26.07.2013 Views

“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd

“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd

“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

hverandre i det som er av evighet, løfter og<br />

styrker hverandre (Faith & Practice, 2.01).<br />

Hva gjør vi<br />

Andaktsmøtet begynner etter hvert som<br />

noen <strong>kommer</strong> og setter seg ned og går inn<br />

i stillheten. I større møter er de blitt hilst<br />

velkommen med et håndtrykk når de <strong>kommer</strong><br />

inn gjennom døra. I vår tid<br />

sitter deltakerne slik at alle kan se<br />

hverandre, gjerne i en åpen sirkel. Stillheten<br />

er en ramme om det møtet som finner sted<br />

mellom det menneskelige og det<br />

guddommelige.<br />

For noen kan det gi mening å benytte den<br />

gamle kvekerterminologien: å vente på<br />

Åndens ledelse om dette møtet. Vi venter på<br />

nåde, næring og ledelse. Vi venter i stillhet<br />

på å få klarhet om hva som er Guds vei<br />

vi<strong>dere</strong> for oss. Vi kan også motta ord som<br />

skal formidles til de andre i møtet og her er<br />

det hele tiden en spenning mellom det vi<br />

kan oppleve som Åndens ledelse og<br />

hverdagens fornuft.<br />

Et andaktsmøte kan forløpe uten at noe<br />

blir sagt, men ofte blir stillheten brutt fordi<br />

noen kjenner at det er rett å si noe. Noen<br />

ganger kan flere gi uttrykk for et budskap<br />

som har berøringspunkter slik at et tema blir<br />

utdypet. Man frarådes å komme med ferdig<br />

utarbeidet budskap, men alle oppfordres<br />

til å komme “med hjerte og sinn beredt.<strong>”</strong> 14<br />

Opplevelsen av fellesskap med de som er til<br />

stede er viktig, og vi oppfordres til å prøve<br />

ledelsen i fellesskapet. Andaktsmøtet varer<br />

en time og avsluttes med at deltakerne gir<br />

hverandre et håndtrykk eller tar håndfatning.<br />

Så går vi ut i tjeneste.<br />

Når foreldre har med et spedbarn i<br />

andakten for første gang, opplever alle som<br />

er til stede en spesiell høytidsstund. Barnet<br />

blir holdt i Lyset både i stillheten, ved uttalte<br />

bønner, vitnesbyrd og skriftlesing og ønskes<br />

slik velkommen i fellesskapet. Når det ellers<br />

er barn til stede, deltar de i andakten, oftest<br />

i begynnelsen eller mot slutten av møtet.<br />

Etterpå eller i forkant arrangeres det egne<br />

aktiviteter for dem.<br />

<strong>“Når</strong> <strong>dere</strong> <strong>kommer</strong> <strong>sammen</strong>...<strong>”</strong><br />

_______________________________________________<br />

“<br />

14. Meget gammelt uttrykk i stadig bruk. Jf. <strong>Råd</strong> &<br />

Spørsmål, nr. 8<br />

Prøv å bli stille og rolig i ditt eget sinn, fri<br />

fra dine egne tanker, og du vil føle livets<br />

guddommelige kilde i deg vende ditt sinn<br />

mot Herren Gud. Og da vil du få del i hans<br />

styrke og den livgivende kraften som kan<br />

stille enhver vind og storm som blåser mot<br />

deg. Det er den som former oss til tålmodighet,<br />

til uskyld, til sindighet, til stillhet,<br />

til utholdenhet, til ro, opp til Gud og Hans<br />

kraft. (George Fox, 1658)<br />

“<br />

I andakten har vi hverandre på høyre og<br />

venstre side, foran og bak, men det Evige<br />

Nærværet er over alt og under alt. Andakten<br />

består ikke i at vi oppnår en mental<br />

tilstand av konsentrert isolasjon fra<br />

våre medmennesker. Men i dypet av den<br />

felles andakten er det som om vi erfarer<br />

at våre enkelte liv skulle være ett felles<br />

liv, i hvilket vi lever, beveger oss og er til.<br />

(Thomas R. Kelly, 1938)<br />

“<br />

En usikker, ny kveker fikk plutselig en<br />

tanke og noen ord for seg under andakten.<br />

Men hun anså seg for å være alt for ung og<br />

uerfaren til at hun skulle ha fått noe budskap<br />

å formidle. Hun skjøv tanken fra seg,<br />

men den kom stadig igjen og hun dirret av<br />

uro.<br />

Plutselig var det en eldre Venn som reiste<br />

seg og sa fram akkurat det som hun hadde<br />

sittet og strevd med. Roen kunne senke seg<br />

og hun pustet lettet. Mens de drakk kaffe<br />

etter andakten, kom den eldre Vennen bort<br />

til henne og sa: “Neste gang får du si det<br />

selv.<strong>”</strong> (Trad.)<br />

NTSF<br />

60

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!