Vitskapsteoretiske stridsmål og ordskiftet om høgare utdanning i ...

problematikk som vedkjem forskarane sine relasjonar til samfunnet, det vil seia det emnet
ein studerer.
Erkjenning og interesse
På Voss avviste Skjervheim også det positivistiske kravet om at all vitskap skulle vera fri for
interesser og verdiar. Her mobiliserte han den tyske filosofen Jürgen Habermas sine nyare
undersøkingar av sambandet mellom erkjenning og interesse. 15 For Habermas er det
erkjenningsinteressene som skil dei tre typar vitskap. Kvar av vitskapane spring ut av ulike
erkjenningsinteresser og skapar difor ulike typar kunnskap eller erkjenning, kunnskap og
erkjenning som spelar ulike rollar i det menneskelege livet. 16
Ei type erkjenning er viktig for den tekniske kontrollen av naturen, denne tilfredstiller ei
teknisk erkjenningsinteresse. Denne typen erkjenning finn me i dei empirisk-analytiske
vitskapane, framfor alt naturvitskapane. Karaktertrekket er at dei søkjer det lovmessige.
Ei anna type erkjenning er viktig for forståinga av mennesket si plassering i kulturelle
tradisjonar. Denne tilfredstiller ei praktisk erkjenningsinteresse. Denne typen erkjenning finn
me i dei historisk-hermeneutiske vitskapar, framfor alt i humaniora. I humaniora søkjer ein
ikkje det lovmessige, men tolkar tekstar.
Ein tredje type erkjenning er viktig for mennesket sitt liv i samfunnet. Denne tilfredstiller ei
frigjerande erkjenningsinteresse. Denne typen erkjenning finn me i dei systematiske
handlingsvitskapar som statsvitskap, økonomi og sosiologi. Desse søkjer det lovmessige som
grunnlag for administrative og tekniske inngrep i samfunnet. Mennesket har ei interesse i
frigjering frå den tvang som ligg i samfunnsmessige lover, og eit behov for å kunna skilja
mellom kva som faktisk er uforanderlege lover for sosial handling, og kva som faktisk berre
er gamle vanar og fastfrosen ideologi. Den frigjerande erkjenningsinteressa dannar grunnlag
for ein kritisk samfunnsvitskap, eit medvitsgjerande arbeid som skal setja mennesket i stand
til å frigjera seg frå det tvangsmessige ved uforanderlege lover, ved innsikt i dei, og ved å
innsjå det falske lovmessige ved dei andre, og endre desse. Den kritiske samfunnsvitskap
driv altså ideologikritikk. .
Med Habermas si påvising av sambandet mellom erkjenning og interesse, stod dei
positivistiske krava om verdifridom i forskinga fram som ei mistyding. Sjølvsagt skal all
vitskap søka mot å lausriva seg frå individuell, subjektiv påverknad i forskinga og streva etter
ein overindividuell objektivitet i erkjenninga. Men erkjenningsinteressa som ligg i botn,
anten den tekniske, den praktiske eller den frigjerande, er kvar for seg berarar av verdiar.
Sanning og objektivitet vert slik fletta saman med erkjenningsinteressa.
15 Tiltredingsførelesinga til Jürgen Habermas i 1965 ved universitetet i Frankfurt am Main, bar namnet
”Erkenntniss und Interesse”. Kort og konsentrert inneheldt denne hans perspektiv på tilhøvet mellom natur-,
human- og samfunnsvitskap. Sidan utdjupa han synspunktet i ei heil bok med same namn i 1968 og det var
denne ferske utgjevinga Skjervheim kunne visa til på seminaret på Voss.
16 Framstillinga av perspektiva til Habermas byggjer på Teknikk og vitenskap som ”ideologi”, i Habermas (1969)
og Kjørup (2003), s. 96 – 103.
12