“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd

perspektiv som går helt tilbake til gammeltestamentlig
tid. Liturgien er en
ihukommelse av Jesu Kristi død og
oppstandelse. Døden er Hans selv-ofring til
Gud. Nattverden er en deltagelse i Jesu Kristi
død og en etterlevelse av Ham. I nattverden
gjenkalles og proklameres Jesu Kristi død
inntil han kommer. Nattverden er en feiring
av Kristi oppstandelse og en forsmak av
Hans gjenkomst. Slik sett har Liturgien både
et dennesidig og fremtidig preg.
Den katolske kirke
Når Jesus i nattverdssalen sier: ”Gjør dette til
minne om meg”, skjer det innenfor
rammen av det jødiske påskemåltidet. Ordet
”minne” betyr i den sammenhengen noe helt
spesielt. Når jødene feirer sitt påskemåltid,
gjør de nærværende og aktivt det som en
gang skjedde med deres forfedre da de
forlot Egypt – da de begynte vandringen
fra fangenskapet mot Det lovede land. Det
er ikke snakk om ”å huske” intellektuelt det
som skjedde, men å være en del av det som
skjedde. Det samme skjer i messen. Vi blir en
del av det som skjedde. Messen gir oss den
nødvendige næringen på veien fra vårt
fangenskap til Det lovede land, hvor Gud
venter på oss med alle de helllige.
Evangelisk-luthersk (Den norske kirke)
Gudstjenesten er Kirkens hjerteslag. Der
bekreftes Kirken og verden som Guds
skapning. Der mottar de troende Guds nåde
ved evangeliet og sakramentene. Der
lovsynger Åndens folk Den treenige Gud.
Gudstjenesten er ikke bare et tema blant
andre temaer i den kristne troslære, men
først og fremst det sted hvor troslivet både
springer ut og vender tilbake. Guds nåde er
troens grunn og sentrum. Forkynnelsen av
evangeliet og forvaltningen av
sakramentene, dåp og nattverd, formidler
Guds nåde.
Evangelisk-luthersk (Frikirken)
Vår tjeneste for Gud som omfatter hele livet,
har sitt levende sentrum i den
gudstjeneste som skjer i menighetens
forsamling. I gudstjenesten er Kristus til
stede som den tjenende; han gir seg til oss i
ord og sakrament. Og med villige hjerter får
vi tjene ham som er menighetens Herre. Gud
“Når dere kommer sammen...”
tjener oss (den sakramentale side) og vi får
tjene ham (den sakrifisielle side). Det er Guds
gjerninger for oss som danner grunnlaget
for vår tjeneste for ham. Hans ord kaller fram
vårt svar, hans gave skaper vår hengivelse.
I møte med den hellige Gud står menigheten
fram som det den virkelig er; et hellig folk
som samles for Guds ansikt og vender seg til
Gud i takk, tro og tjeneste.
Den anglikanske kirke
Vår tjeneste overfor Gud er overgitt oss på
i hvert fall to måter: for det første er liturgi
et uttrykk av vår plass i verden, den plassen
som er gitt oss. En sann oppfatning av den
plassen holder oss tilbake fra hovmod og
mismot. Det er vår aktivitet som skapninger.
For det andre er liturgi gitt oss av de hellige
som har gått før oss, og til syvende og sist
av Kristus. Vi har et ansvar for å bevare
denne arven som er overgitt mennesker, og
som heter sann religion.
Metodistkirken
Gudstjenesten er en livets fest og selve livsnerven
i kirkens virke. Det å feire
gudstjeneste er ikke bare én tjeneste blant
andre tjenester, men det er selve grunnlaget
for kirkens eksistens, og det er i
gudstjenesten vi erfarer det fulle innholdet i
trosbekjennelsens ord om de helliges
samfunn. Kjennetegnet på en god
metodistisk gudstjeneste er kombinasjonen
av form/ordning og inderlighet/spontanitet/
frihet.
Baptistsamfunnet
Gudstjenesten er menighetens ukentlige
møtepunkt. Det er et møtepunkt
mellom Gud og menigheten. Gud møter oss
i form av nåde, frelse, trøst og utrustning
til tjeneste. Vi gir han takk og tilbedelse
for det han er og for det han gjør i våre liv.
Samtidig er det et møtepunkt hvor vi møter
hverandre til gjensidig oppmuntring og til
å bygge vennskap. Hele kristenlivet er en
gudstjeneste. Det som vi feirer søndag
morgen, er bare høydepunktet og klimaks
på det som i resten av uken uttrykkes i de
små ting i våre liv.
Misjonsforbundet
Gudstjenesten feires i Misjonsforbundet med
NTSF
10