er mer<br />
umiddelbare, men måten denne spilleren<br />
presenterer musikken på har en<br />
dypt meningsfyllt selvfølgelighet ved<br />
seg. Det gjør noe med intensiteten i<br />
musikken, dog helt uten å påkalle oppmerksomhet<br />
til seg selv. A gentleman´s<br />
reference:<br />
Kapabel til å banke de fleste, dannelse<br />
nok til ikke å skryte om det.<br />
Hifi-poesi, sier du? Mulig det. Takk,<br />
forresten! En poetisk opplevelse var det<br />
i alle fall.<br />
TiDSREiSE<br />
Tony Levins avgrunnsdype stick-bass<br />
er vanligvis romlete og lukket, men<br />
her er den mer kommuniserende, åpen<br />
og stram. Mer naturlig. Gabriels ofte<br />
anstrengte og såre vokal hadde et større<br />
uttrykksregister. Flere nyanser i stemmen<br />
jeg ikke har vært oppmerksom på<br />
før. Det må store avspillere til for å få<br />
til noe sånt.<br />
Kanskje er det akkurat disse små,<br />
men viktige nyansene vi betaler for. Så<br />
får det være opp til hver enkelt å finne<br />
ut om det kan forsvares.<br />
Så var det tid for en musikalsk<br />
tidsreise. Louis Armstrongs rampete<br />
fulltrøkk- versjon av Louie Primas «I<br />
ain´t got nobody» fra tidlig femtitall.<br />
Lydbildet var enormt, om enn ikke så<br />
altomsluttende og supertredimensjonalt<br />
som jeg opplevde det med nevnte<br />
Basis. Her er tolvern igjen litt mer<br />
nøktern.<br />
Det svingte voldsomt, Satchmo sto<br />
som en påle til høyre i lydbildet, og vi<br />
snakker et nærvær som de aller fleste<br />
ikke vet er mulig via et stereoanlegg.<br />
Alt snakk om hifi-parametere blir<br />
uinteressant. Det er som å åpne en<br />
musikalsk historiebok og være en del<br />
av en session som ble festet til tape for<br />
over femti år siden. Da blir prislapper<br />
smått uvesentlige for en stund.<br />
TORTUR<br />
Jeg leter lettere febrilsk i den medbrakte<br />
platebunken. Miles´»A kind of blue».<br />
Modalt som aldri før. Stort, stoffelig, og<br />
igjen med denne mondene presisjonen.<br />
Aldri har jeg hørt Bill Evans stå tydeligere,<br />
men likevel så vart avtegnet som her.<br />
Rickie Lee Jones fra det bittelitte (det<br />
er en sjutommer!) mesterverket «Girl<br />
at her volcano» fra åttitre. Klassikeren<br />
«Under the boardwalk» har et frydefullt<br />
driv, en dynamikk som nesten får<br />
Knut til å miste kaffekoppen, og en<br />
oppløsning i bassen som er formidabel.<br />
Dette sporet er så hardt gravert at de<br />
fleste pickup-elementer får åndenød og<br />
låter flisete. Akivaen er ikke i nærheten<br />
av å miste grepet om rillene, og kvitterer<br />
med den beste gjengivelsen av dette<br />
tortursporet jeg noen gang har hørt.<br />
Linn har vektlagt spilleglede som parameter<br />
i årevis. Jeg vet hva de mener!<br />
KONKLUSJON<br />
Jeg skal innrømme det. Jeg kom til<br />
denne lytteseansen med etpar fordommer.<br />
Vi snakker om en hyperklassisk<br />
grammofon som har vært i salg siden<br />
tidenes morgen, og som ser akkurat<br />
likedan ut nå som da jeg var i England<br />
som fjortenåring. Den koster en ufattelig<br />
mengde penger og har en «on the<br />
face of it», ganske enkel oppbygning.<br />
Dessuten har den fjærende oppheng!<br />
Den har fått kritikk for mye i årenes<br />
løp. Bassen, mellombassen, prisen, det<br />
nervøse opphenget..<br />
Jeg har ikke hatt en LP 12 i hus siden<br />
åttitallet, så det eneste jeg kan forholde<br />
meg til, er hvordan en topprigget versjon<br />
låter i 2009. Jeg har spist noen<br />
kameler underveis. Dette er nemlig<br />
en grenseløst god platespiller. Jeg sier<br />
«grenseløst» av flere grunner. Den er<br />
akkurat så god, samtidig som jeg tror<br />
Ivor har flere triks i ermet. Du kan<br />
vedde på at det kommer flere oppgraderinger<br />
med tiden! Grensen er nok ikke<br />
nådd enda, kjenner jeg ham rett.<br />
Det finnes spillere som er bedre på<br />
enkeltdisipliner. Som kan varte opp<br />
med enda mer holografi, dypere bass,<br />
mere trøkk i mellombassen eller hva<br />
det nå er alt sammen . Men jeg tror<br />
ikke det finnes mange som kan gi et så<br />
fargerikt, ekte, troverdig, gloriøst bilde<br />
av musikken og alt den innebærer som<br />
Linns irriterende kostbare, men befriende<br />
musikalske LP 12 SE.<br />
Jeg er dypt imponert. 3
Change language