“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd

61 NTSF
“Når dere kommer sammen...”
“
Etter møtet kan det være samtale,
kunngjøringer, så deler vi kaffe, te og noe å
spise. Kvekerne innbyr til slike andakter noen
steder i Norge (www.kveker.org).
Hvorfor gjør vi det slik
Den engelske kirkehistorikeren Linda Woodhead
og den tyske teologen Dorothee Söelle
mener at kvekerne kan ses på som en av få
vellykkede organisasjonsdannelser innenfor
mystikk-kristendommen. For 350 år siden
dannet rundt 60 000 tilhengere av Det indre
lys stille andaktsgrupper.
George Fox var selv en søker som var
kommet i krise i forhold til kirkens
dogmatiske forkynnelse og praksis. I 1648,
det året han fylte 24 år, fikk han en
opplevelse av Guds nærvær. Fra dette
øyeblikk hadde han fått et budskap han
kunne dele med mennesker han møtte: Gud
taler direkte til den enkelte. Dette nærværet
beskriver han som Ånden i mennesket, den
indre Kristus, Kristi lys i sjelen, Det indre lys
eller frøet.
Fox klarte å samle medlemmer fra flere av
de ulike søkende grupperingene i sin samtid
og det var disse som ble de første kvekerne.
Kvekersamfunnet hadde, og har fremdeles,
en flat, ikke-hierarkisk struktur, som kan
betraktes som kongresjonalisitisk.
All sann forkynnelse springer ut av
erfaringens virkelighet og gjør bruk av
våre gaver, både hjertets og hjernens, for
å komme til uttrykk. Men forkynnelsen er
ikke stedet for intellektuelle øvelser.
Budskapet kommer gjennom oss, ikke fra
oss. Selv om det er vi som tolker Ånden, er
det Ånden som leder oss til det vi skal si.
Ånden vil avklare hvilke erfaringer som er
relevante og vil tale til Møtets behov.
Hvis du må vurdere om det er rett å tale,
kan du anta at det ikke er det. Hvis ordene
er viktige, vil Møtet finne dem uansett.(Fra
konferansen: Exploring the fundamental
elements of quakerism, 1968).
De hadde sin identitet i kristendommen,
men hadde sine bestemte oppfatninger om
hva som var essensen i det Kristus lærte.
De hevdet at Kristus selv var kommet for å
lære dem alt som var nødvendig, og at Han
var oppstått i hjertene til hver og en av dem
som vender seg mot Lyset. 15 Dette kunne
bare skje hvis menneskene kunne bli helt
stille i sine egne tanker.
Fox satte i system tanker som hadde virket
i Vest-Europa helt fra reformasjonstidens
begynnelse. Særlig viktig var det å knytte
forbindelsen mellom Gud og mennesker
med et personlig gudsforhold. Dette var
tanker og ideer som også hadde vært
levende i gruppene som oppsto rundt
Eckhardt og Tauler. Noen kvekerteologer har
regnet disse som sine åndsfrender (Lapin,
1999, s. 15). Fox så seg som en gjenoppliver
av den opprinnelige kristendommen, og
det var Den hellige ånd, ikke skriftene, som
skulle lære og overbevise.
Uten dogmer
Kvekere står i dag for en kristen religion uten
dogmer, kirkebygninger og betalt presteskap.
I den stille andakten er alle “prester.”
For oss er hele livet et sakrament. De
sakramentene som andre kirker feirer med
ytre ritualer og elementer, feires av kvekerne
som en indre erfaring. Felles måltider er en
viktig del av fellesskapet. Dåp med vann er
ikke viktig, men en personlig overgivelse til
Guds vilje bør være en livsholdning.
Holdningen til dogmatiske spørsmål som
treenigheten er uvesentlig for de fleste
kvekere. Mange erfarer både skaperen,
frelseren og trøsteren og så videre, men de
ønsker ikke å delta i det George Fox kalte: “å
lage… et bilde av den ufattelige Gud, for på
_______________________________________________
15. Flere spiritualistiske og individualistiske retninger med
røtter i den radikale delen av reformasjonen delte et
slikt syn. Mange så for seg at de sto på terskelen til det
tusenårige fredsrikets tidsalder hvor fred og kjærlighet
skulle erstatte ytre former for religion. Noen trakk seg
tilbake fra kirkene og sluttet seg sammen i grupper
for å vente i stillhet og bønn på kristen fornyelse. Andre
så fremover og mente at de nå levde i den nye tidsalder
hvor Kristus allerede hadde kommet tilbake i den
enkelte.