“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd

Hvem leder og deltar i gudstjenesten?
Prestens oppgave er primært å lese nådehilsen,
lese evangeliet, preke, lede forbønn,
forvalte nattverdens sakrament og lyse
velsignelsen. Øvrige hendelser i gudstjenesten
utøves og ledes gjerne av diakon, kateket,
kantor eller lekfolk. Menigheten for øvrig
deltar ved salmesang, trosbekjennelse,
veksellesninger, kollektive tilsvar og ved å
motta nattverden. Ved dåp deltar
familiemedlemmer og faddere, gjerne også
i prosesjon og med tekstlesing. Det er også
mulig å bruke solister og kor i gudstjenesten.
Menigheten er også delaktig i organisering
av gudstjenesteliv og å velge ordning for
hovedgudstjeneste. Dette gir rom for
stedegengjøring og lokale variasjoner.
Andre gudstjenesteformer:
Det finnes andre former for hovedgudstjeneste
enn høymessen, for eksempel dåpsgudstjeneste,
konfirmasjonsgudstjeneste og
familiegudstjeneste. I tillegg er det liturgier
knyttet til kirkelige handlinger, slik som
bryllup og gravferd. Menigheten har også
mulighet til å feire andre typer
gudstjenester til andre tider enn søndag
formiddag, slik som korte gudstjenester med
nattverd, ungdomsgudstjenester, lysmesser
og andre gudstjenestelige samlinger. Her er
det stor variasjonsmulighet i liturgier, bruk
av musikk, symboler og handlinger.
Gudstjenestens hvorfor
I lutherdommen er rettferdiggjørelseslæren
sentral. Som det står skrevet hos Paulus: «Av
nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres
eget verk, men Guds gave» (Ef 2, 8). Fordi
“Når dere kommer sammen...”
frelsen er Guds verk alene, kan verken nåde
eller tro forstås som menneskelige kvaliteter.
Nåde er Guds frelsende gjerning, og tro
er den tillitsfulle mottakelsen av denne
gjerningen. Forvaltningen av nådemidlene er
dermed helt sentrale i lutherdommen, da det
er der Gud ved Den hellige ånd formidler sin
frelsende nåde og bevirker troen.
I bekjennelsen står det: «For at vi skal
komme til denne tro, er det innstiftet en
tjeneste med å forkynne evangeliet og
meddele sakramentene. For ved Ordet og
sakramentene som midler, blir Den hellige
ånd gitt, han som virker troen, hvor og når
Gud vil» (CA 5).
Gudstjeneste er primært å motta Guds nåde.
Men nettopp derfor er gudstjeneste også
å takke. Dette dobbelte perspektivet ligger
allerede i uttrykket ‘gudstjeneste’: Guds
tjeneste for oss, og vår tjeneste for Gud. De
troende står fremfor Gud som et kongelig
presteskap (1 Pet 2,9) med bønn og takk.
I den lutherske tradisjon kommer dette til
uttrykk i den liturgiske sangen og også i
den folkelige salmesangen, som helt siden
reformasjonstiden har vært en viktig del av
messefeiringen. Dypest sett er dette
takksigelsesmotivet det grunnleggende
perspektivet på alle ledd i messen:
syndsbekjennelsen, forbønnen, takkofferet,
nattverdsmåltidet – og dypest sett også
det kristne livet i sin alminnelighet. I lys av
Guds nåde er hele det kristne liv en gudstjenestelig
takksigelse. Derfor er sendelsen
en integrert del av gudstjenesten. Vi kalles
til å bringe til verden den kjærlighet vi har
mottatt fra Gud.
NTSF
28