“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd

“Når dere kommer sammen...”
Gudstjenesten i Den norske
kirke
Hva er gudstjenesten?
Gudstjenesten er Kirkens hjerteslag. Der
bekreftes Kirken og verden som Guds
skapning. Der mottar de troende Guds
nåde ved evangeliet og sakramentene. Der
lovsynger Åndens folk Den treenige Gud.
Gudstjenesten er ikke bare et tema blant
andre temaer i den kristne troslære, men
først og fremst det sted hvor troslivet både
springer ut og vender tilbake. Guds nåde
er troens grunn og sentrum. Forkynnelsen
av Ordet og forvaltningen av sakramentene
(dåp og nattverd) formidler Guds nåde, og
kalles nådemidler. Den lutherske bekjennelse
gir derfor en nådemiddelorientert definisjon
av Kirken: «Kirken er forsamlingen av de
hellige, der evangeliet blir forkynt rent og
sakramentene blir forvaltet rett» (Confessio
Augustana art. 7).
Den forordnede gudstjenesten på søndager
og helligdager kalles hovedgudstjenesten.
Den er ikke menighetens eneste møteform,
men den står likevel i en særstilling.
Hovedgudstjenesten er hele menighetens
gudstjeneste, der alle, små og store, bidrar
på hver sin måte til å feire Kristi
oppstandelse. Fordi den foregår lokalt, vil
den ha lokal karakter. Samtidig feires den
kristne gudstjeneste over hele verden, og
den har slik en universell karakter.
Hvordan foregår gudstjenesten?
Det finnes flere typer hovedgudstjeneste i
Den norske kirke som i tråd med
tradisjonen feires søndag formiddag.
Innenfor disse finnes også en rekke
variasjonsmuligheter når det gjelder
liturgiske ledd. Men i hovedsak er gudstjenesten
bygd opp rundt forvaltningen av
nådemidlene og har en fast grunnstruktur.
Når det feires nattverd, og gudstjenesten
derfor er en messe, kalles
hovedgudstjenesten tradisjonelt høymesse.
NTSF
Konfirmasjonsgudstjeneste i Bragernes kirke. Foto: Sveinung Bråthen/Den norske kirke
Som luthersk kirke har Den norske kirke bevart den overleverte,
felleskirkelige gudstjenesteordningen. Samtidig har det i luthersk tradisjon
vært viktig å alltid prøve liturgien mot evangeliet. Det gir rom for
endringer og forskjeller i form. Den norske kirkes gudstjeneste befinner seg
i denne spenningen mellom kontinuitet og fornyelse.
26