“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd

tilgivelse og oppmuntring på livsveien.
Et nådens bord blir dekket for mennesker
som trenger oppreisning og ny start.
Resultatet av dette er at vi sendes ut i verden
med fornyet kjærlighet til Gud, menneskene
og hele skaperverket. Kristne lever sitt liv i
veksling mellom ”samling” og ”sendelse”.
Guds kjærlighet og vår takknemlighet
Menighetens gudstjeneste kan beskrives ut
fra to retninger: Guds kjærlighetshandling
og vår takknemlighetshandling. Gud taler
til oss i ord og handling, og ved den hellige
ånd får vi ta imot og svare ham iovergivelse,
bønn og bekjennelse, lovsang og ofring av
gaver.
En del av Guds kjærlighetshandling er å
muliggjøre fellesskapet mellom Gud og
menneskene. I ”samfunnet” (= koinonia/
communio) formidler Gud Fader, Sønn og
Hellig Ånd frelse, nåde, tilgivelse,
oppreisning og fred.
Ved Kristi død og oppstandelse og i Den
hellige ånds kraft, trer kristne inn i fellesskap
med Gud og med hverandre gjennom
Treenighetens liv og kjærlighet: ”Det som
vi har sett og hørt, forkynner vi også for
dere, for at dere skal ha samfunn med oss,
vi som har samfunn med Faderen og hans
Sønn Jesus Kristus” (1 Joh 1,3 – NO 1978/85).
Evangeliet, det glade budskap, er å tilby alle
mennesker Guds frie gave, å bli født inn til
livet i fellesskap med Gud og andre
mennesker i kirken (1 Tim 2,4; 2 Pet 2,9).
Paulus skriver om de troendes forhold til
sin Herre som en tilværelse ”i Kristus” (2 Kor
5,17) og om Kristi nærvær i den troende ved
at Den hellige ånd ”bor” der (Rom 8,9). 5
Med et slikt overordnet perspektiv blir
menighetens hovedsamling sted for
fellesskapets tro, tilbedelse og tjeneste.
Her ”utøver” de troende i fellesskap det de
er kalt til som Guds folk, og settes i stand
til hverdagens gudstjeneste der den enkelte
er satt, i hjem og familie, samfunnsliv,
yrkesliv og fritid. Korset tydeliggjør sammenhengen
mellom den åndelige og sosiale
dimensjonen: oppover, nedover, innover og
utover.
“Når dere kommer sammen...”
Jesus og gudstjenesten
Jesus var jøde. Han var til stede i tempelet
og deltok også i synagogegudstjenesten.
Tempelet og offerkulten har sin fullendelse
i Jesus Kristus. Jesus er det fullbrakte offer.
Han er øverstepresten og det nye tempelet.
Det er i Jesus Kristus de troende blir et hellig
presteskap. I teksten under presenteres Jesus
som frelser og frigjører, lærer og tjener, og
som gudstjenestens sentrale
orienteringspunkt:
“I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til
Galilea, og ryktet om ham spredte seg over
hele området. Han underviste i synagogene
og fikk lovord av alle. Han kom også til
Nasaret, hvor han var vokst opp, og på
sabbaten gikk han inn i synagogen som han
pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de
ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen
og fant stedet der det står skrevet:
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap
for fattige.
Han har sendt meg
for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år
fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til
synagogetjeneren og satte seg. Alle i
synagogen stirret spent på ham. Han
begynte da med å si: ”I dag er dette
skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på”
(Luk 4,14-21).
Ved Jesus er noe nytt kommet til. Ordet som
var hos Gud – og som er Gud – er nå
kommet nær (jf. Joh 1,1-18). Gud er blitt
menneske i Jesus Kristus.
Etter sin død og oppstandelse viser Jesus
seg for noen disipler som er på vei til
Emmaus. De er bedrøvet og forvirret der de
går og samtaler om det som har hendt.
De kjenner ikke igjen Jesus, men inviterer
_______________________________________________
5. Norges Kristne Råds Skriftserie - nr15, 2009, s.43.
NTSF
6