museumsstrategisk plattform - Nord-Trøndelag fylkeskommune
museumsstrategisk plattform - Nord-Trøndelag fylkeskommune
museumsstrategisk plattform - Nord-Trøndelag fylkeskommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
HUNT har no handsama<br />
tala for vaksne frå 20 år<br />
og oppover og finn stor<br />
geografisk forskjell når det<br />
gjeld det å ta i bruk kulturtilbod<br />
eller sjølv vere aktiv<br />
kulturdeltakar. Dei finn også<br />
forskjellar etter utdanning<br />
og inntekt, kjønn og alder.<br />
HUNT sine data viser at dei<br />
som bur i dei geografiske<br />
sentrale kommunane i fylket<br />
deltek mykje meir i kulturaktivitet<br />
enn dei som bur i<br />
kommunar med meir spreitt<br />
busetnad og mindre sentralt,<br />
noko som også samsvarar<br />
med nasjonale tal<br />
(jf. kap. 2.4). Funna i<br />
HUNT3 gjeld både<br />
kor mange av kommunane<br />
sine innbyggjarar<br />
som deltek og kor<br />
ofte dei deltek. I sentrale<br />
strøk er det fleire kvinner<br />
som går på kunstutstilling,<br />
museum, kino, teater og<br />
konsert. Levangerkvinnene<br />
har t.d. sterkast skår når<br />
det gjeld å gå på kunstutstilling<br />
og museum. Det<br />
Duedtie<br />
Sørsamisk saltflaske.<br />
Kva slags treslag trur<br />
du den er laga av?<br />
same geografiske mønsteret som for kvinner gjentek<br />
seg når det gjeld menn som kulturkonsumentar, men<br />
med generelt lågare deltaking enn kvinner. Menn i kategorien<br />
”utkant” i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> bryr seg imidlertid<br />
tilsynelatande lite om å gå på museum eller teater med<br />
Vikna som eit interessant unnatak. Her er det vert å<br />
merke seg at senter – periferi variasjonar blir forklart<br />
med at tilgjenge styrer deltaking og ulike lokale forskjellar<br />
i forhold til ulike satsingsområde.<br />
Dei sju kommunane i fylket som har konsolidert si<br />
museumsdrift er alle blant dei ti kommunane som<br />
skårar høgast på ”museums/kunstutstillings-” besøk i<br />
HUNT3 undersøkinga. Dette gjeld både for kvinner<br />
og menn.<br />
Her er det samstundes verdt å merke seg at kategorien<br />
”museums/kunstutstillings-” besøk i undersøkinga<br />
truleg må forståast som besøk i eit definert museums/<br />
kunstutstillingslokale. Alle besøk til ”kulturminne på<br />
rot” i musea sitt eige eller formidling utanfor museumsbygningane<br />
har truleg ikkje blitt oppført som<br />
museumsbesøk.<br />
HUNT3-undersøkinga viser at høgt utdanna går meir<br />
på museum og kunstutstillingar enn andre. Dette samsvarar<br />
også med nasjonale tal (jf. kap 2.4.) HUNT3undersøkinga<br />
stadfestar at jo høgare utdanning og<br />
inntekt, jo meir kulturelt aktiv er den enkelte. Det<br />
gjeld både det å nytte seg av kulturtilbod og det å vere<br />
aktiv sjølv. Funna er fyrst og fremst knytt til tradisjonell<br />
”finkultur”. Kyrkjer og bedehus blir brukt av alle grupper<br />
av folket, og når det gjeld å delta i foreiningsliv<br />
synes også sosiale skilje etter utdanning og inntekt å<br />
vere utviska.<br />
Forskarane ved HUNT peikar på at m.a. svenske forskingsfunn<br />
viser at det å gå på kunstutstilling og museum<br />
har ein positiv helseeffekt, og synleggjer at det er viktig<br />
å få fleire til å gå på museum, utstillingar og konsertar<br />
både for at fleire skal få ta del i kulturarven, men også<br />
ut frå helsemessige årsaker.<br />
Fylkesråd for kultur i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> uttalar i ei<br />
pressemelding av 16.10.2009 at det forskingsmessige<br />
funna framover vil danne grunnlag for endå meir målretta<br />
kultursatsing, slik at viktige kulturpolitiske mål om<br />
kulturdeltaking for alle blir oppfylt.<br />
SIDE 13