museumsstrategisk plattform - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Balanse mellom spissing, breidde og samordning
Ulike problemstillingar har vore reist når spørsmålet om vidare konsolidering har komme opp i høyringsrundane
kring den museumsstrategiske plattforma.
I Namdalen er det positive krefter for vidare konsolidering samstundes som fleire kommunar er skeptiske til å
miste det lokale museet som arena for ivaretaking og byggjing av lokal identitet. Kommunane peikar også på
geografiske avstander og økonomiske spørsmål som vanskeleggjer ei konsolidering.
I høyringsuttalane i sørleg del av fylket kjem det fram ei manglande tiltru til Stiklestad Nasjonale Kultursenter
som museumseining for heile den sørlege delen av fylket sin museumsaktivitet. Det kan synast som om Stiklestad
Nasjonale Kultursenter har vanskeleg for å ivareta den faglege og administrative rolla som konsolidert eining
for regionen, samstundes som institusjonen ivaretek formidlingsansvar på nasjonalt plan i rolla som knutepunktsinstitusjon
for Olavsarv og det som høyrer inn i dette omgrepet, m.a. rikssamling og felles europeisk kristent
kulturfellesskap. Dette er ei problemstilling som bør takast opp til vidare diskusjon.
Det vil i vidare konsolideringsarbeid vere viktig å ivareta dei små musea sine viktige rollar knytt til lokal identitet
og kunnskapsarena med ansvar for å bevare og formidle den spesifikt lokale kunnskapen. I Nord­Trøndelag sitt
museumslandskap vil ein også framover ha ei breidde av store og små museum med ulik styrke. Det er likevel viktig
å sjå på alle musea som likeverdige brikker for ivaretaking av regionen si samla historie. Dei frivillige kreftene si
tilknyting til musea og desse si betydning for ivaretaking av regionen si kulturhistorie må her også understrekast.
Synergiar mot andre mål
Musea sine innhald og aktivitet er nær knytt til aktivitet innafor andre samfunnssektorar, slik mellom anna St.meld.
nr 49 (2008-2009) synleggjer eit museums- og kulturminneansvar for i alt 13 ulike departement. I ein regional
samanheng kan ein sjå synerigar mellom føreslåtte strategiske innsatsområde for museumsdrift mot andre regionale
målsetjingar m.a. i Felles Fylkesplan, Regionalt Utviklingsprogram, Reiselivsstrategi for Trøndelag, Plan for
profesjonell kunst og Strategiplan for kulturnæringer.
Kulturbasert næring og kulturnæringar
Ei problemstilling som er blitt reist av kommunane i arbeidet med den museumsstrategiske plattforma er balansegangen
i arbeidet med ”børs og katedral” under overskrifta kulturbasert næring. Det blir frå kommunane peika på
viktigheita av ei god fagleg forankring kor musea baserer seg på kjernen i museet sitt virke meir enn på reiselivet
sine premissar.
Kunstmusea er på veg til å bli konsolidert i lag med dei historiske musea, samstundes som det er blitt større
merksemd på musea som ein arena for kulturnæring. Ei utfordrande forståing av kulturnæring er å gjere museet
til næringsarena for andre kulturaktørar gjennom integrering av nye yrkesgrupper frå kulturfeltet i museet sitt
arbeid med å formidle kultur.
Museum på rot
Det blir frå både kommunar og andre høyringsinstansar etterlyst eit sterkare samarbeid mellom musea og kulturminnevernet
for å ivareta kunnskapsinnhaldet i kulturminne som finnest på sin opphavelege plass. Dei vert også
kalla ”museum på rot” og kan vere kulturminne som er eigd av musea, privatpersonar eller andre.
Økonomiske og administrative konsekvensar
Det har frå enkelte høyringsinstansar blitt etterlyst ein meir offensiv strategi med meir detaljerte og konkrete
innsatsområde utforma i fylkeskommunen sitt museumsstrategiske arbeid. Her er det igjen viktig å vise til ansvarsfordelinga
mellom dei konsoliderte musea som driftseining for store delar av museumsaktiviteten i fylket, og
fylkeskommunen sin rolle som regional utviklingsaktør, tilskotsgivar og bestillar av kulturpolitisk innhald.
Det er ikkje føreslått nye satsingar eller tiltak i den museumsstrategiske plattforma. Arbeidet med oppfølging av
dei strategiske innsatsområda blir ut frå dette føreslått gjennomført i tråd med økonomiplanen sine rammer og
årlege budsjettforslag.
SIDE 47