museumsstrategisk plattform - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Landemerke
Vikingane navigerte
etter sol, stjerner, skyer
og fann landemerke dei
fortalde historiar om for å
finne vegen langs norske- til musea, eller menneske som av
kysten. I dag hadde dei sosioøkonomiske årsaker som utdan-
kanskje fortalt om segla på ning, alder og geografisk bustad ikkje
full riggaren Norveg?
er vand med å nytte seg av museet. Det
kan også vere menneske som ikkje opplever
musea interessante eller tilgjengelege fordi dei ikkje
kjenner koden for deltaking på musea som kulturell og
sosial arena, eller dei som ikkje opplever musea tilgjengelege
ut frå økonomiske årsaker.
Museum blir i sterkare grad enn før tydeleggjort
som eit samfunnsgode. Etter museumsreforma
har dei konsoliderte musea
fått ei jamn auke i sine økonomiske
tilskot frå det offentlege ved stat, fylke
og kommune (jf. kap. 3, fig. 4). Dei
same musea blir betre og betre i stand
til å ivareta rolla dei har fått tildelt
som viktige samfunnsinstitusjonar og
regionale utviklingsaktørar. Ei samfunnspolitisk
utfordring blir difor den
aukande forskjellen mellom museumstilbodet
til innbyggjarane i kommunar som har
valt å stå utanfor i prosessen med konsolidering av
museum, og tilbodet til innbyggjarane i kommunar med
konsoliderte museum. Dette er utfordringar som ikkje
vert kompensert gjennom samarbeidsavtalar mellom
dei konsoliderte musea og små og ubemanna museum
i andre kommunar.
Frå kommunane sin ståstad blir det peika på at gjennom
ny organisering av museumsområdet, har utøv-
SIDE 18
Ei stor samfunnspolitisk
utfordring er dei
aukande forskjellane
i museumstilbodet
mellom kommunane i
fylket.
Museumsstrategisk plattform • Nord-Trøndelag Fylkeskommune
ing av makt kring
museumsutvikling og
museumsinnhald i stor
grad blitt flytta ut frå
kommunestyra. Det blir
frå kommunane si side
framhalde som viktig
å likevel ha musea sitt
innhald, drift og kommunane
sin rolle som
museumspolitisk bestillar
på den politiske
dagsorden i kommunane
framover; dette i
tillegg til kommunane
sitt ansvar som museumseigarar.
Musea er i ferd med å
få ei tydelegare rolle
som samfunnsaktør
med oppgåve å spegle
den pågåande samfunnsdebatten,
og
vekke publikum til debatt og engasjement. Kulturhistorisk
formidling handlar om å gje innblikk i korleis
det har vore å vere menneske gjennom historia. Musea
har ein intensjon om menneskelege møte og dialog på
tvers av tid. Gjennom møte med fortida kan menneske
lettare få ei forståing av eigen identitet og eksistens i
notida. Ein hovudgrunn for musea sin eksistens er den
tolkingspraksis musea skal vere til hjelp med for menneskeleg
eksistens. Gjennom menneske sitt møte med
den kunnskapsbasen musea sit inne med, og gjennom
musa sin tolkingspraksis, kan historia vere til
hjelp for å finne svar på dagsaktuelle problemstillingar.
Det samfunnet musea skal spegle er i
stadig endring, noko som gir musea
utfordring med å vere institusjonar i
dynamisk bevegelse. Museet si rolle er
å spegle dei samfunnspolitiske tema,
gjerne gjennom å ivareta ein kritisk
undersøkjande posisjon, meir enn å
vere reiskap for ein bestemt politikk. Sagt
på ein annan måte er musea si rolle knytt til
samfunnspolitiske tema meir enn styringspolitiske
tema. Museet si rolle er ikkje knytt til det instrumentelle,
men å skape forståing for prosessar. Å vekke publikum
til debatt og samfunnsengasjement kan godt vere i
møte med kontroversielle tema. Til dømes har ungdom
i Nord-Trøndelag utfordra heile det nordtrønderske
samfunnet, inkludert museumsinstitusjonane, til å sette
toleranse på den politiske dags ordenen.