“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd
“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd
“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
hverandre i det som er av evighet, løfter og<br />
styrker hverandre (Faith & Practice, 2.01).<br />
Hva gjør vi<br />
Andaktsmøtet begynner etter hvert som<br />
noen <strong>kommer</strong> og setter seg ned og går inn<br />
i stillheten. I større møter er de blitt hilst<br />
velkommen med et håndtrykk når de <strong>kommer</strong><br />
inn gjennom døra. I vår tid<br />
sitter deltakerne slik at alle kan se<br />
hverandre, gjerne i en åpen sirkel. Stillheten<br />
er en ramme om det møtet som finner sted<br />
mellom det menneskelige og det<br />
guddommelige.<br />
For noen kan det gi mening å benytte den<br />
gamle kvekerterminologien: å vente på<br />
Åndens ledelse om dette møtet. Vi venter på<br />
nåde, næring og ledelse. Vi venter i stillhet<br />
på å få klarhet om hva som er Guds vei<br />
vi<strong>dere</strong> for oss. Vi kan også motta ord som<br />
skal formidles til de andre i møtet og her er<br />
det hele tiden en spenning mellom det vi<br />
kan oppleve som Åndens ledelse og<br />
hverdagens fornuft.<br />
Et andaktsmøte kan forløpe uten at noe<br />
blir sagt, men ofte blir stillheten brutt fordi<br />
noen kjenner at det er rett å si noe. Noen<br />
ganger kan flere gi uttrykk for et budskap<br />
som har berøringspunkter slik at et tema blir<br />
utdypet. Man frarådes å komme med ferdig<br />
utarbeidet budskap, men alle oppfordres<br />
til å komme “med hjerte og sinn beredt.<strong>”</strong> 14<br />
Opplevelsen av fellesskap med de som er til<br />
stede er viktig, og vi oppfordres til å prøve<br />
ledelsen i fellesskapet. Andaktsmøtet varer<br />
en time og avsluttes med at deltakerne gir<br />
hverandre et håndtrykk eller tar håndfatning.<br />
Så går vi ut i tjeneste.<br />
Når foreldre har med et spedbarn i<br />
andakten for første gang, opplever alle som<br />
er til stede en spesiell høytidsstund. Barnet<br />
blir holdt i Lyset både i stillheten, ved uttalte<br />
bønner, vitnesbyrd og skriftlesing og ønskes<br />
slik velkommen i fellesskapet. Når det ellers<br />
er barn til stede, deltar de i andakten, oftest<br />
i begynnelsen eller mot slutten av møtet.<br />
Etterpå eller i forkant arrangeres det egne<br />
aktiviteter for dem.<br />
<strong>“Når</strong> <strong>dere</strong> <strong>kommer</strong> <strong>sammen</strong>...<strong>”</strong><br />
_______________________________________________<br />
“<br />
14. Meget gammelt uttrykk i stadig bruk. Jf. <strong>Råd</strong> &<br />
Spørsmål, nr. 8<br />
Prøv å bli stille og rolig i ditt eget sinn, fri<br />
fra dine egne tanker, og du vil føle livets<br />
guddommelige kilde i deg vende ditt sinn<br />
mot Herren Gud. Og da vil du få del i hans<br />
styrke og den livgivende kraften som kan<br />
stille enhver vind og storm som blåser mot<br />
deg. Det er den som former oss til tålmodighet,<br />
til uskyld, til sindighet, til stillhet,<br />
til utholdenhet, til ro, opp til Gud og Hans<br />
kraft. (George Fox, 1658)<br />
“<br />
I andakten har vi hverandre på høyre og<br />
venstre side, foran og bak, men det Evige<br />
Nærværet er over alt og under alt. Andakten<br />
består ikke i at vi oppnår en mental<br />
tilstand av konsentrert isolasjon fra<br />
våre medmennesker. Men i dypet av den<br />
felles andakten er det som om vi erfarer<br />
at våre enkelte liv skulle være ett felles<br />
liv, i hvilket vi lever, beveger oss og er til.<br />
(Thomas R. Kelly, 1938)<br />
“<br />
En usikker, ny kveker fikk plutselig en<br />
tanke og noen ord for seg under andakten.<br />
Men hun anså seg for å være alt for ung og<br />
uerfaren til at hun skulle ha fått noe budskap<br />
å formidle. Hun skjøv tanken fra seg,<br />
men den kom stadig igjen og hun dirret av<br />
uro.<br />
Plutselig var det en eldre Venn som reiste<br />
seg og sa fram akkurat det som hun hadde<br />
sittet og strevd med. Roen kunne senke seg<br />
og hun pustet lettet. Mens de drakk kaffe<br />
etter andakten, kom den eldre Vennen bort<br />
til henne og sa: “Neste gang får du si det<br />
selv.<strong>”</strong> (Trad.)<br />
NTSF<br />
60